hits

Jula varer helt til påske...

  • 08.01.2018 kl. 10:56

Er det noen som hevder. Her i Manchester, foran Town Hall tar de teorien helt ut. Den største nissen, jeg noengang har sett - inviterer turister velkommen til byen. Town hall er under renovering, og stenges for publikum i disse dager. Og ting tar tid... nissen holder nemlig dørene stengt over 4 år fremover ! 

Manchester er et lite mekka (som mange andre steder også i UK) for sy og strikkeglade. Masse butikker, utsalg, fabrikker +++ i området, gjør at å ha denne hobbyen - er en liten drøm. Fint at jeg ikke har så mye plass i leiligheten... :p 

Jeg har fått litt spørsmål på bl.a snap, om det er vanskelig å holde diett på reise. Spesielt her, siden engelsk frokost, lunsj og middag består av mye bønner og chips. Men, de er også flinke på andre ting. Det å få ekstra salat eller grønt til middagen, istedenfor poteter er aldri noe problem. Og GODE salatbarer er det mange av, og prisene hyggelige. 

Det er mange koselige områder for shopping her. Mange ser jeg går rett til Arndale nesten som hjemme - hehe.. men ikke en by, men er svært shoppingsenter midt i byen. Senteret er i midten av mange koselige shoppinggater, noe jeg foretrekker. Markens Street, Exchange Street, High Street, osv osv... inneholder masse kjente, fine merkebutikker. Vil du ha mer kunsteriske., frittstående butikker,  er The Northen Quarter noe for deg. Her finner du også bl.a strikkebutikker. 

I TNQ er det til og med både hunde og kattekafeer. Og det er ikke rent lite luksus for dyrene på disse stedene :p Og som du ser under her, har de noe for alle..... 

I helgen har det vært besøk her, og det resulterer i god mat og drikke. Gino på Exchange street er et superkoselig sted som serverer italienske retter, utrolig godt kjøkken og gode drikker. 

Men nå er det mandag, og jeg sitter i øyeblikket og sniker meg til å en liten bloggpause - innimellom jobbing. Jeg håper du har en fin dag, og nå.... gleder jeg meg til å returnere til Norge og være med på syhelg! Det er fortsatt ledige plasser, om du har lyst å bli med! Se HER

 

Gutt eller jente?

  • 07.11.2017 kl. 08:46

Det er spørsmålet? Eller er det akkurat det samme? Hva kjøper jentene kontra guttene i gaver? Nå på søndag er det farsdag Kjøper du gave? Det samme gjelder egentlig bursdag/jul osv... har du både gutter og jenter? Hva får du av de? 

Det er stor forskjell ofte, på hva jentene og guttene kjøper i gaver til foreldrene. Guttene kan være mer praktisk opptatt, mens jentene er mer oppdatert på ønsker. (kommer jo an på alderen da) 

Det samme gjelder når du skal lage noe. Jeg syns det er vanskeligere å lage noe til gutter, jo eldre de blir. Å komme med en lue til en 13 åring, det KAN være suksess og det KAN være flopp. Det er klart det gjelder det samme til jentene. Men av en eller annen grunn - oppfatter jeg jentene som villig til å gå med, og opptatt av spesielle og hjemmelagede ting - lenger enn guttene. 

Det er ikke lenge til 24 x 3 kalendere skal fylles opp. Bursdagsgaver til desemberbarna skal finnes og ikke minst julerushet skal påbegynnes. Er du ferdig allerde? Har du planer om å kjøpe alt, eller lage noe? Er du i det hele tatt kommet i juleforberedelsesmodus? :P 

TRILLINGER....

  • 06.11.2017 kl. 10:24

Tre like, nesten ens, er kommet i hus. Tre stykker, like men likevel forskjellige. Til de som hater clickbates overskrifter så er det ikke barn nummer 5, 6, og 7 det kan se ut som - men ommøblering av stuen :p To grå og 1 gul Strandmon stol er kommet i hus = Trillingene. For de som følger meg på snapchat (mediakaos) så fikk de se et vanvittig kaos her på fredag. Hele stuen stod på hue, bokstavelig talt - samt lå i pappesker. 

Sofa ble bært ut, fraktet bort, sofa funnet på finn bært inn osv... :) Jeg gjorde et kjempekupp på finn.no i forrige uke! Sofa + 2 stoler til en knallpris OG jeg fikk mer for den gamle, enn de 3 til sammen - også på finn. Elsker finn.no :D I tillegg fikk jeg tak i noen hyller +++ så stua ble helt "renovert" på fredag. Men lørdagen.... kroppen var litt så som så etter x antall tunge Ikea møbler, monteringer ++ 

Jeg/Vi er så fornøyde med slik det ble nå. Lenge har vi hatt det motsatt - spisestuen foran det store vinduet og sofaen ca midt i stua. Men nå snudde jeg det igjen, (vi hadde sofa ved den sorte veggen før) og det ble så koselig og god stemning i sofadelen. Vi har ikke tv i stua. Den står oppe i 2 etasje, helt bevisst. Det er utrolig deilig å sitte i stua, uten tv. :) 

Vaskemaskinen går for full rulle i dag. Nå er det siste innspurt før avreise onsdag kl 0430. 12 dager borte, så hjem 4 dager - 3 dager borte, 3 dager hjemme - 8 dager reise. Så  = JULEFERIE! Så den neste måneden er det 7 dager hjemme totalt. Jaja, lang juleferie blir fint det og! :D

 

Hipp hipp hurra

  • 28.10.2017 kl. 18:08

Hva har negler og 44 til felles? Kanskje ikke så mye annet enn at mediapappa er 44 år i dag, noe som feires i nabobyen, Kristiansand.

Og mens de badet, benyttet jeg anledningen til å besøke Linjer igjen. HER kan du lese om salongen - hva jeg skrev for en måneds tid siden.

Denne gangen var jeg hos Jae, for en herlig dame! Passet rett inn blant de andre på salongen. Fantastisk flink og kreativ! Anbefales!

Bildet over er fra Linjer. Jae.

Nå skal vi ha en god middag og nyte utsikten fra 6 etasje på Scandic Bystranda :-)

Fredag og softwaretime...

  • 27.10.2017 kl. 14:02

I går var jeg å henta denne goodien! En pakke med masse "snop" i. Både software til Brother og nytt tilbehør til Scanncut og DesignNcut (som er den nye kuttemaskinen fra Brother) Det er rart med det, nerden i meg - blir like glad for denne typen pakker som sko og klær :p 

Nå er programvaren innstallert (DIGGER at den kom på en minnepinne og ikke en teit CD) og jeg har lekt meg et par minutter. Jeg må snart avsted til Sandefjord og hente pappa og konen - som kommer fra Spania i dag, så tiden strakk ikke helt til. I morgen er det feiring av mediapappas bursdag, bading og tur til nabobyen  Kristiansand - så da blir nok også tiden litt knapp. Men med både feiring og kos, går nok tida raskt mot nye sjanser :) 

Om få dager er det min bursdag også. Mon tro om den nye VR'n kommer til det? :p 

All softwaren jeg bruker, kommer med dongles. Altså, "nøkler" i USB. Det begynner nesten å gå litt i ball, med alle USBene og styr. Alt henger på et kjede, så vet jeg hvor alt er. Alternativt, så mister jeg alt på en gang :p Det er kanskje (dessverre) mest sannsynlig. 

Men, mange av Bernina nøklene kan jeg la henge på kontoret nå. De blir nok ikke brukt like mye, nå som PE 10 er i hus. <3 

Ha en fantastisk fredag alle sammen og GOD HELG! 

 

 

// REKLAME // 

Stahet og jobbvegring....

  • 23.10.2017 kl. 16:28

Karen over her, begynner å bli skikkelig rampus. Og det er ikke snakk om ukontrollerte impulshandlinger heller. Nei, kaldberegnet, selektiv hørsel handlinger - passer bedre som beskrivelse! Makan til utspekulert kar altså.. :p Men så skjønn! Og godt er det, for det er mye, han slipper unna med - nettopp fordi han er søt! 

Det er virkelig mandag i dag. Noe som ble diskutert rundt lunsjbordet også. Man er litt tregere i toppetasjen, og man er seigere i kroppen. Men for en helg! Kjempefest hos gode venner, som det var så alt for lenge siden jeg hadde sett. 

På fredag ankom pcen, som jeg bestilte torsdag! Fantastisk rask leveranse (joda man betaler noen kroner ekstra for det) men veldig effektivt for oss som ikke er laget for venting! Jeg som ihuga applefan har stort sett allergisk forhold til windows :) 

Men, noe av softwaren jeg bruker i sammenheng med jobb, krever windows :( Og jeg, over mitt lik - installerer ikke windows på macene mine :p I dag har jeg fått installert Bernina Software på dataen. Jeg bruker V7 og det er LENGE siden jeg har hatt dette åpent. Prosjektet akkurat nå, har gått på å teste brukervennligheten mellom dette og Brother sitt. 

Det er vel kanskje helt feil og ikke korrekt å sammenligne, for noen som er vant til å bruke broderiprogrammer - men det er det jeg har å måle etter. :) Som du ser over, så har jeg "litt" dongler. Dette er nøklene til programvaren. 

I tillegg fikk jeg lastet ned oppdatering til B780. Samtidig tatt ned emoulator til B780. Dette er "symaskinen" på dataen, så man kan øve seg, å lære seg symaskinen - uten å klure for mye rundt i selve maskinen. Smart... :) 

I love dogs

  • 20.10.2017 kl. 10:48

I går kveld hentet vi pakke til Jølle i postkassen. I Postkassen lå det pakke fra Ilovedogs.no og i det jeg satt den på gulvet var det en som ble ivrig! Jeg syns labelen på pakka, var så kul! Snakk om spot on beskjed til budet! 

Pakkene fra I love dogs koster 298,- det er ingen bindingstid på dem. Du kan når som helst avslutte leveransen. Vi har i 5 mnd hatt pakker fra FlinkBisk, men valgte å avslutte dette forrige måned. Dermed var det helt perfekt for Jølle, at <I Love Dogs> tok kontakt, og det likevel kom en pakke til han i posten. 

Info om leverandøren:

Ilovedogs.no er en raskt voksende og seriøs nettbutikk, med lager og kontor i Ski utenfor Oslo. Bedriften drives av et ungt ektepar som heter Mari og Alexander. 

Vi kjøper og selger varer til hunder (og katter). Vi importerer hundeklær, hundeutstyr, godbiter, tygg, hundesnacks og andre morsomme og praktiske ting til hund, fra England, Italia, USA, Kina, Korea, Taiwan og flere andre land - men av og til kjøper vi også varer i Norge eller Sverige. Som regel kjøper vi direkte fra produsent, hvilket gjør at vi ofte kan tilby lavere priser og bedre tilbud enn de fleste. 

Vi elsker hunder, og for oss er det viktig at

- alle hunder skal spise sunt og godt

- ha god hygiene og helse

- alle hunder skal utfordres fysisk og mentalt, med lek, og moro, mosjon og frisk luft

     ...så de blir lykkelige og friske hunder ?

Personlig, liker jeg <I Love Dogs> pakken mye bedre enn den forrige tjenesten. Innholdet "traff" oss bedre, og det var bedre informasjon med, om medfølgende produkter. Lenger ned, kan du se innholdet i pakken vi fikk. <I Love dogs> har mer enn "godis" pakke til hunden, og rabattkoden apote gir deg 10% på alt i nettbutikken, utenom Royal Canin og Molli. 

Jølle ble helt vill da han fikk leken som fulgte med. Jeg kommer til å forsøke en pakke til, for å se om kvaliteten på pakkene holder seg. (De er god kvalitet, men i forhold til hva vi ønsker... ) lekene i tidligere pakker (tidl. leverandør) har gått i stykker etter kort tid. :( De har ikke tålt hard valpelek og tenner. Men leken som fulgte med her, er både gøyal og har tålt både tenner og lek! I tillegg fikk prøvepakke på fór (et stort pluss at det ikke bare er godteri i pakka) og lesestoff! (Jeg er abb fra før, men digger sammensettingen) 

Gå inn på Ilovedogs.no, for å finne pakker, leker, fór eller kanskje et kostyme - til hunden din. Det er Oktobertilbud akkurat nå, og i tillegg er juleshoppen åpnet. Jølle er nok ikke så heldig, men det finnes nok de små firbente som får pakkekalender? Ideer til innhold, finner du i shoppen.  

Det er ingen tvil om at Jølle vet at denne pakken er til han. Denne var forseglet bedre enn de andre vi har fått - i tillegg ser det ut til at pakkesystemet/faktura er bedre. På de andre har vi fått fakturaen løst på utsiden, med andre ord - det har skjedd flere ganger at noen "moroklumper" har fjernet denne. Noe som blir GANSKE dyrt, når de sender ut purringen :( Men slik det ser ut, så kommer I Love Dogs pakken, både godt pakket og forseglet. 

Vil du prøve en pakke fra I Love dogs selv? Da kan du klikke på bildet under (eller hvilket som helst av bildene i innlegget eller lenkene) og bestille. Du får første pakke til spesialpris -> se under

Pakken som kom overrasket meg veldig ! Den er så forseggjort! Helt annerledes enn hva vi har vært vant til. Her er det ingen forskjell på om det er til hund eller eier - delikat innpakket og spennende. 

Ingen tvil om hva som er i? :) Jølle er klar som bare det - til at det fine papiret skal av. Han venter pent, men bildet under, uttrykket vel alt i seg selv.... :) 

Den lysende ballen er STOR suksess. Og i hardfør gummi, tåler den små terriertenner som har lett for å rive i stykker tidligere leker. Veldig fornøyd! Og det er helt ok at det er 1 leke - for på samme måte som med barna, holder han bedre fokus på den nye leken, når det bare er en. Artig sak! Og han klarer å bære den rundt selv, samt dunke den i bakken - slik at den begynner å lyse. 

Her ser du innholdet i pakke. Lesestoff i form av Hund og Fritid. (Jeg abb på det fra før, men denne doneres glatt til naboen, som ikke er det - som også har hund) 1 mnd bruk av hundeposer (geniale! for de passer i holderen vår, som vi har på båndet!) Prøvepakke med mat + informasjon om foret (stort pluss) Kyllingstenger (disse har vi hatt før, Jølle elsker de) Leke, en lysende ball, lysende pendel til nøkkelknippe eller hundebåndet (supert nå på høsten) chicken bites som falt i smak DE LUX! Og et stort og fint skriv, med detaljert beskrivelse av alt i pakken + noen gode tilbud i webshopen. Det liker jeg ! 

Alt i alt er vi superfornøyde med den første pakken fra I Love dogs. Den er innholdsrik, fornuftig innhold og kvalitetsting som er i. Anbefales ! Nå gjenstår det å se til neste pakke, om vi er like fornøyde! :D 

 

// INNEHOLDER REKLAME OG LENKER, SPONSET //

Bannerbilder er fra www.ilovedogs.no sin nettside

Jobb og forandringer...

  • 19.10.2017 kl. 14:34

Ting tar tid... og tiden forandrer ofte prosjektene. Når man har latt et stoff, garn eller prosjekt ligge lenge - hender det ofte at jeg rett og slett glemmer ut, hva det var tiltenkt. Av og til endrer jeg stil, smak eller holdninger til prosjektet - og da må man endre planen. Evnen til forandring og justering, er noe som viktig i håndarbeidsverden. Er man helt låst i en plan eller mønster, kan det hende at man ikke får samme gleden av prosjektet - som når man tilpasser seg. 

En plan kan fort bli noe annet. En tanke kan fort bli utvidet. Et prosjekt kan fort bli forkastet... og slik fortsetter det. 

Jeg pleier å si at stoffer og garn modnes i hyllene mine. De ligger å blir møre, tilpasset og justerer seg etter mine ønsker :) 

Prosjektet jeg hadde med på jobb i dag, er et slikt prosjekt. En blanding av tiltenkt prosjekt, planlagt, og "må ha" stoff, uten noe plan. Men når mønsteret var klargjort, symaskinen tatt frem - finner jeg ut at jeg har glemt en del hjemme :p 

Jeg ble sittende å tenke over min glemsomhet, og plutselig slo det meg. Sy og strikkeprosjekter er som resten av livet. Man forandrer seg, og livet byr på så mange forandringer og overraskelser - at man ikke kan si utfallet av det. Livet byr på forandringer i både utfordringer, relasjoner, samliv, vennskap og generelle vendinger. Vi vet aldri hva som kommer, vi vet aldri hva som former oss, vi vet aldri hva eller hvem som krysser veien vår - og er ikke det deilig? For ved å bli stående i samme veikrysset, eller i forsøk på å kontrollere alle omgivelsene våre - vil vi kanskje gå glipp av noe. Vi vil kanskje gå glipp av nye relasjoner, prosjekter eller utfordringer - som passerer nesen vår, mens vi passer på å holde oss til skjema. 

