I forrige måned, fikk jeg oppleve noe av det sterkeste - utenom Nicaragua og Plan, som jeg har opplevd i mitt liv. Det å se, og være på grensen til Nord-Korea. Følelsen av å gå i kmlang, trang menneskelagd tunnel - som nordkoreanere har grav ut, i hensikt om å okkupere Seoul/sør. Opplevelsen av å se, og høre om det evige håpet de har - om gjenforenelse. Det er sterkt...
Om Frihetens klokke noengang vil bli ringt i, av sør og nord sammen - er vel pr i dag, ganske tvilsomt. Men håpet er der, og det er sterkt. At det allerde er en mnd siden jeg stod her, er ufattelig. Det føles mye lenger siden enn 1 måned. Av og til tar jeg meg i å undre, kommer jeg noengang til å reise tilbake? Da jeg reiste derfra, var svaret bestemt nei....... :)
3 Kommentarer
EtVennligPuff
11.04.2017 kl. 23:33Og det er noen sterke minner du har med deg, vil jeg tro. Uansett om du reiser tilbake, eller ikke, så har du vært der, opplevd og minnene er lagret for alltid.
Ønsker deg en fin påskeferie Tone Irèn! <3 Klem
Kristin
12.04.2017 kl. 17:20mediakaos
13.04.2017 kl. 12:30Skriv en ny kommentar