Kofferten er nesten ferdigpakket, og passet ligger klar. For første gang (utenom Instagram) skal jeg dele med dere, hva som skjer de neste dagene. De som kjenner meg godt, vet at jeg er adoptert og 50% koreansk.

Nå har det seg slik at tilfeldigheter tar meg plutselig tilbake til landet, jeg forlot for 36 år siden. Jeg har aldri hatt behov, savn eller lengsel etter å se fødelandet mitt. Alle fakta om opphav +++ fulgte meg som baby, og jeg elsker pappaen min over alt på jord - noe som har vært med på å lage rammer, og tilhørighet som norsk.

Så nå.... plutselig får jeg muligheten til å se, lære og vite mer om mitt fødeland. Hva er mest spennende? Hva er mest skremmende? En liten periode blir jeg guidet og skal besøke bistandsprosjekter i Seoul. De neste dagene, skal jeg klare meg selv.

Et fremmed språk, fremmed kultur og kanskje fremmed utseende som 50% koreansk. Om få timer starter en reise og eg eventyr som kanskje vil gjøre mer inntrykk enn jeg klarer å forestille meg.

Mange lurer nok på om jeg vil oppsøke biologisk familie. Nei det vil jeg ikke. Jeg har min familie her, her i Norge. Min biologiske familie har bidratt til at jeg har fått det gode livet jeg har, og det er jeg takknemlig for. Men om jeg er spent? Det kan du være sikker på! ❤

Jeg er usikker på hvor mye jeg får oppdatert bloggen underveis, Instagram med. Men har du Snapchat, vil jeg forsøke å ta dere med til andre siden av kloden (nesten) og se hvordan opplevelsen blir... 💛 Vil du være med på reisen?

Snapchat : mediakaos