Ha en fin dag! Og du.. Gjør en ting, du ikke hadde planlagt i dag. Kanskje det gir en overraskelse eller opplevelse du ikke kunne forutse - og bonusen? Det er at det som regel fører til noe godt! 

 

Rydd, rydd og system?

  • 17.10.2017 kl. 22:08

Etter x antall timer nede i kjelleren i dag, er endelig syrommet blitt ordentlig igjen. Det var totalt kaos kl 12.00 - og jeg kom hverken opp eller ned trappa, eller ut noen av dørene. Hehe... Nå er det gjort plass til Brother VR maskina, som er ventet inn døra - i løpet av et par uker. Den skal få en fast plass under trappa. Jeg lekte meg med denne i helgen, og jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker den! 

For de som følger meg på Snapchat, så fikk dere sett at det er like mye stoffer, i skapene på vaskerommet - som i hyllene. Jeg skulle ha en stund :P Men jeg trøster meg med at de gjør meg lykkelig, og jeg er ikke alene om slike hyller. Nå er det ro, og i morgen skal jeg jobbe med oversettelser, og PE Design. 

Jeg har en Bernina B790 som jeg har brodert på siden 2013. Fantastisk maskin, men det er noe med kombimaskiner. De er store, og litt styrete. VR minner om de dagene jeg hadde Janome MB4, men VR opplever jeg som mye bedre. Nå skal det legges til at det er 8 år siden jeg hadde MB4, og tidene har forandret seg og maskinene utvikler seg. For å holde balansen, må jeg legge til at jeg ikke kan sammenligne VR med dagens MB maskin. Men pr. mine kunnskaper, er jeg veldig fascinert og glad i Brother VR. 

Vurderer du en slik broderimaskin, så prøv å få til en test av begge to. Min favoritt, er ikke sikkert er din. Men, for min del - jeg har aldri sett så pene broderte bokstaver før...I´m in love :) 

Let´s make a small change

  • 11.09.2017 kl. 13:00

Årets TEDxArendal er over, og med masse ny lærdom, vennskap og ikke minst - lysten til å Shape tomorrow, er arbeidsdagen i gang. Har du hørt om Guro Heggholmen? #ikketilpynt hadde en fantastisk speak, der hun satte fokus på forskjellene barn opplever. Man trenger ikke bo i Nicaragua eller Nepal, for å oppleve forskjeller eller utrygghet.

Vi forteller våre barn at de er heldige som er født/vokser opp i et av verdens rikeste land. Men er det synonymt med at alle barn er trygge, rettferdig behandlet, eller opplever at hverdagen er en lik plattform for alle? 

Dessverre er det ikke slik.

Men, du kan være med å gjøre forskjell, stor eller liten - alt teller. Enten det er i utlandet, i Norge eller bare hjemme i din egen stue - holdninger og væremåte, alt teller. Og i dag, teller det kanskje mer enn vanlig? 

I dag er det nemlig valg. Og her kan du være med å gjøre en liten forskjell. Bruk din rett, og stem! Selv om du ikke vet hva du skal stemme, så gjør et forsøk. Det nytter lite å sitte i sofaen i natt, og klage over resultatet - misfornøyd kan vi risikere å bli, alle sammen. Men risikoen er mindre om du stemmer. 

Når barn er med å bruker sin stemme, på mange forskjellige måter - både gjennom sosiale kanaler, som Guro - i #Ikketilpynt. Eller som barna ved Sandnes Skole, som deltok i PLAN Norge sin julekalender i fjor - der de skrev ned hva de syns alle barn har rett til, og behov for. Så gjør ordene en liten forskjell. 

Barn er flinke til å bruke den stemmen de har, enten via bokstaver eller tegninger. De er gode på å fortelle hva de ønsker og hva de mener er rettferdig/urettferdig. 

Vi voksne kan lære mye av barna. Ikke bare i dag, når det er Valg2017, men også i hverdagen. Vi er gode på å hjelpe andre, som feks fadderordninger, bistand, tvaksjoner osv osv.. Selv har jeg vært engasjert i PLAN NORGE sin Jenteaksjon, helt siden jeg skrev en tekst for de - som endte i Nicaragua. PLANs aksjoner, ligger tett i hjerterota og jeg er så glad, hver gang jeg ser noen engasjerer seg. 

Jeg forelsket meg i et poeng Guro hadde under talken sin: "Hvorfor må alltid Mikke kjøre?" Og hvorfor det? Jeg tittet gjennom noen gamle Donaldstriper, og Dolly kjører faktisk egen bil til tider - men hverken Dolly eller Minni kjører med sine respektive ombord. 

"Let Minni drive".. sier Guro. og ja, la Minni kjøre - ikke for at vi skal påvirke Disneys tegnere - men selve poenget. Tenk over hva du signaliserer ut til verden, og husk at et så lite poeng, som at mor kjører, med far i passasjersetet - er med på å både shape tomorrow, OG a small change.... 

I dag, når valget skal telles opp - kan du gjøre en liten forskjell. Mens Guro og resten av barna gjør en liten forskjell på sin måte, kan du gjøre det på din måte. Samtidig - etter en fantastisk helg på TEDxArendal - ved å stemme, hva er en bedre måte å vise at du er med på å SHAPE TOMORROW? 

Lykke til !

 

#TEDxArendal. #ikketilpynt #TEDxtalks #TEDx #Shapetomorrow #valg2017 #gjørdinplikt #planNorge #verdier 

Jeg TEDx'er de neste døgnene....

  • 08.09.2017 kl. 08:16

Så er alt i gang, med nervene i høyspenn skal jeg helt alene styre Twitterkontoen til TEDxArendal i to dager.

Det er jo egentlig ikke en bragd i seg selv, men når faktorene; 4 år siden jeg sist aktivt brukte Twitter, helt ny i TEDx verden, og alt skal foregå på engelsk.

De to språkene jeg forholder meg til mest skriftlig, er norsk og dansk - så det er litt skummelt. En ting er å prate engelsk, det går strålende, men følelsen av å være usikker - kjenner du den?

Når man har skrevet noe, og blir usikker - og så analyserer det man ihjel og over i feil? :-p

Men nå er vi i gang! Utrolig moro å finne seg selv kreditert, og flere artikler i årets TEDx avis, og på barnslig vis får man lyst å vise alle sammen hva man har levert. :-)

Det blir noen annerledes og spennende dager, og jeg gleder meg sååååå :-)

Liker dere spennende foredrag og er ny i TEDx eller har hørt om det og elsker det? Uansett, følg med og kos deg!

Øyelokkoperasjon - oppdatering

  • 18.07.2017 kl. 14:25

Det er en del som mailer og spør hvordan det går etter øyelokkoperasjonen. Her kommer en liten oppdatering, istedenfor å svare det samme på mail til alle. Det går kort sagt veldig bra. Det er 1.5 mnd til den siste sluttkontrollen, så da vil det jo gjenstå å se om legen er like fornøyd som meg. Da vi var i Tyrkia, var det akkurat 1 mnd siden operasjonen - med andre ord, jeg er 1.5 mnd unna ca nå. 

Under, kan du se bildene som ble tatt underveis - og det er stor forandring. De første to ukene var blikket enda åpnere enn det er nå - pga hevelser +++ I løpet av de siste par ukene har sårene lagt seg i "folden" og lokket har på en måte falt litt ned. Det har ikke vært noe smerter i ettertid og jeg syns jo helt ærlig, ikke det var noe særlig vondt etter selve inngrepet heller. Det var hovent, ubehagelig og stramt - men ikke vondt...





Som dere kan se, er det ganske stor forskjell fra da jeg ble henvist til operasjon, og nå. Like avslappet i ansiktet, men ikke fullt så sinna i blikket :-p Eneste som "gjenstår" er litt dype arr innerst ved nesa fremdeles, som heldigvis er enkle å skjule med sminke. Det er pga z-plastikken som det heter, det ekstra snittet de lager på asiatere for å få en fin fold, etter operasjonen. 

Så til dere som venter, ikke vær redd - det er en kjempegrei operasjon å ta, og du vil helt sikkert føle deg fin etterpå :) Det eneste som jeg opplevde (men som jeg tror er pga den "falske folden" de lager) var at øyevippene får en rar vinkel, en god del manglet etterpå (slitt av) og innerst var det ikke sterke nok hårsekker. Jeg ser at de innerste sekkene, som tidligere har ligget under lokket mitt - nå gir nye fine vipper. 








 

"Epilatortime"

  • 11.07.2017 kl. 13:36

// REKLAME // 

Det er 3 gang jeg er med på Smartson sitt testpanel, denne gangen er det  Braun Silk epil 9, Skinspa. Jeg har 0 erfaring med epilmaskiner, og venter faktisk i disse dager på min 4 pakke, som inneholder Faceepilator. Veldig spent på dette.. Artig å være med på slike tester. 

Så nå gjelder det å lese bruksanvisninger, se på YouTube og bli hårløs.... :-p 

Fra før driver jentene å tester SF kids Playsom du også kan teste om du har lyst. En gratis testperiode på 2 måneder for de som har lyst, husk bare å avslutte om du ikke vil abonnere mer etter friperioden.

I dag er planen å hente ut motorsykkelen, ja du leste riktig. Den er enda ikke hentet ut. Ikke tid, ikke overskudd, ikke fridager til å kjøre - har gjort at jeg bare har latt den stå der. Men nå, må den nesten ut! Det er liksom en greie, og få den ut før det er snø igjen... for det var det nemlig når den ble levert.. :p 

 

SF Kids Play - Prøv gratis

  • 06.07.2017 kl. 14:13

// REKLAME // 

Nå fikk jeg følelsen av å være en sånn kjip jeg skal tjene penger....blogger :) Men for å ha sagt det, utenom at ungene skal teste dette, får jeg ikke en krone for dette ! :) 


Vi skal teste SF Kids Play, for Smartson. Det er 2 gang jeg er testpilot, og forrige gang var det Yamaha sound system, som vi valgte å beholde. Denne testen kommer jo helt perfekt, midt i sommerferien. Rolige dager, kanskje noen dager i bil +++ en annen ting, er at dette er BARN. Min umiddelbare tanke var, gud så deilig fritt for Disney såpeserier! :D 

Det fungerer som alt annet omtrent på nett - for 56 kroner, får du fri tilgang til alt. På samme måte som Storytale, Netflix ++++ 

Vi skal ha en testperiode på 3 måneder. Men..har du også lyst å prøve? For å si det FØRST, det er ingen binding, JEG får ingen penger om du benytter deg av det, og eller vet jeg lite annet - enn at du kan teste det gratis i 2 måneder. Det du skal gjøre, er å bruke koden SMARTSON2017 ved registrering. 

Dette sier SF Kids om tjenesten:

SF Kids Play ? En strømmetjeneste bare for barn

Velkommen til vår spennende, lekne og magiske verden ? en verden full av både gamle og nye venner. 

Ta med familien, bli med inn og kos dere med en filmskatt som har spredt glede i generasjoner, blandet med nye filmer og serier av høyeste kvalitet. Gjennom SF Kids Play kan barna oppdage filmene og seriene vi voksne elsket da vi var små, og samtidig stifte nye bekjentskaper og finne sine egne favoritter.

AB Svensk Filmindustri, eller SF, ble grunnlagt i 1919 og er Nordens ledenede kommersielle filmselskap, med hovedkontor i Sverige og datterselskap i Norge, Danmark og Finland. Som et av verdens eldste filmselskap har vi produsert en rekke kjente filmklassikere og har lang tradisjon både som produsent og distributør av filmer og serier for barn. I snart 100 år har vi laget spennende fortellinger og magiske verdener som vi selv brenner for, og som elskes av store som små. Med SF Kids Play kan vi endelig tiby vårt aller yngste publikum en herlig godtepose fylt både med vår fantastiske historie og de mest populære nyhetene på en og samme gang!

SF Kids Play byr på et bredt såvel Nordisk som internasjonalt innhold ? en unik skattekiste familien kan forsyne seg av ? når dere vil, hvor dere vil, og hvor lenge dere måtte ønske. Vi tilbyr alt fra Astrid Lindgrens elskede figurer Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget, til animerte favoritter som Elias og Vennebyen, og til nyere bekjentskaper som Bien Maja, Karsten & Petra og Peppa Gris. Vi oppdaterer regelmessig med nye filmer og serier for at det alltid skal finnes noe nytt og morsomt å se på!

Hos SF Kids Play er alle velkomne, men barna er alltid hedersgjester. Derfor er det lett å navigere, søke og velge, også om man er liten. Lekent, intuitivt og morsomt er noen av våre stikkord. Hos oss kan også hvert familiemedlem samle sine egne favoritter så de alltid er enkle å finne igjen. Hvordan? Jo, det som ligger deg nærmest for hjertet markerer du nettopp med et hjerte!

Som voksen og forelder skal du føle deg trygg når barna ser på SF Kids Play, der både innhold og funksjoner er tilpasset og designet spesielt for dem. Enkelte ganger må allikevel de voksne bestemme, så med våre smarte foreldrekontroller kan du derfor påvirke hvilket innhold barna får tilgang til og hvor lenge de får se ? et utmerket knep når det går mot middag eller sengetid. Men det snakker vi ikke høyt om...det får være vår lille hemmelighet.

Iblant behøver barna et pusterom med underholdning når familien er på farta eller ute på reise, og da kommer offline-funksjonen virkelig til sin rett. Last ned innhold til mobilen eller nettbrettet når du er oppkoblet, så kan barna se den nye filmen eller favorittserien hvor enn dere er i verden.

SF Kids Play kan ses på PC/Mac, mobilen eller nettbrettet, og til og med på TVen om du bruker airplay.

Vi ønsker at SF Kids Play skal være det innlysende valget for deg som forelder når det kommer til filmer og serier for dine barn. Derfor ønsker vi å høre hva du synes!

Har du spørsmål er du alltid velkommen til å kontakte vår Kundeservice. Du finner dessuten svar på mye under Spørsmål & svar.

Vi håper at du og hele din familie kommer til å trives hos oss!

 


 

Vi driter penger.....

  • 03.07.2017 kl. 11:05

..... har dem i et hull i bakken, eventuelt har store problemer å bli kvitt de. Nå er ikke det helt realiteten her, men det var tanken som slo meg i går. OBOS Sommertid ble arrangert, med Marcus & Martinus som hovedkonsert klokken 1950. Området var åpent fra 14.00 og man kunne velge å nyte sola (før vinden og regnet kom) eller trekke mot køene, mat, popkorn, klær ++++ 

Opplegget var utrolig familievennlig (selv om nervene mine i merchkøen ikke syns det der og da :p ) Alle gikk på scenen til planlagt tid, god informasjon i forkant, og man kunne komme og gå som man ville. Man kunne også komme 5 min før de aktuelle konsertene om man hadde små barn, og ville unngå lang ventetid. 1950 skulle M&M på scenen, 1955 var de i gang, ingen kø foran inngangen - og det kom faktisk en del familier 10 min før, som gikk sorgløst rett inn uten styr og kø. 

Jeg og mediapappa satt å ventet ved inngangen, på jentene som var med MPs kusine inne på selve sølvområdet.

Bilde over her, viser 2 sangen til M&M, da begynte folk å gå.... 

Først tenkte jeg at det var lang dag for de små, men så begynte jeg å legge merke til at flere og flere drog. Etterhvert så passerte man liksom antallet der det var naturlig at slitne barn vil hjem. 10-15 min var det en jevn strøm av folk som gikk med ungene, og mange i "rekke bussen/trikken" tempo. 

Bilde under, viser 20 min inn i konserten.... 



2045, ca 20 min før konsertslutt var det tett med folk som drog ungene etter seg. Mange hørte man tydelig at ville utav område før mengden med folk begynte å bevege på seg. Noen barn gikk frivillig, og andre gikk "baklengs" og ville tydelig ha med seg resten av showet. 

Hva er det som får oss til å avbryte (om man ser bort fra muligheten til barna vil hjem) og prioritere mindre kø - i forhold til at man har betalt for en konsert, som barna vil se? Og evnt hvorfor vil barna bare se 10 min av en konsert (snakker som er 8 + nå, ikke de i barnevogna :p ) og så er de lei? 

Er det all tilgang til opplevelser, nett, den alltid-tilstedeværende tilgjengeligheten til heltene - som gjør at en IRL konsert, ikke oppleves som stort? Jeg kan huske min første konsert, REM - jeg hadde aldri gått frivillig derfra 1 min før konsertslutt. Det var min eneste sjanse til å se de i virkeligheten, og man nøt hvert sekund. I dag, er sjansene mange - tilgjengeligheten enklere og man kan dra hjem å se de YouTube - vindstille og tørt. Er det alt det som gjør at opplevelsen ikke er så stor? 

