Fullpris er snart et skjellsord - som man skal passe seg for å bruke i positiv omtale. Det er akkurat som at priser uten en svart strek over seg, med en ny rød farget pris under - er like skremmende som "the dark side". For noen kan man sidestille ordet fullpris med Voldemort = begge er "unevnelige". Black friday sale, mid season sale, påskesalg, høstsalg, julesalg, romjulsalg, Januarsalg, Jubileumsalg - hver måned salg, hver ukedag salg, enhver anledning til et salg - salg,  vi feirer at vi alltid har salg - salg... 

I dag når jeg satt å surfet, fikk jeg opp en ting i FBfeeden min: Er det noen som kjører ny presidentsalg? Jeg fikk lyst å skrive en kommentar, men klok av skade i FB kommentarfelt - tar jeg det heller i bloggen :) Vi er så vant til salg, at vi snart ikke handler på fullpris. Varer, som butikker/forhandlere tar inn til fullpris, blir solgt til en kalkyle - de umulig kan tjene penger på, i det lange løp. Men hva gjør det generelt med handelstanden? Verstingene er i manges mening nettbutikker. Nettbutikker som ikke har kjennskap til ordene driftskostnader, leieutgifter og eksterne lønnskostnader. Med lageret i egen kjeller, er det ikke vanskelig å forstå at den delen av inntekten som butikker med fysisk utsalgssted, er avhengig av - ikke er "nødvendig". Men er nettbutikken verst, eller kunden? 

Den økende trenden med å kjøpe på nett, har utviklet seg over lengre tid. Flere og flere butikker med lokaler, åpner også for nettsalg, og til tider er dette med å lager en balanse i inntekten for mange. MEN! Hva skjer egentlig, når kunden er mer trofast til salget enn butikken? Er det slik at man MÅ kjøre salg, for å beholde kundemassen sin, og service og utvalg ikke lenger teller? Er det slik at kunden tar til takke med nest beste alternativ, bare det koster litt mindre? Dessverre begynner denne trenden å se slik ut. 

Forhandlere/butikker som utkonkurrer hverandre med salg og fristende tilbud. Den evige kampen om billigst varer og raskest mulig frakt. Er vi kunder så lite pålitelige for handelsstanden? Før sa man ofte at når kvinner så bokstavene S A L G, satt sammen til ordet salg - skjedde det noe i hjernen. Man går bananas, og under påskuddet "det var såååååå billig", ofte med stemmeleie en fistel for høyt (slik at man egentlig avslører at man har gjort noe galt) og ender opp med å bruke mer penger enn man hadde tenkt. Kunden igjen, er ofte smertelig klar over - at salgene er for å trekke kunder. Ved å ha salg, legger ofte kunden litt ekstra på fullpris i handlekurven, og dermed jevner salget seg. 

Men gjør vi det? 

Med en kamp om salget. og attraktive varer og utvalg - og for å toppe hele iskremen, legger man på gratis frakt....  hvor mye stemmer den teorien lenger? Man kan teknisk fylle opp en handlekurv og få alt man vil på salg - for så å klikke seg til neste, og få det man ønsket seg fra forrige butikk, billigere. 

Jeg skal innrømme at jeg handler mye på salg selv. Men samtidig handler jeg, det jeg trenger (og ikke trenger) på fullpris. Jeg har ikke tid, eller rom (mest fordi jeg ikke evner å være ute i god tid) til å vente på at ting kommer på salg eller saumfare prisjaktsider. Men, jeg kommer ofte hjem med mer enn planen, pga salg. Som en lett vimsete, påvirkelig og lett avsporbar personlighet, er det jo lett å la seg lokke av tilbudene ved kassen. Eller når man egentlig burde skrive eller lese korrektur, snodig nok forville seg ut på nettet. 

Men tenker du noengang over... all denne salgshandlingen. Bidrar vi til økt positiv handel, eller økt tapt fortjeneste for butikkene?