Dette provoserer meg, min bank - som skal ivareta mine interesser (joda jeg vet fra Luksusfellen at den omsorgen kan være litt varierende) sender meg tonnevis med reklame for kredittkort. Jeg er også disponent på min fars konto, som er 77 år - og sønnene på 15 og 16. Det verste er at det sendes reklame til de også. Han på 17 varsles at han snart er klar for studentkonto, så fort han er 18 , og da får kredittkort med i pakken. Min far på 77 tilbys kredittkort i hue og ræva, akkurat som de tror at han er en eldre herre so, trenger 50 000 til å slå seg løs hos Ralph Lauren eller noe. (påstand, ikke viten.... ) 

Jeg får slike eposter også. Jeg blir like gær'n hver gang. Velg mellom 5 - 50 000 i kreditt og inntil 45 dagers rentefritt. Hvorfor er banken, som skal oppfordre oss til å spare, beholde vettet og ikke overforbruke - ved å nekte oss bil/huslån som er over ørene våre - på ene siden.... tilby oss kreditt til langt over lua, på andre? Banker og kredittselskapet er prisgitt de opplysningene du gir dem, ved søk av kredittlån. Dvs de har ingen kontroll på hva du måtte ha fra før, så lenge du ikke søker i den banken, du har alt fra før. 

Du kan ta opp 15 kredittkort (så mange tilbydere fant jeg via google nå) og få innvilget alle, så sant du er kredittverdig. Hva gjør dette med samfunnet vårt? Hvorfor er det blitt slik at det å havne på Luksusfellen, ikke er "unormalt" lenger? Hvorfor oppfordres det nesten til at folk skal gå en major økonomisk smell? Puss opp huset på kreditt, kjøpe sko på kreditt, handle kattemat på kredittkortet, kjøpe sofa med 9 mnd betalingsutsettelse - hvorfor er det ikke litt ære igjen av å eie sine egne ting? I min fars generasjon, er det utenkelig å kjøpe en seng på 9 mnd betalingsutsettelse - man sparer og bruker. 

Er vi blitt for sorgløse? De som virkelig sitter i det økonomiske klisteret, vil kunne fortelle skjødelsløse kredittkortinnhavere, hva virkelig kreditt er. Ikke komme seg inn på leiemarkedet, fordi det er mer normalt å bruke firma - som tar kredittsjekk. Renter som er så høye at man ikke klarer å ta regnestykket i hodet. Ikke kunne ha et mobilabonnement fordi man ikke er kredittverdig, forklar poden at man ikke kan ha internett eller tv. Ikke eie noe, ikke forsikre noe +++ når man viser velvilje eller starter opp litt betaling etter evne - konsekvensene er ganske så triste? 

Jeg kan godt forstå at folk som virkelig havner i klistret, gir opp. Menneskene som sitter i telefonmottakene, oppfører seg til tider, som at de var deres egne lommepenger de krever inn. Aggresive og sure, ikke alle - men noen, og de noen - kan være manges årsak, til at posten ligger uåpent i en skuff. 

Hvor skal unge og uvitende få vite om baksiden av kredittkortmedaljen? Hvorfor skal vi ha "røyking dreper" på sigarettpakkene, når vi ikke trenger "kan slå deg konkurs" på kredittkort reklamen? Koster ikke gjeldslavene staten en god del penger? På lik linje som helseskadene til røykere? Vi regulerer alkohol og røyk, hvorfor ikke regulere kredittkorttilgang også? Hvorfor advares det ikke, når man ser ungdommer helt ned i 19/20 års alderen - rekker å opparbeide seg gjeld opp i flere hundre tusen kroner? 

Man sier ofte, les det med liten skrift i kontrakten - men i dette tilfellet, så er det ingen liten skrift, som forteller hva konsekvensene er...

#økonomi #shopping #kreditt #bank #barn #foreldre #mamma #Mammablogg #mammaliv #hverdag #kort