Men tilbake til t-banen..... 

Ja det var kø, men køen gikk jevnt, og faktisk raskere enn mange av de små klarte å henge med på. Ja det var kø på bussen, men vi kom med buss nr 4, etter 9 min venting. Ja det var nok kø til t-banen, men de hadde satt opp doble vognsett, flere avganger +++ så det var heller ikke noe stress i seg selv. Når man betaler alt fra 500 - 900 kroner pr person ville jeg anta at man ønsket å få med seg mer enn 10 min av konserten, og ikke rekke t-banen heller.... 

Legg merke til at jeg ER klar over, at det er mange årsaker til at folk går. Det jeg hang meg oppi var mengden mennesker, som varierte tydelig om barna ville, eller ikke ville bli med - og hørbar argumentasjon om å slippe mer kø og rekke t-banen. DET er i mine øyne, bare dårlig gjort..... 

Men... uansett årsak, konserten var bra for de små.. opplegget åpent - og man hadde mulighet til å komme køfritt inn 5 min før konsertstart om man ville. Og jentene var til "the bitter end" og storkoste seg! Men til deg som blir stressa av kø, redd for å ikke komme med t-banen og bussen - det ER arrangert konserter før, og SL er gode på å fikse det slik, at vi kommer hjem! :D Slapp av og la barna kose seg! 




 

Sporing på høyt plan...

  • 12.06.2017 kl. 11:37

I dagevis har jeg irritert meg over sakte sporing. :p Jeg kjøpte sko den 14.05, og pakken ble sendt den 22. Siden 29 mai har jeg trykket som en gal på posten sin app, og håpet at den skulle oppdatere seg. Men neida... stadig kun forlatt Bejing. (forøvrig snodige leveringsvilkår når man kjøper sko fra USA, og de spesifiserer at frakten koster ...... og sendes med US mail, fra Conneticut osv....... ) 

Men så sitter jeg på kontoret nå, og plutselig popper det opp en melding gitt.... pakken kan hentes. Ingen info om fortolling, eller noe. Så jeg er jammen meg spent... og hvorfor ikke den er registrert inn før den ankom mitt lokale postkontor, er også et lite mysterium. Men men, samme det. Den er kommet! :D 




 

1 dag med litt sminke, etter operasjonen

  • 10.06.2017 kl. 11:43

Ja tittel sier alt? Det er nå 11 dager siden operasjon (fy søren så fort tiden går) og i dag forsøkte jeg meg lett sminke. Bare litt maskara og eyeliner og foundation. Det er utrolig hvor mye man setter pris på slike ting, når man er avskåret fra det :)

Fra dagens snap:

Vi er ute i sola, en liten tur på kafé. Jeg undres om vi har litt vei å gå, når det kommer til opplæring av skygge :-p

Bilde nedenfor av meg er Snapchat. Stor forskjell på appene i bildekvalitet :)

Jeg har skrevet om operasjonen tidligere, for de som lurer. Det er gjort Operasjon for tunge øyelokk, og diagnose nedsatt synsfelt. Jeg er fortsatt litt hoven i det høyre øyet, men det sees nesten ikke. Men det merkes litt, men mest når øynene lukkes. Det er ørlite "høyere", åpnere pga hevelsen, men det sees knapt om man ikke vet om det. Man er jo ikke helt symmetrisk i ansiktet, så noe må en sikkert regne med også. Men det blir spennende når den siste hevelsen er nede

Håper du får en fin lørdag!

SF Kids Play - Prøv gratis

  • 09.06.2017 kl. 21:48

// REKLAME // 

Nå fikk jeg følelsen av å være en sånn kjip jeg skal tjene penger....blogger :) Men for å ha sagt det, utenom at ungene skal teste dette, får jeg ikke en krone for dette ! :) 
Men altså... Vi skal teste SF Kids Play, for Smartson. Det er 2 gang jeg er testpilot, og forrige gang var det Yamaha sound system, som vi valgte å beholde. Denne testen kommer jo helt perfekt, mot oppkjøring mot sommerferie. Rolige dager, kanskje noen dager i bil +++ en annen ting, er at dette er BARN. Min umiddelbare tanke var, gud så deilig fritt for Disney såpeserier! :D 

Det fungerer som alt annet omtrent på nett - for 56 kroner, får du fri tilgang til alt. På samme måte som Storytale, Netflix ++++ 

Vi skal ha en testperiode på 3 måneder. Men..har du også lyst å prøve? For å si det FØRST, det er ingen binding, JEG får ingen penger om du benytter deg av det, og eller vet jeg lite annet - enn at du kan teste det graits i 2 måneder. Det du skal gjøre, er å bruke koden SMARTSON2017 ved registrering. 

Dette sier SF Kids om tjenesten:

SF Kids Play ? En strømmetjeneste bare for barn

Velkommen til vår spennende, lekne og magiske verden ? en verden full av både gamle og nye venner. 

Ta med familien, bli med inn og kos dere med en filmskatt som har spredt glede i generasjoner, blandet med nye filmer og serier av høyeste kvalitet. Gjennom SF Kids Play kan barna oppdage filmene og seriene vi voksne elsket da vi var små, og samtidig stifte nye bekjentskaper og finne sine egne favoritter.

AB Svensk Filmindustri, eller SF, ble grunnlagt i 1919 og er Nordens ledenede kommersielle filmselskap, med hovedkontor i Sverige og datterselskap i Norge, Danmark og Finland. Som et av verdens eldste filmselskap har vi produsert en rekke kjente filmklassikere og har lang tradisjon både som produsent og distributør av filmer og serier for barn. I snart 100 år har vi laget spennende fortellinger og magiske verdener som vi selv brenner for, og som elskes av store som små. Med SF Kids Play kan vi endelig tiby vårt aller yngste publikum en herlig godtepose fylt både med vår fantastiske historie og de mest populære nyhetene på en og samme gang!

SF Kids Play byr på et bredt såvel Nordisk som internasjonalt innhold ? en unik skattekiste familien kan forsyne seg av ? når dere vil, hvor dere vil, og hvor lenge dere måtte ønske. Vi tilbyr alt fra Astrid Lindgrens elskede figurer Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget, til animerte favoritter som Elias og Vennebyen, og til nyere bekjentskaper som Bien Maja, Karsten & Petra og Peppa Gris. Vi oppdaterer regelmessig med nye filmer og serier for at det alltid skal finnes noe nytt og morsomt å se på!

Hos SF Kids Play er alle velkomne, men barna er alltid hedersgjester. Derfor er det lett å navigere, søke og velge, også om man er liten. Lekent, intuitivt og morsomt er noen av våre stikkord. Hos oss kan også hvert familiemedlem samle sine egne favoritter så de alltid er enkle å finne igjen. Hvordan? Jo, det som ligger deg nærmest for hjertet markerer du nettopp med et hjerte!

Som voksen og forelder skal du føle deg trygg når barna ser på SF Kids Play, der både innhold og funksjoner er tilpasset og designet spesielt for dem. Enkelte ganger må allikevel de voksne bestemme, så med våre smarte foreldrekontroller kan du derfor påvirke hvilket innhold barna får tilgang til og hvor lenge de får se ? et utmerket knep når det går mot middag eller sengetid. Men det snakker vi ikke høyt om...det får være vår lille hemmelighet.

Iblant behøver barna et pusterom med underholdning når familien er på farta eller ute på reise, og da kommer offline-funksjonen virkelig til sin rett. Last ned innhold til mobilen eller nettbrettet når du er oppkoblet, så kan barna se den nye filmen eller favorittserien hvor enn dere er i verden.

SF Kids Play kan ses på PC/Mac, mobilen eller nettbrettet, og til og med på TVen om du bruker airplay.

Vi ønsker at SF Kids Play skal være det innlysende valget for deg som forelder når det kommer til filmer og serier for dine barn. Derfor ønsker vi å høre hva du synes!

Har du spørsmål er du alltid velkommen til å kontakte vår Kundeservice. Du finner dessuten svar på mye under Spørsmål & svar.

Vi håper at du og hele din familie kommer til å trives hos oss!

 



 

Stingene er fjernet og lykken er....

  • 08.06.2017 kl. 15:14

  

Lykken er, ingen tape/strips som strammer, ikke noe mer skorper som holder igjen, og ikke minst kunne dusje ansiktet. Jeg skal fortsatt være litt forsiktig, samt ikke gni - men for en fantastisk, undervurdert lettelse å vaske ansiktet skikkelig igjen! Under tape, rundt øyner - ja alt. Det er litt som gleden over å se dopapir, og kunne trekke ned - midt på natta, etter å ha vært i Nicaragua der det ikke var like selvsagt overalt. 

Det er enda en uke til jeg kan bruke sminke igjen, men det gjør ikke noe - så lenge man kan vaske seg.. hehe :-) For 2 dager siden begynte jeg forsiktig å rense huden igjen, og allerede i dag - 2 dager etterpå, er den roligere og ikke fullt så mye eksem og sår. Det er godt å være i rute igjen :) 

Lokkene er litt "sprengte" enda. Selv om jeg ikke er blå, kjennes det ømt og rart. Jeg forsøkte å stryke forsiktig over øyelokkanten i går, og det føles både rart og ubehagelig. Jeg er heldig, som ikke er blitt "verre" enn dette. Sykepleieren på Aleris sa i går, at ofte kom folk på kontroll - med to hevelser som var både gule, grønne og blå. Det har jeg heldigvis sluppet. Men jeg sov omtrent hele det første døgnet, med kuldemasken på - og det var både godt, og var nok til stor forebyggelse. 

********
For å beskytte arrene skal man bruke høy faktor, og da passet det jo så perfekt at jeg og Lene (ambulansearbeideren) vant hver vår solkrem. Klinikk Arendal hadde en konkurranse på sin instagramkonto, som vi deltok i - og som premie kunne jeg velge 25 eller 50 i faktor. Siden skrivet sier, bruk høy faktor på arrene, ble det 50. I tillegg hentet jeg et par støvler hos Iselin Mathilde i går. Min store strikkehelt, Har dere sett alt det fine, den jenta tryller frem - på imponerende tid? Via bloggen kan du også finne hennes instagram, der legger hun masse fint. Blant annet de kule, glossy hunterstøvlene :p (og selvfølgelig strikk) 

I dag vurderer jeg faktisk å ta opp symaskinene i stua, og sy litt sommertøy. Lysten er der, men om gjennomføringsevnen er der, gjenstår å se.... :) 



 

Første dag jeg våger meg ut, uten caps...

  • 06.06.2017 kl. 09:48

I morgen skal stingene tas! Og i dag er første dag uten caps! Stripsene faller av en etter en, og jo mer bevegelig øyet blir, jo verre er det å holde de på. Så nå lar jeg de bare falle. i morgen skal jo stingene tas, og da fjernes også stripsene, så det kan da ikke være så farlig :) 

Jeg grugleder meg til å få ut stingene, og stripsene - men det jeg kanskje gleder meg mest til - er den dagen jeg kan dusje ansiktet skikkelig! 1 uke med pads og forsiktig vannbruk, har satt sine spor i huden - og jeg lengter så etter å få vasket, skrubbet og renset. Jeg har problemer med huden, og over 1 uke av kremer og ikke minst eksempreparater, setter sine spor :) To av mine barn, har fått samme problemhuden stakkars... Men men, noe skal man arve også? :-p 

På torsdag er det sommerfest hos Gyldendal, men slik jeg ser ut - reiser jeg ikke inn i år :) Det får bli julebord istedenfor. Føler ikke for å sprade rundt helt enda. En ting å våge seg ut med bikkja uten caps, men høyt boblenivå og kjente folk ... niks :D Ikke helt enda.. 

Det er rart å se seg selv i speilet, og de store forandringene kommer nok etterhvert. Men de er der allerede også. *bank i bordet* så er jeg så happy for at jeg ikke har knallblå øyne, som kan være en ettervirkning. Men nå har jeg vært superforsiktig (jeg har faktisk klart å være rolig!) samt sittet og sovet, i 1 uke :p Så da bør det kanskje gi litt belønning. 

Bilde under, er tatt på fredag når vi reiste på tur. Med andre ord, slik så jeg ut i 40 årsdag samme kveld. :) Det har skjedd MYE bare på de 4 dagene. Fascinerende hvordan kroppen "fikser" seg selv? ;) 

Dag 2 

Før operasjonen 

For dere som venter, eller ønsker en slik operasjon - fra meg: det er ikke noe være engstelig for! :) 




 

Tvil om slektskapet til Frankenstein ...

  • 05.06.2017 kl. 10:13

I dag er faktisk den dagen der jeg har minst tvil, om at jeg kommer til å se ut som en krasja låvedør resten av livet 😂

Det blir bedre og bedre (jada vet mange av dere har skrevet det, men det føltes jo ikke sånn 😋)

I går falt enda en strips av, og mer skorpe. Så nå er snart den innerste delen helt fin ❤ 2 dager igjen, så skal stingene tas.

Begynner å bli forskjell fra de første dagene...

Så fra å under på nært slektskap til Frankenstein, tror jeg at jeg skrinlegger undringen 😂

Dagens skrekkoppdatering...

  • 03.06.2017 kl. 22:15

Det ser verre ut fra sida, og generelt enn det er 😂 pga skorper og blodige strips. Sannheten er vel at det går overraskende fort å heles 😉

Nok en flott dag er over. Med både besøk, bading og bytur. Veldig koselig å hilse på gamle venner igjen ❤

Jenten fikk avslutte dagen med et bad, før middag. Noe Jølle syns mildt sagt var kjedelig, og varmt! 😂

Natta herfra 😉

Effektiv bruk av caps (fortsatt ikke for sarte sjeler)

  • 02.06.2017 kl. 14:21

Det å handle med solbriller og caps inne, er en utfordring. Med litt Stevie Wonder style, kom jeg meg rundt hyllene på H&M og fikk rasket med meg 3 capser.

Damen bak kassen forsøkte så godt hun kunne å ikke glo 😂 og når hun forsiktig spurte om jeg ville være med i kundeklubben for å få 20% var svaret raskt nei takk. Her gjelder det å komme seg ut fortest mulig.....

Og så.... er mediapappa på Dressmann..... Ok da er det bare å skremme vettet av nok et personell 😂 solbriller funket nemlig dårlig, om jeg ikke skulle friste skjebnen til kul i hue eller benbrudd i tillegg.

Men nå er vi godt på vei! Bilen er stappet, ungene sover og jeg er passasjer! Nydelig! Og slik ser Frankenstein's ukjente slektning ut i dag....

Vakkert? Ikke egentlig 😂 Men men, det kommer seg og jeg ser forbedring for hver dag. Tiden går så fort! Det er allerede 4 dager siden jeg lå på operasjonsbordet og formen er fin, kan ikke klage ❤

Mediapappa har funnet podcast, jeg har lydbok og alt er bare velstand. Snuppene sover, det samme gjør Jølle bak i buret. Herremin for en snill valp. Litt klaging men etter få minutter sov han som en stein! Første gang på tur i bur, imponerende! I dag var han en liten time alene hjemme også, for første gang - også en vellykket "premiere".

Dog en litt snodig sovestilling på knøtta 😂 måtte sjekke om selen var på, og på en eller annen merkelig måte ligger den korrekt foran på kroppen..... tenk å være så liten og myk 😂

"Bare" 2,5t igjen ....

Verdier pr kg?

  • 02.06.2017 kl. 12:13

I går var jeg en tur nedom syrommet. Jeg tok utav stoffer og tilbehør fra de siste 2 jobbreisene mine. 1 stk søppelsekk fra Jydsk Stoflager og 1 pose fra Lillestrøm. Og mens jeg satt der, fikk jeg en ørliten lyst til å sy... hvorfor akkurat nå? Sannsynligvis fordi jeg ikke skal belaste meg, løfte, styre +++ det meste med å sy og styre med kasser, stoffer, mønster, ligge på gulvet +++ I tillegg var tidsfristen for å få et par antrekk til jentene, i kjent stil - ikke døgn, men timer. 

Minuset mitt, er at jeg har mengder med stoff, som jeg ikke orker å klippe i! De er så fine at jeg bare klapper på de! Er det mulig? Jeg samler! Samler på skatter som til slutt må selges, fordi ingen av jentene vil bruke motivene mer :-P Og jeg? Jeg er for gammel for de, så derfor fortsetter jeg bare å klappe pent på metervarene.... for det er nettopp det de er, metervarer... ikke metervare, men flertall :) 

Nå er vi på tur igjen, og skal passere x antall stoffbutikker. Kanskje det er derfor jeg velger å blogge om det nå? For å minne meg selv om at jeg ikke må/skal kjøpe mer stoffer? Evnt er det mulig at operasjonen er mest virkningsfull - og ta av seg solbrillene inne i en butikk, skjer nok ikke.... :-p 



 

Ikke for sarte sjeler....

  • 01.06.2017 kl. 09:29

Det syns jeg iallfall ikke selv... Jeg kvekker til hver gang jeg ser meg selv i speilet :p Ikke pga sykt stor forandring, men operasjonsstrips og rester gjør liksom sitt med skrekkinntrykket. Allerede nå, mellom størknet .... og tapestrips, ser jeg forskjeller! Øverste bilde er fra henvisningen min Jeg ser sinna ut, når jeg slapp ned øyene helt - og det normale har vært at jeg enten har kikket skrått på folk eller løftet pannen. I tillegg hang det høyre (min høyre) mer enn det andre. 

Det merker jeg nå... det høyre øyet er nemlig "mer" operert enn det andre. De måtte ta mer hud og underlag fra det, og dermed er det høyre også mer hovent, og annen form, nå med stripsene. 

Aldri før i mitt liv, har jeg kikket meg selv mer i speilet eller tatt mer selfies. :p Akkurat som om at øynene plutselig er revolusjonerende forandret på en time. Men uansett, det vil være moro å ha bildene til senere - feks om et år, og se forskjellen. 

Slik er det altså i dag. Grunnen til at jeg er så åpen om dette og viser - mer enn jeg egentlig ville gjort "av meg selv"...er fordi det har vært utrolig mange som har mailet meg privat, med spørsmål. Dette inngrepet er mye mer vanlig og ønsket, enn jeg noengang har visst om. Gangen i det er at fastlegen din må henvise deg. Det kan lønne seg å sjekke på helsenorge.no om ventetider og behandlingskø. Med fritt sykehusvalg kan du nemlig velge selv hvor du vil opereres. Du vil få en forhøyet egenandel på reise, men det er det eneste. For mitt vedkommende ble jeg henvist først til Volvat Stokkan Trondheim, der de hadde under 2 uker behandlingstid. 

Det er IKKE vondt! Noen har latt seg skremme over at jeg skrev at jeg fikk hysterisk anfall på bordet. Det var spesielt, og handler om den ekstra teknikken de måtte gjøre på meg. Det området som er "normalt" for europeere å operere (ikke det ekstra z snittet) var godt bedøvet, og ikke noe problem. OG jeg må legge til, den stakkars flinke legen, satte mer bedøvelse så fort jeg sa fra. Men jeg er PYSE på bordet, og nåler/sprøyter - jeg trekker heller tenner uten bedøvelse, for å slippe sprøyta (om jeg fikk lov) 

Legen som opererte meg ringte meg i går, og sjekket opp. Jeg har nå 2 erfaringer fra privatklinikker og x antall fra det offentlige (pga armen min) og jeg må si - privat slår offentlig på oppfølging, DE LUX. God tid på tlf, og besvarte det jeg lurte på. Døgntelefon og direkte mobilnummer til operasjonslegen,  som man evnt kan ringe døgnet rundt. Sist jeg ble operert på Sykehuset i Arendal, var det en beskjed om å kontakte poliklinikken om det var noe, eller gå via legevakten.... 

Smerter.. 

Det er ingen (i mitt tilfelle) smerter forbundet i etterkant. Ting er stramme, og litt ubehagelige men 0 paracet her etterpå. Når jeg kom inn fikk jeg en smertestillende tablett, og når bedøvelsen gikk ut - kjente jeg det, men det var ikke vondt. Det er litt "stressende" å blunke, fordi lokkene er stramme, og nå på dag 3 (inkl op.dag) er det begynt å klø litt. Det er vel bare et tegn på at det gror. Jeg har vært sliten, men ikke verre enn at jeg har sittet i ro og småduppet med maska på. (som man egentlig SKAL gjøre de to første dagene :p ) Jeg vil anta (vet ikke sikkert) at det er max samme opplevelse, for noen som slipper de ekstra snittene. De gjør at det strammer litt ekstra, samt at det kommer mer puss/blod (naturlig siden det er større snittlengde/flate) og det stripses, ikke plastres.

I dag fikk jeg dusjet for første gang siden operasjonsdagen. Har du tenkt over, hvor vanskelig det er å ikke få vann i ansiktet når man dusjer? Hehe... man  skulle tro det var null problemas, men nope ! Med tørr klut i dusjen, ble det legemet vasket og håret fikk endelig en etterlengtet vask - mens panikken for å få vann i ansiktet lå som skrekk i brystet :) Jeg skal legge til, det kom noen dråper nedover stripsene, men det ser ut til å ha gått fint. Jeg fikk også tørket bort det verste rundt stripsene, så alt er bare velstand. 

Så alt i alt... til dere som står på venteliste, venter på henvisning +++ som har kontaktet meg. Ikke vær redd eller engstelig. Det er helt ok opplevelse, og det går MYE hardere utover forfengeligheten enn smerteterskelen, de første dagene :-P 



 

Du BLIR pen igjen....

  • 31.05.2017 kl. 08:28

Jeg har gode venner, mange gode venner. Superherlige, og omsorgsfulle og mange har uttrykket både lykkeønsker og god bedring, siste 24 timene. Og noen av vennene mine, har verdens herligste humor - og måte å uttrykke seg på. "Trøst med at du BLIR pen igjen" ... hehe.. - elsker det! Jeg kommer fra ironiens familie, og alt slikt er fantastisk. Man må liksom ikke være korrekt hele tiden :P 

For et godt år tilbake, fant jeg en likende i bloggverden. Elin - en herlige dame, som jeg kunne/kan parrer ironiske kommentarer med over lengre tid! Elsker det. Ta gjerne en titt innom bloggen hennes, hun har en fantastisk vinkling på mange ting - og det er vanskelig å ikke trekke på smilebåndet. 

I går bodde jeg bak disse glassene, det gjør jeg delvis i dag også - men i dag har jeg turt å se meg i speilet, mer enn 3 sekunder. Litt hoven i dag, men ikke så ille som jeg fryktet. Trodde det skulle være superille, da mange advarte mot den verste hevelsen på dag 2 og blåmerker. Men for all del, noe vakkert syn, er det overhodet ikke. Når jeg ser meg selv her på bildet, så er jeg egentlig enig i Tonje sin trøst... Jeg blir nok fin igjen.... :-p 

Man skulle ha hodet hevet om natten, noe som resulterte i at jeg har mer eller mindre sittet å sove. Panikken tok meg i går kveld, for at jeg skulle falle for fristelsen i søvne, og legge meg godt til rette på siden eller noe - om jeg bare støttet opp. Dermed kom stoooor pute i ryggen og sittende sovestilling. Ikke helt  å anbefale, om man ikke er veldig vill etter intervaller - inkl intervallsoving. Det blir korte, men effektive runder med søvn :-p 

Nå er det ned i frysa etter masken igjen, og lydbok. Dag 2 er også rolig dag, og i morgen kan jeg visstnok surre rundt som vanlig (mer eller mindre) 

 


 

Jeg overlevde...!

  • 30.05.2017 kl. 14:34

Opp på bordet 0930 og ut i bilen 11.00. Utrolig flinke folk og selv om det ble hysterisk anfall på bordet, var opplevelsen helt Ok.

Det er ikke behagelig og skrekken satt langt i klaprende tenner men jeg kunne ikke blitt tatt bedre vare på! ❤

Ismasken ble godt brukt på vei hjem, så mens den kjøler på ny - tar man det man finner. Noe buksa mi ikke er helt takknemlig for. Skogsbær som smelter med ørlite hull i posen, blir nemlig noe klin 😂

Jeg har alliert meg med Lille i dag, som er en engel å kjøler ned elementet i fryseren når den er blitt varm. Jeg er heldig med så skjønne barn! Medium er i full gang med middag, og jeg tenker på hvor heldig jeg er - her jeg sitter i stolen og prøver å ta livet med ro ❤

Det er godt jeg fikk tak i mørke solbriller, for det er langt fra et vakkert syn som er under så for å bevare nattesøvnen til barna, blir de på en stund 😂👌

Tusen takk for alle lykkeønsker som jeg fikk i dag ❤❤ Det varmet et angstfylt og nevrotisk sinn 😉 Nå.... tilbake til maska og mørket 👍

Få øynene opp!

  • 30.05.2017 kl. 07:00

Så er dagen her.... igjen. Forsøk nummer 2 :) Det er ikke lett, når man er "slik som du/meg". Første forsøk på operasjon, endte 2 meter fra operasjonsbordet :p Det hadde skjedd en misforståelse mellom kirurgen og sykepleierne, og dermed kunne jeg ikke opereres. Det krever en spesiell teknikk, for asiatiske trekk. (Nytt for meg) Det er svært få her i Norge (så si ingen i det offentlige) som gjør denne typen, og etterhvert skulle det vise seg å være få i den private sektoren også. 

Med tanke på hvor mange forskjellige nasjoner vi er her i landet, er det rart at man ikke har flere kirurger som kan mer "avansert etnisk" inngrep. Men, etter å ha vært via Trondheim Volvat Stokkan, Bærum Sykehus, Klinikk Arendal og Smestadklinikken, endte reisen på Aleris Kristiansand. 

Med henvisning og x antall erklæringer fra de offentlige (der de bekrefter at de ikke kan teknikken) møtte jeg verdens hyggeligste islender. Med mange tilsvarende inngrep, og beroligende masse god informasjon - ble det satt opp time i morgen! :) Så er man tilbake til samme som sist, med null grue-seg-responstid, men det er like greit! :) 

For min del er diagnosen "nedsatt synsfelt", og lokkene ligger oppå vippene. I tillegg ser jeg jo nesten sinna ut, når jeg ikke løfter pannen :) Det er nettopp det som skjer. Jeg løfter hele tiden pannen, og har en del hodepine som ingen har klart å si noe annet om, enn migrene. I følge spesialistene kan hodepinen være spenning fra at jeg løfter opp panne/lokk for å få fullt synsfelt. 

Noe jeg ikke visste, var at denne typen inngrep er faktisk en av de som blir oftest utført i Norge. Tunge øyelokk er noe som er naturlig, og tyngdekraften har sin skyld i tilstanden. 

Det som er "vanskelig" i mitt tilfelle, er at de må sette noen ekstra snitt, for å få åpnet full og helt. Jeg var på Smestadklinikken, etter henvisning fra en annen klinikk, og der mente kirurgen at jeg ikke skulle ha, det de kaller z-plastikk. Hele beskrivelsen ble litt vanskelig å forholde seg til, i og med at 3 andre kirurger så hardnakket har påstått at jeg MÅ ha det, for å få det pent resten av livet. Dermed ba jeg om en ny henvisning og konsultasjon. Her kommer islenderen inn... 

Uten noe utenomsnakk, eller omveier - forklarte han kjapt og enkelt at det måtte gjøres et z-snitt, og at jeg ikke skulle være engstelig for arrdannelser. (Jeg har noe som heter Keloider, man danner stygge arr) og dermed ble jeg umiddelbart beroligget. Det med keloidene, må man nemlig å ha skjært i en asiater og to - for å vite såpass mye om, som denne kirurgen kunne. 

De neste to dagene blir det nok stille herfra... siden man skal lese og belaste øynene minst mulig :) Ha en flott dag alle sammen! 

 

Dra meg baklengs inn i strikkekassa.....

  • 08.05.2017 kl. 07:05

For en respons på Flamingo kofta mi! Over 1200 lesere, 2200 sidevisninger, over 3000 likerklikk totalt på Facebook og flere hundre kommentarer. Jeg er overveldet. Det er nesten så man rygger baklengs inn i fugle... nei strikkekassa :p 

Som flere på Facebook har kommentert, har alle de blå/grå koftene mine fått mye oppmerksomhet. Jeg tror Wiolaen var den tok "mest av", og jeg måtte le litt  da en superherlig dame forrige helg, måtte vise meg kofta si. En lik, hvit/grå/blå røverkofte. Kjempemorsomt å være til inspirasjon!! 

Jeg elsker jo disse fargene selv, og som ei skrev i går - det er Tone Irén farger. Jeg bruker nesten bare slike farger, med unntak av rust/jordfarger aaav og til, og dermed blir det lett til, at man strikker i disse fargene. Men på responsen å bedømme, er det jammen meg flere enn meg som liker de *hjerte*



Jeg håper alle får en fantastisk fin mandag, og en flott uke ! Her er det først tannlege (skrekk og gru!), så jobb noen timer. I tillegg skal jeg levere ut en Scanncut i dag, og det er alltid så moro å spre kreativ glede, og Scanncutmoro! Så avsluttes dagen med strikkekveld, med alle de koselige damene i klubben. Ha en flott dag alle sammen! 

 

Kom mai du skjønne milde....

  • 01.05.2017 kl. 12:57

På fredag skled vi avgårde på snø mot Drammen. I dag er det sol, og skikkelig vårstemning. Det er rart hvordan været slår om, fort og gæli. Det er skikkelig hvilepuls i dag, med ro i sjelen og rot i stua :) Kofferten ligger fortsatt pakket på gangen, for i morgen kveld må den ompakkes og gjøres klar igjen. Det er tid for min periode i Kolding igjen. 2 ganger i Mai, blir det redaksjonsjobbing. Moro, men travelt og mye reise. 

Helgen bød på MANGE hyggelige samtaler, og møter. Folk prikket en på ryggen, kommenterte kofter og var skikkelig "koftenerdete" Herlig! Koftetog var det også! Jeg har masse herlige bilder fra helgen, som skal opp på web - både her og der. Men i dag er det 1 mai, så da tar man det i morgen! :D 



Litt luksus på tur ! :D Dette var mildt sagt godt - og kaloririkt :P 

Hva gjør du på 1 mai? 

 

Verden går videre...

  • 24.04.2017 kl. 10:29

Selv om jeg skulle ønske den stoppet litt 😂 Etter en hektisk helg, ble det 6 t hjemme før neste reise. Rett til Bergen etter 3 dager i Lillestrøm, og lansering. Morsomt men slitsomt 😉

Utrolig moro med 2 fulle kurs i Lillestrøm, med kreative og flotte mennesker. Fredagen var 'min' i 8,5t, før Bodil overtok lør og søndag. Bh i fokus igjen

Besøk fra nord og vest, koselige deltakere - masse god mat og samlinger. En fin helg! Nå gleder jeg meg til å treffe alle i Bergen. Spennende og litt skummelt!

Hairtalk

  • 19.04.2017 kl. 10:40

Lets talk about hair.. eller ikke? Uansett..  I går satt jeg modell for en lærling, Arlen hos Duo Frisører i Kristiansand. Det var to lærlinger som skulle lære seg å sette extensions fra Hairtalk. 

 

Produsenten:

Det spiller ingen ingen rolle om du gjør en full extension, eller gjør en utfylling med et par pakker Hairtalk ? resultatet er at du kan skape fantastiske frisyrer. Uansett om ditt eget hår er kort eller langt, tynt eller tykt, så slipper du å kjenne begrensninger med Hairtalk. Takket være den patenterte skånsomme festemetoden passer dette også for deg som skulle lide av hårsykdommer som alopecia.

Drømmer du om glamorøs hollywoodlook, bølget surfehår, stramme oppsettinger eller en glansfull slick look? Med Hairtalks hårkvalitet holder stylingen lenger, dessuten holder håret omsetting etter omsetting. I tillegg til full forlengelse kan Hairtalk benyttes for økt volum, endre fargespill og for å endre frisyrer. Mulighetene er uendelige med Hairtalk! 

Hairtalk Extensions består kun av etisk handlet Fairtrade hår ? noe som gjør at du kan bære håret med stolthet.Hairtalks patenterte tapefester er så skånsomme og fordeler vektpåkjenningen slik at ditt eget hår aldri vil skades av Hairtalk. Snarere tvert imot ? Diitt eget hår får hvile og vokse ut i bedre stand, enn det ville ha gjort uten Hairtalk. Dette har vi bevist gang på gang. Den skånsomme påsettingen fungerer selv i de tynneste kvaliteter, så uavhengig av dine forutsetninger, så er du ikke begrenset med Hairtalk. 

For at selve påsettingen av Hairtalk skal være optimal, så er vi nøye med å lære opp og trene alle våre autoriserte Hairtalk frisører. Dette er grunnen til at du kan få en full forlengelse på en time som holder lenge.

Jeg er kjempefornøyd og overrasket over det naturlige resultatet. I tillegg lekte kursholderen med shades, og flere farger, noe som gir et naturlig og flott spill til håret. Drivende dyktig. Kursholderen jobber hos Ruhs, i Oslo - til vanlig. De levrer parykker +++ og medisinsk utstyr til feks kreftpasienter, samt er agent for Hairtalk i Norge. De har salong i Oslo, og parykkverkstedet ligger også der. Det er utrolig fascinerende og høre, lese og lære litt om arbeidet de gjør. Tenk deg om du mistet alt håret, da kan de gi deg et ny "identitet" med sine kunnskaper. Hår skaper jo folk.. sies det? 

Jeg har en fødselsflekk bak i hodet, den har alltid vært der - og er helt blank. Det vil si jeg mangler litt hår i bakhodet. Det er ikke store området, men nok til at jeg alltid må ha det på minnet, ved styling. I går festet de extension over, slik at flekken ble skjult. Extension ble festet på en slik måte, at uansett hvordan jeg drar skillen, ligger flekken nå skjult. Det er ikke få ganger, jeg har spurt frisører - om det er noen enkel måte å skjule det til på. Svaret har alltid vært nei, men jo - det fantes altså ! :) 

Tusen takk til Duo Frisører, og Hairtalk - for at jeg fikk sitte modell for dere. Jeg elsker stilen, håret, dekkevnen bak i hodet = ALT :) 

3 x bursdager i helgen - 3 girly girly jenter - da gjelder det å finne girly gaver, og like! Så blir det ikke noe styr der.... :-P 

Har du hørt om Revel nails? Ikke jeg heller... før i går. Jeg var på Sanden Senter i Kristiansand, mens jeg ventet på at flyet til Tonje skulle komme (venninne fra Sortland) og siden det var tiden for å få fjerne shellac, stakk jeg innom Renates, som ligger der. Der hadde de noe nytt, Revel nail, OMG (som ungdommen sier) jeg elsker de. Ikke stivt, lys og masse styr som shellac kan føles som. (Kan ikke file ned uten at det fliser feks) og vanlig lakk - den er jo hakket og borte før jeg kommer ut fra huset eller salongen :p Revel nails er en duppemetode, ikke noe lys, og kan files ned. MYE tynnere enn gelenegler, gir litt forsterkning og neglen får puste! Jeg digger de ! Ikke neo særlig dyrere enn å fjerne/legge shellac heller. (eller gele) 

Og man MÅ jo innom strikke og hobbybutikkene når man først har 4t å slå ihjel i Kristiansand. Men jeg shoppa ikke noe! :) Kun gaver som knøtta skal ha med, og ellers en litt sakte, titte og kose seg ettermiddag. En begivenhetsrik dag, kan man si.... :) 

I kveld er det kurs, Scanncut kurs i Arendal. Blir kjempekoselig. I morgen håper jeg på litt fri, før det er full gass i Lillestrøm, hele helgen. Møte 12, kurs fra 13 - 21, det blir en lang fredag :) 

 

// REKLAME //
 

Gassballonger redder verden...

  • 06.04.2017 kl. 21:56

2017 er det året der Arendal kommune skal gi sitt bidrag til miljøvernet. All salg av gassballonger forbys på kommunal grunn. Dvs skoler, idrettsforeninger osv osv kan ikke selge gassballonger. Du kan lese saken HER. I følge Arendal Kommune, redder nok ikke gassballonger verden - noe jeg kan være enig i. Utenom at plasten havner i naturen, og kanskje i magen på noen som ikke burde ha de der - er det flere faktorer også:

Sakset fra Naturvernforbundet:

Helium er verdens nest letteste gass og brukes blant annet i ballonger for å få dem til å fly av seg selv. Men gassen trengs også til en rekke viktige tekniske formål. Siden helium er en ikke-fornybar naturressurs som det vil ta millioner av år for naturen å skape nye forekomster av, er det god grunn til å klare seg uten den korte gleden heliumballongene byr på.
 

Uten å gå inn i for og i mot debatten - men kun holde fokus på miljøaspektet, tenker jeg i utgangspunktet; så bra !! Så går jeg meg en liten tur, og blir trist. Trist av synet som møter meg, når jeg egentlig står å skal ta bilde av noen fine gåsunger. Gåsungene på grenen symboliserer vår, spirer og en flott natur. At vi velger tiltak som skal ivareta naturen og utviklingen, er kjempebra. 

Men det store bilde? Bilde der det er mer som ødelegger vår flotte natur, enn bare gassballonger. Vi må starte et sted. Forbud mot gassballonger er en "markering" som folk legger merke til. Det er noe folk ser, og legger merke til -  fordi det påvirker mange familier. Barn som gjerne vil ha den flyvende ballongen, barn som nesten i tradisjon  - venter på ballong på 17 mai.... 

Men hvorfor legger vi ikke merke til andre lett forebyggende ting? Hvorfor ser vi ikke alt annet rundt oss, som i utgangspunktet burde være mye viktigere for oss enn gassballongdebatt? 

Mediapappa jobber nede i et kontorlandskap, som ligger fantastisk til. Utsikten over sundet og nærheten til sjøen er fantastisk. Det var her jeg la merke til de nydelige, store gåsungene - når jeg gikk nedover i dag. Er de ikke fine? 

Hvis jeg vinkler kamera litt ned, hva ser du da? 

Disse bildene er tatt innenfor 1 meter. Det er utenfor min fatteevne at folk kan finne på å kaste søppel fra seg slik. Plastposer, plastglass, røykpakker, innpakning +++ det er ikke grenser for hva man finner. Det er ganske høyt ned til sjøen (det er brygger nedenfor) så dette er ikke skylt opp på land, det er fysisk droppet. 









DCIM\100GOPRO



Det er veldig bra at kommunen vil gjøre en innsats for miljøet - men kanskje innbyggerne også burde tenke litt naturen rundt seg? 

 

Godteri på salg & hylekoret

  • 06.04.2017 kl. 10:03

Det brukes en del spalteplass både i nyheter og diverse sosiale medier, om prisfall på godteri. Sukkerkick og dårlige foreldre, blir plutselig assosiert i samme setning. Hvorfor er det så viktig å være ekstreme, hele tiden? Påskeegg er noe de aller fleste av oss, husker fra barndommen - som en positiv ting. Hos oss, får alle 4 barna påskeegg. Ingen fortjener mer eller mindre sukker, enn en annen. Og ingen dør av dette påskeegget. 

Det hauses opp faren ved sukker, og det skrives til det ekstreme om hvordan foreldre ikke tar vare på sine barn, ved å kjøpe sukker til de - det er rett og slett god gammeldags overdrivelse. På samme måte, som det overdrives, innkjøp av godteri - fordi det er på salg. 

Det er nødvendigvis ikke det egget vi gir til ungene, som bekymrer meg. Det som bekymrer meg, er at voksne ser behovet for å kjøpe 5 kg godteri, og ha som hamsterdepot. Man tømmer butikkene og fremstiller det som at godteri er noe man må ha mengder av. Noe som igjen resulterer i bølgen av "den store sukkerheksejakten". 

For det er ikke slik at alle trenger å skremmes av sukkerinformasjon. Noen kjøper faktisk bare godteri nok, til å fylle 4 egg. Og jeg trenger ikke å få tredd nedover ørene, hvor dårlig denne tradisjonen eller sukkeret er. 

Kanskje fokus bør være at det er de voksne, som står i fare for å ødelegge en koselig tradisjon for barna - og ikke om hvor mye sukker vi kjører i barna, i disse dager. For jeg nekter å tro - at 5-10 kg godteri, havner i lille Jens, 5 år - sitt påskeegg.... 








Å være syk er kjedelig....

  • 04.04.2017 kl. 13:41

I følge Knøtta er det ikke særlig morsomt å være sy. Magevondt og feber, har gjort at det ble kontordag på snuppa. Slik er det, midt i deadlines - da får Sacco oog Netflix bli med å gjøre dagen bedre. :) Lykken er god plass, og en stor sacco! :D 

Noe av det jeg oppdaget litt sent i Seoul, Sør-Korea (som ofte mye annet) var sminke og skjønnhet. Det er ikke helt innenfor mitt normale voldsomme interessefelt, (selv om jeg selvfølgelig som kvinner flest, liker tema) så koreasminke - var noe jeg leste om, siste dagen! Dermed ble det en rundt rett før avreise. Sminken er fantastisk god! Og hudpleieproduktene er også veldig bra. Etter å ha fått bekreftet av hudpleieren som jeg går til, at Sør-Korea har veldig gode produkter, irriterte det meg nesten enda mer at jeg ikke satte meg inn det. Prisene er også MEGET hyggelige nemlig... 

Men men, man har posten! Flaksent for meg er det både fri frakt og bare litt dyrere på ebay. Skulle du bli fristet, så bare husk å sjekke rating + at selger fra Sør-Korea. Jeg ser flere skriver at om du kjøper fra Kina, er du nesten helt garantert å få kopier. Og det vil man jo ikke ha... :) 

Cushies er helt fantastisk fundation. Huden min som er sær de lux, har funnet sin ting. Nest etter dette er Jane Iredale fortsatt storfavoritt, men Sør-korea ligger noen hakk foran oss/USA i utviklingen. Alt dette, til under 500 i 2 forsendelser. I like! :)


 

Inspirerende søndag...

  • 02.04.2017 kl. 17:05

Det er litt stille her om dagen. For de som følger meg på snapchat - har de nok sett hvorfor. Mengder med magasiner ++++ er flyttet inn på det nye kontoret, og jeg begynner å få ting på plass. Opp i 4 etasje, er nå årgang på årgang med AOH plassert godt inn i hyllene. Bøkene er fortsatt hjemme, da man må tenke over - tenk når dette en gang skal ut igjen.. hehe :) Dessuten er det fint med inspirasjon hjemme også. PS. Har du fått med deg denne boken? Kjempesøte modeller i den, utgitt av Gyldendal, så du finner den der :) 

Hele forrige uke gikk på kontoret. Jeg har faktisk ikke hatt 1 eneste hjemmekontordag på 1,5 uke - noe jeg merker er fryktelig effektivt. :p Jeg får gjort mye mer, og laptopen har ikke vært fremme (!) i det hele tatt, på kveldstid. Det er deilig det! Minuset for bloggen er at man bruker mindre tid på sosiale medier også, men pytt sann. Det er vel IRL som teller, til syvende og sist :)

De to siste dagene har vært helt fantastiske! Sol, varmt og nydelig stemning! Lille og 3 venninner er på kino, og da tilbringer jeg noen fine soltimer... på jobb :p Men, jeg har vært ute før kinoen ! :) Det har gått slag i slag i helgen, med mammakveld for 5 trinn, baskettur med laget til Knøtta, og både i går, og i dag ble noen timer tilbragt på kontoret. Jeg har symaskin her, så jeg burde egentlig tatt med meg noen småprosjekter som har ligget - men akk, det ble jobbing istedenfor :) 

***********************

I kveld trekker jeg 3 vinnere, som Hillesvåg Ullvarefabrikk sender hver sin kule strikkepakke til. Er du med? Har du ikke sett det, så finner du trekningen HER (sponset) 




 

Monday morning blues....

  • 27.03.2017 kl. 10:08

Følelsen av mandag, slo inn for fullt i morgentimene. Det er mulig jeg skulle sjekket postkassen etter jobb, men det gjorde jeg altså ikke. Der viste det seg at lysten til å komme hjem, etter Korea turen - har visst vært større enn jeg var klar over. Onkel digiale politi, kunne fortelle meg at jeg har kjørt 3300 for fort. :( Jaja.... sånn skjer. Jeg har holdt eksemplarisk 80 da, bare synd at fartsgrensen var 70 .. :p 

Luften begynner endelig å komme tilbake igjen, og i dag var jeg på kontoret 0730. Selv om jeg burde sovet mer i helgen, var morgenen i dag helt ok. Selv med klokken innstilt, svimte jeg av temmelig tidlig i går. :p 

Nå er gjelder det å finne litt arbeidslyst, og komme skikkelig igang med uken :) Solen skinner, og det er skikkelig følelsen av vår. Årets første is og kaffe, ble inntatt på terrassen i går. (Den delen jeg ikke satte fyr på.... ) Jeg håper og krysser fingrene for at våren nå, virkelig er kommet :) 





 

Nerdete, søt aften..

  • 13.02.2017 kl. 19:52

En litt tung dag er over. Tung, fordi det ble for lite søvn i helgen og litt for det er mandag. ;) Men hva kan fikse det? Joda, Lilles muffins, og litt sjokolade. Vips, verden er et godt sted å være igjen, trøtt eller ei :) I morgen kuttes strømmen her hjemme. Hva gjør man da? Drar man ut å jobber, eller tar man det som en fridag? :p Nett har man jo alltids tilgang på, siden dagens samfunn er utstyrt med så mange GB internett - at man nesten kan være ubegrenset på. Så da var det denne Solans vilje..

Kom arbeidslyst å treng deg på, her skal du motstand finne... 

Utenom det, er det vel bare å stramme seg opp - innse at Farmen er over, finne noe annet å surfe etter, og forberede seg på tirsdagen! :) 



 

Verden, som vi kjenner den...

  • 13.02.2017 kl. 09:39

The world, as we know it - et uttrykk som gikk mye igjen, da Trump vant valget. Verden - verden vi lever i, står opp til, legger oss til - kjente og kjære ting, som vi helst ikke vil skal rokkes ved. Vår hverdagsverden er forskjellig fra person til person, fra familie til familie. Noen liker at verden er i bevegelse, mens andre helst vil at verden skal stå stille. Det som er felles, er at vi alle har relasjoner i verden vår. Relasjoner som er viktige og som vi bryr oss om. 

Verden/dagene våre spinner avsted i et sinnsykt tempo. På veien gjelder det å få med seg både nyanser, hendelser og tanker. Summen av dette gjør at vi er den vi er. På samme måte som Milo akkurat nå lærer en ny verden å kjenne, utenfor stuedøra - lærer vi mennesker hele tiden, at det finnes flere verdener utenfor samme døren. Milo har lært en verden å kjenne innenfor døren, en verden som er trygg, varm, og beskyttet. Utenfor er det kaldt, utrygt, ukjente elementer - som en halvvoksen katt nå skal finne ut av. På samme måte opplever vi til tider de samme forandringene, men i vårt univers vil vi kalle det skuffelser, utrygghet og svik. 

Vi er teknisk ikke laget ens for å såre hverandre, svikte eller gjøre hverandre utrygge. Vi har alle en omsorg i oss, som instinktivt hjelper oss med å ta vare på samfunnet vi lever i. Det inkluderer venner, familie, bekjentskap eller andre vi møter gjennom livet. Men helt fra sølekakestadiet i barnehagen, lærer vi at hendelser oppstår. Hendelser som påvirker andre rundt oss, på godt og vondt. Det er umulig å komme gjennom livet uten utfordringer og skuffelser....

Vi lærer barna at skuffelser kommer og går. Man blir gjennom opplevelser formet til den personen man er i dag, både store og små. Brent barn skyr ilden, heter det. Dog er det ikke alltid slik. Noen ganger blir brent barn kull. Vi er forskjellige, og vi takler skuffelser forskjellig. I en søskenflokk vil det ofte være forskjeller, der nettopp dette blir tydeliggjort. Mens nr 1 er tøff og ikke så god på følelser, kan nr 2 være utrygg og ha et stort behov for å uttrykke følelser og behov = men de er begge fra samme familie/opphav. 

Når lille snuske kommer hjem med bitt eller klor, tenker vi automatisk hvem av naboene sin katt har banket min? Om frøken fjong kommer hjem i sine nye klær, med tårene trillene pga stygge ord, vil vi gå i forsvar på barnets vegne og tenke ja, tenkte jeg det ikke - det er dr**ungen til.... Hvordan vi videre fremtrer, er  med å forme både barna OG oss selv. Vi fokuserer ofte på handlingen, fortiden og hva som er vondt. Det er sjelden man tar seg tiden til å finne en forklaring, og kanskje avdekker at Frk B er selv lei seg, og tar det ut på andre. Gjennom mange år hadde jeg en prosess, der man måtte bevege seg bort fra unnskyldning til forklaring. Vi kan forklare hvem er vi er, og vi kan forklare hendelser og reaksjonsmønster - men ikke unnskylde oss med det. Forskjellen? 

Forskjellen er hovedsakelig at en unnskyldning vil bære oss i forsvarsposisjon gjennom livet. Forklaringen vil hjelpe oss til å møte forståelse, være imøtekommende og i stand til dialog. I sandkassa på lekeplassen hyler lille Krokodille, mens store Ape står ved siden av brøler. Han slo først......!!!!  Vi utvikler oss heldigvis litt herfra... Men hva store Ape eller lille krokodille tar med seg videre av lærdom, vil være forskjellig. Det er grunnen til at vi har noen som arbeider 24/7 med en arbeidsmoral som er høyere enn Mount Everest, mens nabogutten sitter 24/7 å studerer Nokas sine plantegninger. 

Det er nesten umulig å skåne seg selv for skuffelser, eller utrygge situasjoner - om man ønsker å kunne bevege seg utenfor ytterdøren. Ikke bare har Ape og Krokodille en forskjellig oppfatning av hvordan verden er, men også hva/hvem "man spiser til frokost". 

Blir man snødynket etter skolen, lærer man seg å gå en annen vei hjem - eller si fra til en voksen. Blir man bøllet med på jobb, skifter vi jobb - eller sier fra til HR ansvarlig. Blir vi utsatt for vold, lærer vi oss å styre unna situasjoner som utløser slag - eller sier fra og oppsøker krisesenter. Blir man skuffet eller såret, lærer vi oss å trekke oss unna - eller snakke med noen om det. 

Hva gjør du mest? De siste løsningene? De aller fleste gjør første.... Vi har ofte lettere for å skjelle ut Frk. Returavdeling eller Mister Facebooksupport, enn å si fra om de store tingene. Så fort noe rokker verden vår kraftig, blir det vanskelig å si fra. Det er vanskelig å legge skjebnen/verden sin, i hendene på noen andre. Fordi verden, den skal være som vi kjenner den, uansett hvordan den er.....

Tilgivelse, omtanke og en liten smule enkelhet - kan være med å gjøre verden vår stabil, og enklere å leve. Når Milo får snø kastet mot seg, er det både kaldt og guffent, men med en liten smule enkelhet - rister karen det av seg og svinser på ny mot snøskuffa. Vi velger selv hvem vi vil ha i verden vår. Det er ikke alltid kjærlighet styrer hvem vi vil ha med, til og med ikke slektskap. Men felles for de som vi burde lage plass til i verden vår - er at de selv ønsker å være der. 

Verden din og min, bør bestå av mennesker som ønsker å være en del av den, som evner å se det store bilde og kjenner oss godt nok - til å ville ta en kamp for å være en del av din hverdag. Tråkker man feil eller sier noe dumt, kjenner de oss/deg så godt at de velger å tilgi/snakke om det, fordi det ikke passer inn i det store verdensbilde ditt generelt. Denne egenskapen mangler vi i sandkassa, der lille Krokodille kanskje "alltid" slår, første gangen det skjer. Mens i voksen alder, vil man ikke stole på at lille Krokodille "alltid" slår, der han rolig, omtenksom og snill - til vanlig står i et hjørne og gjør oppgavene sine. 

Tenker du noen gang over hvem du har i verden din? Verden slik du kjenner den? Og hvor godt kjenner du de? Hvor mye omsorg og omtanke har du for de, og de for deg? Ville de stoppet opp 2 minutter og tenkt seg om, om noe annerledes skjedde - ville de vært tøffe nok til å si fra om noe ikke var ok? For det er også med å skaper balanse i en verden... 

På samme måte som universet, lever det mange parallelle planeter/verdener rundt oss. Alle rundt oss har en verden selv. Om disse samarbeider, lever som én, eller i kollisjonskurs - varierer, og er helt normalt. Men det er faktisk helt ok! Det er helt ok å leve under fredsavtaler, og innse at ikke alle verdener passer sammen, eller kan være i hverandres. Man kan fint leve parallellt og være takknemlig og lykkelig de gangene de møtes. For på samme måte som jeg velger hvem jeg vil ha i min verden, velger andre hvem de vil ha i sin. Istedenfor å strebe etter å være en del av en vanskelig og komplisert verden, gjør din egen et godt sted å være, og ta vare på de som er i den :-) 

 

Ha en fin mandag ! 

Monsterbarna...

  • 07.02.2017 kl. 14:28



Barn er ikke monster, barn blir det man former dem til. Ja, det stemmer, men hva kaller man de som har formet de da? Med høye hæler, kommer 3 jenter svinsende inn i en butikk... Først en litt høyere enn meg - så to litt lavere jenter. Alle 3 ser ut til å være et sted mellom 14-16 år gamle. Snakk om spesifikt skoleball, bekrefter at de er 1 VGS elever 

Raden er tydeligvis for smal (noe jeg også innser) men før jeg får flyttet meg, smeller den første snella inn i meg, så jeg surrer inn i en hylle. Med et tydelig blikk at "gamliser" ikke har noe i hennes vei å gjøre, gasser hun videre bort til et par sko. Hennes to venninner, er rake motsetningen og kunne ikke se mer unnskyldende ut - for at de skal forbi. Et stille takk fra bakerste frøken, øredøves av DET ER DISSE SKOENE JEG SNAKKER OM!! 

Begge jentene roser skoene, og en av venninnene konstanterer at de liker brunfargen. Hallo!!??!? De er ikke brune, de er BEIGE!!! Og på ny ser den ene jenta ut som hun leter etter det berømmelige hullet i bakken. Frøken høylydt finner en stol og prøver skoene, mens hun skravler i vei. Årsaken til at jeg vil ha disse skoene, er fordi de er så populære i Oslo. Jeg skal jo til Oslo i helgen, for å treffe my next løøøøøver liksom.... Her burde jeg ha gått ut døra, som jeg stod foran, men brainfreeze fikk liksom en ny mening. Ørene ble som langøres og jeg klarte ikke dy meg... måtte bare bli...

Allerde? utbryter den ene frøken forsiktig. Og med bekreftelse tilbake, svarer hun at frøken høylydt kunne jo vært singel en liten stund sammen med de to andre. Da kommer høydepunktet..... jenta reiser seg og roper (irritert) ut i lokalet: 

Hallooooo ! SE PÅ MEG !! Dette, DETTE utseende er ikke laget for å være singel! 

Hvor mange blåveiser jeg hadde gått ut med, om jeg hadde sprukket ut i latter - er uvisst. Heldigvis. Men, noen foreldre har gjort en god jobb, når det gjelder å fortelle sine barn, at de kan få til det de vil, og er de vakreste vi vet om. 

Dere vet, dere kjenner jo meg... Jeg må mase på mamma en hel dag for å få disse. Men jeg får de jo til slutt, det vet dere jo. Men jeg gidder ikke mase, om de ikke er helt MEG lissom. De må jo vise hvem jeg er.... 

Ja hvem er du? 15/16 år gammel jente, som skal treffe sin neste "elsker", med en tøff fremtoning som får venninnene til å krympe seg. Med en selvtillit som selv Snøhvit og speilet til heksa, bare kan drømme om. (evnt fremstår med det, for å overkompensere en dårlig selvtillit) En jente som vet hvordan man skal manipulere sine foreldre/mor, og roper det gjerne høylydt ut i butikken - og som ikke har helt utviklet filter, for hva man roper og ikke roper ut i offentligheten. 

Er det slik at det vi burde ha selvtillit på samme nivå, alle sammen? Istedenfor å gjemme oss bak usikkerhet og selvbilder - burde rope ut at verden fortjener oss, og at vi er de vakreste vesener som andre skal være takknemlige for å være med?

Eller det på tide å se seg selv i speilet, og kanskje sette av 3 minutter til å vurdere utsagnet: Det er det indre som teller. Eller vurdere en kombinasjon? 

"On the top of the world?"

  • 19.01.2017 kl. 12:00

Nå er det jo slik at reklame på nettsider, tilpasses til hva du er interessert i. Siden vi overvåkes (som noen venner av meg vil kalle det) 24/7, vet google akkurat hva den skal tilby. MEN! Uansett, om jeg er litt over middels interessert i min egen bok, er det jo morsomt å se den på toppen av Tv2. Så om man ikke er på toppen av verden, er man iallfall på toppen av en nettside - i min nettleser. Jeg velger å ignorer alle google-søke-fakta, og nyter øyeblikket... :-p (som var i går.. hehe) 

 

Tankevekkende kutting..

  • 15.01.2017 kl. 19:51

Bilde: Aud- Irene Rønning

 

Å reise et sted er alltid spennende. Nå er det ikke første gangen jeg er i Bergen - men det er første gangen jeg har holdt Scanncutkurs. Normalt holder jeg ikke kurs. Hovedårsaken er rett og slett tiden. Tiden det tar å reise bort, forberede og avholde kurset. Men, det er utrolig koselig å møte mennesker og ikke minst, se forskjeller og lære ulike personligheter å kjenne. Damene har kuttet i vinyl og applikasjoner, lekt med Scanncutcanvas ++ og det er så moro å høre glade sukk underveis! :D 

25 damer, det sier seg selv at det er forskjeller ute å går. Men ved ettertanke, er det kanskje det som gjør kurs så morsomt. Jeg har ved flere anledninger beundret Bodil, som holder BH-kursene. For en tålmodighet og omsorg hun viser! Hun er liksom de to strekene under svaret, på hvorfor jeg ikke har lyst å drive med kursvirksomhet på fast basis. Med en tålmodighet som en amøbe, og lunte på størrelse med en maur - føler jeg at normalt, er ikke dette jeg passer best til. 

Men så overrasker man seg selv litt, innimellom. For det er noe med å møte nye mennesker, drive med noe man brenner litt for og syns er moro. Da blir plutselig tålmodigheten litt mer enn encellet og lunta litt videreutviklet. Samtidig er det jo helt klart at tilbakemeldinger, som er positive gir mye. Jeg er direkte, og læremåten min er nok et speil av personligheten. Ikke så mye dikkedarier, men effektivt og så tar man small talken etterpå :p Og heldigvis, så det ut til å passe de fleste nå i helgen. :) 

Tusen takk til alle damene i Bergen. Det har vært fantastisk å møte dere! Jeg håper kreativiteten blomstrer rundt om, og masse fine bilder dukker opp på FB etterhvert :) 

Nå er det bena høyt, etter en rolig flytur med lydbok og strikketøy. Ingen dunket meg i siden denne gangen, for å fortelle meg tusen ting. Det er  noe av det verste jeg vet.. hehe. De ser jeg sitter med hodetelefoner, og bare måååå prate. :p Asosial? Jeg? Bare litt, innimellom....... :-p 


Et langvarig forhold er over..

  • 06.01.2017 kl. 09:07

Et 7 år gammelt forhold, med ups and downs er over. Motgang og medgang, glede, sorg og forbannelse - skal pakkes ned i zip fil og lukkes for godt. i 2007 åpnet jeg sykroken.no, som Norges første, "rene" håndarbeidsforum. I 2009 fulgte Strikkeverden.no etter. I dag er det så liten aktivitet på sistnevnte, at jeg har valgt å lukke det ned. 3600 brukere skal slettes, og over 600 000 innlegg og tråder, skal legges i arkivet. 

Å lukke Masker & Sting AS i 2014 føltes rart. Men å lukke ned Strikkeverden, føles mye rarere. Business er business og føles helt ok. Mens å lukke en "verden" der man har fått og laget relasjoner, opplevd gleder og sorger sammen med andre - og andre mennesker har hatt glede av å logge seg på, er rart. Man lager et samfunn, som bare ved ett klikk - kan lukkes. Men får et forhold til både brukerne og verden man har skapt - et forhold som nå avsluttes. 

Tenk om det var slik i IRL? Ved et klikk, var vi borte. Verden vi kjenner, relasjoner vi har, mål i livet vi har opparbeidet oss - alt er vekk på 2 sekunder. 

Da jeg startet forumene i -07 og -09 var folk fortsatt opptatt av nettvett og personvern. Det var utrolig viktig for mange at forumet var lukket, og det var sjelden man utgav bilder av barn, seg selv eller fakta som sa mye om hvem man var. Facebook har slettet mye av disse tingene. I dag, kjefter man, smeller og skjeller med fullt navn på FB, kommentarfelter +++ man bryr seg ikke om man blir identifisert, fordi det er på nettet. Tidligere var det omvendt. Det var viktigere  og ikke bli identifisert, enn å skjelle og smelle. Brukere som jeg kjenner igjen fra 2008 i forumet, som var overforsiktig - ser jeg i dag igjen, oppføre seg som hodeløse høns i kommentarfelt. Tiden forandrer seg... 

I Sykrokens storhetstid, eller la oss kalle en spade for en spade - før Facebook, var det over 16 000 aktive brukere, på det meste. Det er mange :P  Det var så mange, at vi til og med slettet brukere som ikke hadde vært aktive, på 3 måneder. 3 måneder! Det var på grunn av at brukerne ønsket ikke "kikkere", men at det var aktive medlemmer. De ville "kjenne" alle sammen. Stor kontrast til i dag? :) 

I dag har Sykroken ca 5500 aktive brukere. I dagens standard er det bra. Utenom Kvinneguiden er det få forum som klarer å beholde livets rett. Når jeg ser tilbake på tiden - har Sykroken nesten blitt solgt 3 ganger, nesten lagt ned 1 og er nå igjen - Norges største portal for kun sy og strikk. 

Så helgen her, skal tilbringes foran koder og stæsj. Strikkeverden skal lukkes og Sykroken skal lukkes midlertidig og gjenåpnes helt ny. Så en verden lukkes og "ny" åpnes - det skal bli spennende å se hvordan dette går. 

Håper du får en fin fredag! 

 

2016 er straks over..

  • 31.12.2016 kl. 09:52

Dere som har fulgt meg noen år, vet at julen er en tid jeg ikke blogger så mye! :) Delvis fordi julen er en friperiode fra jobb, og fordi jeg legger ned tid i familie - og ikke foran skjermen :) Men! Dere er jo en del av "livet" dere lesere også, så litt må man jo innom. 

Snart er 2016 over, og med alle sine tanker og prosjekter. 2016 har vært helt vanvittig reiseår - og jeg har vært både i inn og utland, og utallige timer og døgn, sammen med dere der ute. I høst/vinter har jeg vel ikke vært så langt ifra, å tilbringe flere timer med dere håndarbeidsglade mennesker - enn familien. 

2016 ble avsluttet på en fantastisk måte, eller ikke helt riktig - men romjulen, ble avsluttet fantastisk. Unni, som jeg har blogget om før, damen bak http://magiskliv.blogg.no, en sprudlende, nydelig dame - har hatt sin egen award runde. Du kan lese mer om de 21 flotte nominasjonene hun gjorde, i bloggen hennes. 

Ikke bare ble jeg kåret i en av kategoriene, men jeg fikk jammen meg også en overraskende kategori! Årets moteblogg! Jeeze, var min første tanke! Jeg som knapt skriver om dagens antrekk eller shoppingslister. Men så leste jeg begrunnelsen, og vet du.. jeg ble utrolig rørt.. Her er hva Unni skriver: 

Årets Moteblogg
Den første prisen går til ei dame som har utmerket seg på mange vis. Hun har en flott og allsidig blogg. Skriver godt, og brenner for mange tema. Hennes bilder og illustrasjoner er med på å løfte bloggen og leseropplevelsen. Men selv om hun skriver brennende hett noen ganger om viktige og samfunnsengasjerte saker, er det likevel klær som er hovedtemaet og den røde tråden gjennom bloggen hennes!
Og det er kanskje nettopp tråd som er det store hintet for å presentere hvem denne damen er.
Søm, stoff, knapper, garn, strikk og flere bøker på trykk innen temaet... Super Mario, Disney, dyr, biler... Denne damen gjør og kan alt innen det å skape og lage nye klær for egen hånd!
Og i mitt syn er dette den beste mote som finnes, nemlig den vi skaper selv med vår egen kreativitet. Det at vi deler samme syn på mye, har samme humor og en del lik smak OG meninger, er selvsagt også med på å gjøre denne bloggen, og denne damen til en vinner!

Kjære Tone Irèn og bloggen: mediakaos.blogg.no.. Gratulerer med å kunne smykke deg med utmerkelsen: Årets Moteblogg hos Magisk Liv`s Blog Awards 2016

Er det mulig? Se så flotte ord om både meg og det jeg driver med. Det er fantastisk ! Og jammen fikk hun meg til å passe inn i kategorien mote, på en flott måte. Tusen takk Unni, for flott kåring - dette var en flott avslutning på 2016 ! 

*******

Jeg håper at dere alle sammen får en flott inngang til 2017! Året som gikk har vært et spennende år, og det har flydd avsted. Jeg ser mange lager "kavalkader", noe jeg ikke har tid til - men anbefaler deg å surre litt rundt i kategoriene her i bloggen om du vil se litt bakover på året vårt. 2017 ser ut til å bli et like spennende år,  noe vi alle ser frem til - både jobbmessig og privat. 

Med hue under armen og hjernen i bind....

  • 20.12.2016 kl. 19:09

Det er så irriterende å ikke huske nøyaktig, hvor man parkerte bilen i p-hus! Og når man endelig finner bilen, så virker ikke nøkkelen. Man trykker og trykker med julegaver lastet, og begynner å uttale ord som ikke hører julefreden til. Den grå, møkkete MB'en foran meg nekter å låse seg opp. Etterhvert kommer en reddende engel...

...og lurer på om det er min Nissan som lyser av og på bak meg... stemmer det, jeg byttet bil i forrige uke....

"En god latter forlenger livet", dagens gode gjerning er å ha  bidratt til flere livsforlengelser i dag...

Det er godt vi er godt ombord i båten, på vei til Aalborg. Med riktig bil 😂

Broomelig dårlig tid

  • 15.12.2016 kl. 09:25

En liten, nei stor datamaskin på hjul er ankommet gården. Bklassen ble levert i går og den nye er nå på plass. Det er rart å kjøre annen bil, med så mye nytt og annerledes i. En liten datamaskin, det føles hvertfall slik. Når bilen både kan parkere helt alene og gå på Facebook.  Da er det vel blitt en trillende data?

Feiring av Lille er over og x antall møter og juleavslutninger nærmer seg slutten. En siste i avslutning i kveld, og så er det stopp. Nesten alt er (ikke) klar, men det blir jul likevel?

Mandag skal jeg forresten på P1! Er ikke det litt moro? For meg iallefall 😂☺

Black Friday - sort lykkehandel eller sorte triste tanker?

  • 25.11.2016 kl. 12:24

I dag løpere mange mennesker rundt, som  hodeløse høns - med alt for mange penger. Kredittkort og bankkort går varme, og mange arbeidstimer går i dag til å dekke Black Friday surfing på nettet. Gjennom hele uken, har kommersielle krefter reklamert Black Friday og næret hysteriet. Jeg kom til å humre litt for meg selv i morges.... De to siste morgenene har det gått tid til å skrape bilen for is, og danskene er like drevne i dette som oss nordmenn... 

Hvordan ser man at danskene har god økonomi? De skraper bilen med bankkort.

Bilde: Flere kilder Aum Architects/Jenna Wasloski 

 

Men på en måte, føles det bedre å se på halvfrosne dansker, som skraper frem bilen sin - på en ufattelig ineffektiv og kald måte. Enn å se på Black Friday hysteriet. 

De siste dagene har "hylekor" og Sylvi Listhaug vært i mediebilde. Etter et stunt fra Kristoffer Joner, har fått mange til å koke - og beskyldninger som svindel og lureri, florerer rundt. Men vil vi ikke la oss lure? For selv om vi vet mange fakta, lar vi oss likevel overtale til både salg, villedende reklame og diverse. Uten å gå inn i en nøyaktig beskrivelse, av hva jeg syns om Joners stunt, og menneskene som skriker opp i etterkant - tenker jeg at det er hver enkelts ansvar, å sjekke hva man støtter/sender penger til. Det nytter lite om man står tiltalt for å støtte IS, og hevde "Jeg forstod ikke at IS, var en forkortelse for isbilen..." 

På samme måte lar vi oss ikke påvirke av alle artiklene rundt Black Friday. Flere medier har den siste uken avslørt at store kjeder setter opp prisene, før de "dumper" dem igjen - til Black Friday. Mange av varene er faktisk dyrere nå, enn de har vært tidligere i år, på kampanjepriser. I tillegg er begrepet litt misforstått når butikker kjører "hele 30-70% på sortimentet, noe de stort sett gjør hele året? 

Jeg er heldigvis på jobb i dag. Og heldigvis har jeg ikke bruk for noe mer. Uheldigvis er jeg lett påvirkelig som mange andre, og dermed kunne jeg fort gått på en smell. Men uansett hvor fink jeg, eller andre måtte føle seg i dag - er det vel en stor sjanse for at et eller annet aftersale Balck Friday kommer over oss. :) 

Alle disse salgene, hylekor eller smskampanje - har fått meg litt til å tenke. Det finnes så mange andre ting vi kan fokusere på. Det finnes så mye annet som betyr mer, enn de 200 kr som evnt er donert til Noas. En annen ting, er at media kunne meddele at 12 av flere titallstusen har krevd pengene tilbake. Vil ikke det si at de aller fleste som donerte, ikke føler seg lurt? Hvem er det som roper høyest? Det later til å være de som ikke har donert, og de er sinte - på andres vegne, som ikke føler seg lurt.... en noe snodig fremstilling syns du? Men tenk deg om, er det ikke sånn det er? 

Kan vi gjøre en forskjell? 

Ikke med alt...

Dessverre kan vi ikke redde hele verden, men vi kan starte med de som er rundt oss. De som vi ser hver dag, som rammes av urettferdighet. De som vi har tatt inn i våre hjerter, og som vi helst ser bli der. Nawjin og Hawjin er to slike jenter. Født og oppvokst i Norge, og har tapt retten til å bli boende. Man kan diskutere seg blå, hvorvidt det er mest rettferdig å sende ut eller la de bli. Men min personlige mening er, la de bli. Det er to jenter som ikke kan annet språk enn norsk. Det er to jenter som ikke kjenner en annen kultur enn norsk. Hvor trygt er det, å sende to jenter som ikke er tilpasningsklare for en annen kultur, språk - og i et land, der de i verste fall kan bli straffet, for mangel på kulturforståelsen? Hva vil skje med foreldrene deres, som på lik linje kan bli straffet - for å ha lært barna en annen kultur å kjenne? Barn er i alle slike tilfeller uskyldige. Barn kan ikke velge sine foreldre. Barn kan ikke velge hvilket land de blir født i.  Likevel straffer vi disse barna, som om de har hatt disse valgene.... 

Jeg vil bruke Black Friday til noe annet enn å løpe rundt i butikker. Jeg vil legge ut et hjemmelaget produkt, (kjolen over på bildet) Helt ny, ubrukt, strikket av meg - i alpakka og mohair. Verdi til ca 800,- utenom arbeidet. Kjolen er i str S, men passer en 36 +/- Den skal ikke auksjoneres eller noe, men alle som er med å vippser til telefon 483 68 050 er med i trekningen av denne. Om du vippser 1kr eller 100kr - alt hjelper, og alle er med i trekningen. Jeg trekker vinneren på Jumbos bursdag, da blir han 18 år ! :) 

De to jentene har en FB side, der du kan følge saken, den finner du HER

 

Skal man bruke ordet Black Friday, akkurat slik jeg tenker på den nå - tenker jeg at det er SVART at noen kaller engasjement for hylekor. Jeg tenker at det SVART og trist at folk rett foran nesen på oss, trenger hjelp - mens vi er mest opptatt av å spare 10 kr.  Vil du være med å gjøre en forskjell? 

 

 

 

// INNEHOLDER REKLAME/LENKER//
 

En hånd å holde i...

  • 21.11.2016 kl. 20:20

Er du som meg, vokst opp på 80 /90 tallet, og husker sangen "en hånd å holde i"? Sangen som rørte utrolig mange, fordi den ble laget til Odd Kåre Rabben. Gutten som stod frem, som en av Norges første blodoverførte hiv-positive. Gutten som vekket såre og sinte følelser i mange, over at et uskyldig ungt liv ble frarøvet retten til et godt og langt liv. De siste dagene har en særdeles stygg sak rammet Norge "The dark room" En sak man ikke i sin villeste fantasi, trodde eksisterte. Det er nesten som at man skal slutte å se på tv og film, fordi virkeligheten topper det man kan se der. 

Det å miste et barn, er en uforklarlig smerte - for oss som ikke har opplevd det. Det å se at barna sine lide, er uforklarlig sårhet - ovenfor de som ikke har barn. Det at noen vil sine egne barn vondt, er uforklarlig virkelighet for oss som ikke er skrudd sammen slik. Hva feiler det disse folkene? 

I noen tilfeller sier man i retts-Norge at personen ikke er psykisk strafferettslig tilregnlig.

Strafferettslig tilregnelighet, den sjelelige sunnhet og modenhet som etter loven er forutsetningen for straffeansvar.

I samme betydning snakker man om strafferettslig skyldevne. Man kan ikke dømmes til straff dersom man ikke er strafferettslig tilregnelig.

Norsk rett gir ikke noen definisjon på tilregnelighet, men nøyer seg med å beskrive de tilstandene som utelukker straff i straffelovens § 20. Barn under 15 år er fritatt for straff. Det samme gjelder de som blir regnet som psykotiske eller som hadde sterkt nedsatt bevissthet da de gjorde handlingen

Men disse menneskene - når vi omtaler dem, så sier vi de er syke i hodet sitt. Men er de det? Eller er de gale? Gale, i den forstand at når noe ikke virker, er man defekt og må repareres. Men kan disse menneskene repareres? 

Når man er i stand til å planlegge overgrep, på sine egne barn - hva gikk galt? Hva kan de skylde på, og hvem gir de skylden? Når de er så tilregnelige at de benytter seg av krypterte chatterom, skriver at livet er over - om de blir avslørt, er de dysfunksjonelle? Slik vi definerer ordet til vanlig? Mennesker som har bevist gjennom samfunnets korrekte regler, at de er fullt oppegående og fungerende, mangler så mye vesentlig. De har familie, høy utdannelse, gode jobber og likevel, så nedsatt evne til å skille mellom rett og galt. 

Jeg kjenner jeg blir trist, langt inn i hjerteroten. På barnas vegne, på de rammede familienes vegne, på de pårørende til de siktedes vegne - tenk å finne ut at mannen din, er en del av noe slikt? Tenk å få vite at sønnen din, har fantasert og planlagt slike overgrep? Det er noe jeg  heldigvis ikke klarer å forestille meg.  

Når begynte mennesker å leve "real" i det man normalt vil kalle den fiktive verden? Når gikk man over grensen til absurditeter? Man sitter med så mange spørsmål. Mange spørsmål, som jeg egentlig ikke er sikker på, om jeg vil ha besvart..... 

Til tider får man lyst å slukke lyset, krype under dyna, lukke øynene og stenge verden ute. Og når det ikke går i lengden, tenker jeg til tider; Stopp karusellen, jeg vil av.......... 

 

Hvorfor gidde å engasjere seg?

  • 21.11.2016 kl. 13:39

I dag er det nok en artikkel om skoleveien/saken, vi i FAU ved jentenes skole - har arbeidet med i høst. Ved hvert valg, skriver avisene om valgdeltakelse. Partiene kjemper om å "vinne oss", og smører på i tjukke lag - om alle sakene de skal kjempe for oss. Under prosessen er de tilgjengelige, medmenneskelige, imøtekommende, og vi møter de overalt - på lokale tilstelninger og arrangementer. Men hva skjer så... ? 

Bilde: Arendals Tidende

 

Denne aktuelle saken, er et godt eksempel - HER kan du lese artikkelen. Noen vil nok tenke at jeg er en "sutrer" som opptar viktige menneskers tid, men er de mye viktigere enn oss? Og hva hadde skjedd, om en av politikernes barn hadde blitt påkjørt på dette veistykket? Hadde de da lent seg tilbake, og tenkt at jaja det  er et trygt veistykket dette her, så det var synd....

Da jeg reiste til Nicaragua, var det med deler av en tekst fra Arnulf Øverland - Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Jeg syns den teksten passer her også... Hvorfor skal det en ulykke til? Helst med døden eller store skader til følge, før de folkevalgte vil ta seg 3 min - og i det minste besvare mailene til FAU? 

Folket engasjerer seg ikke. Folket stemmer ikke. Folket vil ikke høre. Uttrykk jeg hørte mange ganger, de årene jeg selv drev med politikk. Men hvorfor engasjerer ikke folk seg? Fordi det ikke nytter? Fordi de ikke blir hørt? Fordi de føler det ikke er vits? Hva er poenget med lokallag og lokale folkevalgte - når de gjør seg utilgjengelige? 

Setter man et skrekkens eksempel, ved å ha en slik holdning - i forhold til å få andre til å engasjere seg? Viser man at det er en tapt kamp å engasjere seg? 

  • De aller fleste folkevalgte;
  • de spiser frokost, som meg
  • de har familie, som meg
  • de har en jobb eller annet virke, som meg
  • de har noen de er glad i, som meg
  • de har noen saker de lar seg engasjere av, som meg
  • de spiser lunsj, som meg
  • de purrer på eposter, papirer, oppgaver i jobb eller privatsammenheng, som meg
  • de lar seg begeistre av gode hendelser, som meg
  • de spiser middag, som meg
  • de føler sorg når noen dør, som meg
  • de leser aviser, nettaviser og er på internett, som meg
  • de spiser kanskje kvelds, som meg
  • de har kanskje drømmer og nye mål for livet, som meg
  • de sier takk om de får noe eller noen gjør noe hyggelig for dem, som meg
  • de legger seg for natten, som meg
  • ... men de har ikke tid til sine velgere, som meg......

 

Jeg syns det er en liten sak til ettertanke - når slutter valgkampen, og engasjementet for velgerne? Hvor blir det av, det voldsomme engasjementet de henter frem, det året det er valghøst? 


 

Hva strikker jeg på?

  • 15.11.2016 kl. 23:17

Jeg avslutter dagen med et bilde av kveldskosen. Strikketøy og netflix. Deilig med ro og hjemmeuke. ;) På Facebook siden min, pågår det nå en liten uhøytidelig konkurranse. Hva strikker jeg nå? Kommenter under bilde, og du er med i trekningen av en liten overraskelse❣❣

Håper alle har hatt en flott kveld og at alle får en god natt :)

Fullpris - nei takk!

  • 10.11.2016 kl. 12:01

Bilde: google

Fullpris er snart et skjellsord - som man skal passe seg for å bruke i positiv omtale. Det er akkurat som at priser uten en svart strek over seg, med en ny rød farget pris under - er like skremmende som "the dark side". For noen kan man sidestille ordet fullpris med Voldemort = begge er "unevnelige". Black friday sale, mid season sale, påskesalg, høstsalg, julesalg, romjulsalg, Januarsalg, Jubileumsalg - hver måned salghver ukedag salg, enhver anledning til et salg - salg,  vi feirer at vi alltid har salg - salg... 

I dag når jeg satt å surfet, fikk jeg opp en ting i FBfeeden min: Er det noen som kjører ny presidentsalg? Jeg fikk lyst å skrive en kommentar, men klok av skade i FB kommentarfelt - tar jeg det heller i bloggen :) Vi er så vant til salg, at vi snart ikke handler på fullpris. Varer, som butikker/forhandlere tar inn til fullpris, blir solgt til en kalkyle - de umulig kan tjene penger på, i det lange løp. Men hva gjør det generelt med handelstanden? Verstingene er i manges mening nettbutikker. Nettbutikker som ikke har kjennskap til ordene driftskostnader, leieutgifter og eksterne lønnskostnader. Med lageret i egen kjeller, er det ikke vanskelig å forstå at den delen av inntekten som butikker med fysisk utsalgssted, er avhengig av - ikke er "nødvendig". Men er nettbutikken verst, eller kunden? 

Den økende trenden med å kjøpe på nett, har utviklet seg over lengre tid. Flere og flere butikker med lokaler, åpner også for nettsalg, og til tider er dette med å lager en balanse i inntekten for mange. MEN! Hva skjer egentlig, når kunden er mer trofast til salget enn butikken? Er det slik at man MÅ kjøre salg, for å beholde kundemassen sin, og service og utvalg ikke lenger teller? Er det slik at kunden tar til takke med nest beste alternativ, bare det koster litt mindre? Dessverre begynner denne trenden å se slik ut. 

Forhandlere/butikker som utkonkurrer hverandre med salg og fristende tilbud. Den evige kampen om billigst varer og raskest mulig frakt. Er vi kunder så lite pålitelige for handelsstanden? Før sa man ofte at når kvinner så bokstavene S A L G, satt sammen til ordet salg - skjedde det noe i hjernen. Man går bananas, og under påskuddet "det var såååååå billig", ofte med stemmeleie en fistel for høyt (slik at man egentlig avslører at man har gjort noe galt) og ender opp med å bruke mer penger enn man hadde tenkt. Kunden igjen, er ofte smertelig klar over - at salgene er for å trekke kunder. Ved å ha salg, legger ofte kunden litt ekstra på fullpris i handlekurven, og dermed jevner salget seg. 

Men gjør vi det? 

Med en kamp om salget. og attraktive varer og utvalg - og for å toppe hele iskremen, legger man på gratis frakt....  hvor mye stemmer den teorien lenger? Man kan teknisk fylle opp en handlekurv og få alt man vil på salg - for så å klikke seg til neste, og få det man ønsket seg fra forrige butikk, billigere. 

Bilde: Google

Jeg skal innrømme at jeg handler mye på salg selv. Men samtidig handler jeg, det jeg trenger (og ikke trenger) på fullpris. Jeg har ikke tid, eller rom (mest fordi jeg ikke evner å være ute i god tid) til å vente på at ting kommer på salg eller saumfare prisjaktsider. Men, jeg kommer ofte hjem med mer enn planen, pga salg. Som en lett vimsete, påvirkelig og lett avsporbar personlighet, er det jo lett å la seg lokke av tilbudene ved kassen. Eller når man egentlig burde skrive eller lese korrektur, snodig nok forville seg ut på nettet. 

Men tenker du noengang over... all denne salgshandlingen. Bidrar vi til økt positiv handel, eller økt tapt fortjeneste for butikkene? 

Bilde: Google
Bilde: Google




 

Diana eller meg = rare mål?

  • 24.10.2016 kl. 13:53


Diana dukken kjøpte jeg i 2008. Den har vært med oss gjennom noen flyttinger, og den har hatt sine "skammekrok" perioder. Det er nemlig slik at denne dukken ikke har samme formendrende kropp som eieren. I tillegg  har den til tider, (føles slik) hånet meg, med sine uoppnåelige mål. I en periode der jeg hadde følelsen av å dele samme kroppsform som en struts, stod Diana like klokkeformet i boden. Den naturlige tyngdekraften ser heller ikke ut til å påvirke denne damen. 

Desember 2014 var jeg på topp, og da mener jeg en misforstått toppliste :-p Kort sagt, det er noen kiloer og buksestørrelser siden. Selv om jeg er liten og relativt slank, kan fort noen ekstra kilo vise godt. Men prøvedukken? Den er jo lik... 

Jeg har forsøkt gaffatape prosjektet. Noe som måtte kastes, for å unngå og gå inn i en dyp depresjon. Fytti katta - er det slik man ser ut? Hehe... så i 2011 var nok også et år, jeg ble støttemedlem på treningssenter. 

Å komme seg til Dianas minstemål/evnt optimale mål, er nok ikke noe jeg - noensinne, vil klare. Men så nærme som mulig, må vel være et mål - om ikke Diana skal flytte videre eller forbli ubrukelig. :-p 

Gjennom tiden, noe man også kan se i bloggen - har det vært noen diller. LCHF, lavkarbo, jogging ++++ Men med det siste årets reisedøgn, er det så si umulig å holde dette jevnt. Men i sommer, bestemte jeg meg for "prosjekt prøvedukke". Målet var å komme så nærme som mulig, inntil jeg følte meg vel.. I tillegg, skal/skulle jeg gå minimum - besøke treningssenteret de antall gangene, som kreves for å komme i 0,- i forhold til drop in timer og medlemskap. Mao jeg må gå 3 ganger pr måned. Det har jeg klart! 4 ganger pr uke, samt normal, men sunnere kosthold, diverse ekstraordinære ting kun i helgene og jobb = fornøyd. 

Jeg er gått ned 5 cm i midjen - 4 cm rundt hoftene og dermed gir det et litt mer normalt forhold til bystemålet på 89. Sist jeg justerte bysten, i mars - var jeg gå ttt ned 2 cm - og nå kunne jeg skru hjulene ned ytterligere 3 cm i midjen. Med andre ord, nå er dukken justert til mine mål, uten at jeg må tynge målene til. 

Men så kan man jo undre, hvorfor kjøper vi disse dukkene? Helt klar for å ha noe å prøve på - men ytterst få med litt livserfaring/kilo på kroppen, er helt som disse? Tyngdekraften, vin og livet gir en litt former - som man både ønsker og ikke ønsker. Man kan fort føle seg unormal i en slik situasjon. En dukke som skal være til hjelp, blir mer besvær og ulykkelighet. Jeg er ikke fremmed for at dukken og jeg sklir fra hverandre, i mål igjen. Da vurderer jeg å omplassere damen - hun er jo stille, billig i drift og velvillig så lenge man føyer hennes mål :-p Så det burde være enkel jobb :-) Men foreløpig får hun bli.. det er nemlig noe som heter as good as it gets.. 

En sniktitt på siste plagget som jeg sydde på Sycamp i helgen... 



#prøvedukke #byste #søm #bernina #sy #søm #hobby #håndlaget #syselv #håndarbeid 

Summerfeeling...

  • 22.06.2016 kl. 15:11

Da er endelig forord, filer, bilder, tekst +++ levert til bok nr 2. Det er mengder av filer igjen, men ikke mer enn at jeg kan puste litt. Om 3 timer skal vi avsted å se Medium ha avgangsklassemusikal. Aliens på Farmen - et interessant tema de skal ha :-) 

Hver måned, skjemmer jeg meg selv litt bort, hos Sabina. Sabina arbeider på Lindas House of Beauty i Arendal, og er superflink hudpleier. Hun legger Schellac og er så utrolig kreativ! I dag er hendene gjort klar for ferie, og jeg bare digger de kule fargene hun la på. Det er SO NOT ME valg, men jeg elsket de, når det kom på. Av og til må man stole litt, på de som kan det? :) 

Strikkemagasinet skal leveres i kveld, og neglene skal få noen timer til, på tastaturet. I morgen er det pakking av kofferter og sannsynligvis blir det en laaaang dag og kveld, fordi jentene gleder seg så. Det å sovne når man gleder seg - det er vanskelig det ! :) 

 

Vinn en overraskelse på Facebook

  • 15.06.2016 kl. 20:29

Når man først har en Facebook side, og denne skal brukes til noe.. hvorfor ikke makse mulighetene? :-p Jeg var sterkt i mot hele opplegget, da jeg lagde siden. Hvorfor lage en enda en sosial arena, som jeg må følge opp? hehe.. Men så kom "FB-vinduet til bloggen". Det fungerer godt, jeg må innrømme det. Men så.... kom etterspørselen etter Snapchat.. hehe, enda et medium. Jeg gir snart opp.. :) 

Er du på Facebook? 

HER kan du nå delta i en litt artig FB konkurranse. Så er du på FB, kan du delta i den. 

Jeg strikker nå på Røverkoften, i grå, lysegrå, mørkegrå, mørkblå og hvit. Samtidig med dette innkjøpet, ble fargene over kjøpt, og disse strikkes faktisk opp - samtidig som kofta mi. Men hva skal det bli? Er du på FB, så delta der. :) 

 



 

Oslo og Gyldendal

  • 09.06.2016 kl. 07:50

Så var man ombord og på vei til Oslo. Jeg håper inderlig at SAS og vektere blir enige i natt, så jeg kommer meg videre til Stavanger i morgen. 

I kveld er det sommerfest med Gyldendal og nå er planen å ha en "festlig" tur. Dvs jeg skal feste tråder på sjalet og kose meg :) Sjalet har wiola mønsteret og er strikket av Anita  (som over halve strikkegarderoben min) en fantastisk innsats med superkort  frist.  Og da mener jeg superkort!

Håper alle får en flott dag!

Snapchat - enda et medium...

  • 05.06.2016 kl. 10:54

Joda, jeg kalles ikke teknodinosaur for ingenting! Ikke på det generelle grunnlag, men sosiale medier. Fordi, jeg var "sent" ute med FB side for bloggen. Fikk litt spader, da jeg innså at flere og flere etterspurte det. Instagram var jeg også "sent" ute med, og ble til og med mobbet litt (godlynt) at jeg var så sent ute...Jaja.. så kom snapchat... 

Medium hadde et shortkutkurs for meg i sosiale medier:

-> Start på Snapchat med en teaser du sender ut. -> så legger du ut et bedre bilde på instagram, med henvisning til Bloggen. 

Jeg blir nesten litt svett jeg. Har man da tid til annet enn å poste? Hehe.. men ok, x antall meldinger på sosiale medier, med etterlysning av Snapchat - nå er det her.. trøste og bære. Spent på hvordan dette blir. Enda en kikkhull inn i privatlivet? Eller? ;) 




Snapchat: mediakaos 

 

#snapchat #sosialemedier #mammaliv #jobbmamma #blogge #telefon #samsung 

 

Sommerens frekkheter..

  • 02.06.2016 kl. 07:48

2 Juni, nydelig sol og været holder seg. Evig takknemlig for det fine været. I går ble det nesten litt for varmt, med 28 grader og vindstille. 

Jeg har et par ting liggende ute på finn.no. Der har jeg satt en pris, som ligger ganske OK i forhold til lignende salgsobjekter. i morges fikk jeg litt latterkrampe, når jeg fikk kjeft på mail... 

Uakseptabelt - etterfulgt av en personlig mening om meg. Fordi jeg avslo et skambud. Det kommer alltid en ny modell av noe, og det kommer alltid noe som er mer fancy av noe - men at folk tror at andre finner seg i skambud, under den argumentasjonen, er litt interessant. I tillegg når man er uenig, og det er MINE eiendeler, syns jeg det er enda mer interessant å bli kalt for dust - når jeg har en pris jeg vil ha for tingene mine. :) 

Bud og skambud - hva er det egentlig som rører seg oppe i hodet på folk, når man byr under halvparten av det som står i annonsen? Og når kommunikasjonen begynner, så viker man ikke - men sender frekkheter? Denne gangen valgte jeg å skrive et ok svar først, og så når svaret ble et lavere bud, etter avslaget mitt - ender jeg med masse meldinger fra budgiver. Blant annet: Jeg kunne fint gitt det du ba om jeg, men jeg ville se hva du svarte. Nå er du er en selger jeg ikke vil kjøpe av, lykke til. Hvorfor ikke by, opp mot den prisen som er satt opp - hvis man fint kan betale det som stod? Merkelige folk... 

Det vittigste i hele finn.no verden - er når budgivere rett og slett blir sure, fordi man gir avslag. For noen år siden, fikk jeg beskjed om at regner med du kommer til å råtne inne med den, send melding når du innser det og vil selge.... hyggelig? :) 

Til tider lurer jeg på om det burde finnes et kurs for voksne - i grunnleggende oppførsel. :) 

 

Håper du får en fin dag! 

 

#finn.no #selge #kjøpe #marked #nett #internett #mammaliv #teknologi 





 

Orden i sakene...

  • 31.05.2016 kl. 09:49

Orden i sysakene er et begrep i min verden. Men generell orden i sakene, er jo også en ting - noe jeg ikke har. Jeg har en levende kalender, det er mediapappa. Titt og ofte både dobbel og trippelbooker jeg ting, og må tilbake å ordne opp. I tillegg er jeg verdens største vimsehue når det kommer til hvor jeg har lagt ting. Jeg kan legge fra meg mobilen, og undre hvor den ble av... og ha den på baklomma.. 

Jeg kan gå mot toalettet, fordi jeg må på do - men finne meg selv i kjøleskapet, litt lettere undrende hva jeg egentlig var på vei til... 

Er du slik? 

Til tider undrer over at jeg får på meg buksa rett vei, og at ikke genseren er på vranga. Det morsomme med det, er at før den levende kalenderen kom i bilde, så var det ikke slik. Frk kontrollfreak de lux! :-) Litt artig tanke.. 

Men når det kommer til enkelte ting, er jeg fortsatt litt kontrollfreak. Bøkene Må stå *sånn* i hylla, fotoutstyret *må* ligge i *den* bagen, jeg *må* ha *det* systemet på syrommet - og jeg må lage avtaler, som jeg *må* huske selv... 

Har du noen slike "laster"? :) 




Håper alle får en flott dag! 

"Stauslivet" vi alle vil ha!

  • 30.05.2016 kl. 09:00

Siden Facebook kom, har jeg følelsen av at jeg er kommet mye nærmere venner og bekjente - både friviliig og ufrivillig. Jeg er kommet mye tettere på hverdagen til folk rundt meg - og får dekket behovene for livsoppdateringer. Behov, jeg ikke visste trengte dekkes. Til tider vet jeg faktisk hvor babyen til X bæsja i morges, at en av mennene ikke har byttet boxer i dag - og det mest interessante: "forbannet"...... Prikk prikk prikk.. DET er en status jeg føler jeg får mye informasjon utav, uten å kommentere med et ??? .

Ved å sjekke innom FB et par ganger til dagen, sørger den online vennskapspasseren på, at jeg feks vet:

  • Hun som giftet seg med Mr Dreamy (dengang) i B-klassen, er nå singel, og var såååååå bakfull, på en onsdag
  • Middagen til Mr. A bestod av grandiosa i går
  • Mensen til Frk B er 4 dager for tidlig ute
  • Familie C, har fått lus
  • D har ikke fått sex fra E på minst  5 dager
  • Bikkja til F dreit i hagen til G
  • H er fortsatt stormende forelska i sin kone, og det er aldri noe negativt i det hjemmet
  • I er alltid stolt over barna sine, som aldri har gjort noe galt
  • J har brent årsavgifta, fordi han er lei av at staten skal ha pengene hans
  • K gir beskjed om at hele verden kan ryke til hel****  og at dama ´kan gå samme veien 
  • L spiste et eple til lunsj
  • M har hatt løs avføring
  • N brukte alt for mye penger på netthandelen, og derfor tar O hevn og bruker like mye på sko
  • P er opptatt med å chille
  • Q vil gjerne kjøre pirattaxi i kveld, R er med som kompis, tilfelle politiet er ute
  • S er tagget av T, som oppdaterer at de er på fest
  • U føler seg opprørt....
  • V vil ikke...... 
  • W støtter og liker V sin staus....
  • X liker ikke.... 
  • Frk Y har prøvd seg på Mr A, som fortsatt ikke har oppdatert annet enn grandiosaen 
  • Z er blitt eksen til X 
  • Æ endret status til "komplisert" 
  • Ø lurer på om noen andre har hatt #den følelsen ...
  • Å melder seg ut av Facebook 

 

Til tider er jeg litt usikker på, om jeg nødvendigvis kommer nærmere vennene mine, med slike oppdateringer - eller som feks kun sier #denfølelsen. Osv.. Vi både underholder og "hever" oss på sosiale medier. Facebook , blogger, twitter, instagram. Er det slik at vi gjerne VIL fortelle alt, og alle VIL vite? Eller er det slik at folk egentlig ikke vil vite, men vi vil så gjerne fortelle? ;) Uansett, så redder ofte FB dagen - men mange lattermilde oppdateringer... 

 

PS. Oppdateringene er tatt utav hodet mitt, det er ikke slik at vennelisten min reellt så slik ut i dag :.-) 

 

#tanker #blogg #blogging #mamma #mammablogg #hverdag #facebook #foreldre #skepsis #sosiale medier

Med fingen fast i .....

  • 14.05.2016 kl. 07:53

Ja, hvor er den fast? Hvert år? Et sted sitter noe fast hvertfall, for jeg er ALDRI tidlig ute med å klargjøre bunader +++ I år, som i fjor, som året før, og året før der igjen - må deler fikses på, og det er en 16 mai aktivitet! Og i kaoset, krysser jeg fingrene for at en butikk i Hgsd klarer å legge av et skjørt til oss, som i fjor og året før der igjen :-p for knøtta hadde vokst utav sitt, igjen...... 

På søndag raser vi på hurtigtur til min hjemby, Haugesund. Da skal vi nemlig i 70 års dag. Og i kjent speedy Gonzales stil, er det opp på morgenen, selskap hele dagen, sove og rett ned på sørlandet igjen - for å rigge til 17 mai på skolen.. :-) Hørt om Tårnfrid? :) 

I dag er det en sinnsyk kabal som skal opp, bursdager, besøk, jobb +++ håper du får en fin pinseaften! :) 







 

Kjør uten billappen !

  • 19.04.2016 kl. 10:38

Bilde: http://www.allroad-mc.com/images/siste_nytt/gaatur.jpg

 

Å ta førerkort er dyrt, og inneholder en masse unødig undervisning. Overflødig lærdom, man overhodet ikke har bruk for - eller vil ha nytte av i trafikkbilde. At staten belaster oss med disse timene, når man ser hvor lite undervisning feks en mopedist må gjennom - er helt sykt! Sikkerhetskurs på bane, hva skal man med det? De færreste av oss, kjører i trafikken, som på bane - man lærer ikke en skit av det? Bremselengde på bane eller glattkjøring, unødvendig og ikke minst dyrt - det samme med langkjøring. Hvorfor kan ikke alle bare se på YouTube? Man kan lære å spille gitar på YouTube, og kan lære seg spansk med en app på telefonen. Hvorfor i alle dager skal man bla opp mellom 17 000 ,- til 40 000,- for førerkort? 

Dette er tanker som må rase rundt i hodet på enkelte unge mennesker. Mennesker som velger å kjøre rundt uten førerkort på bil. Det å sitte inne en "stålboks" med x antall hestekrefter under panseret, er trygt og morsomt for mange. Kanskje spesielt for unge menn/gutter som nettopp er blitt 18, og med blodferskt førerkort - råner de rundt i bilen, lovlig. Treffer de noen, eller er uheldige - er de opplært i både førstehjelp, hvordan de skal sikre ulykkesområde og hvem de skal kontakte. Forsikringsselskapet gjør opp skadene, og de kan kjøre på veien igjen - med mer lærdom i bagasjen. 

Men hva skjer, om min sønn - som pliktoppfyllende har fullført sin førerkortopplæring - treffer en, som har "lært seg selv"? Hva skjer om min sønn, som ville ha sikret skadestedet - blir forlatt fordi den førerkortløse sjåføren stikker av i frykt? Hva skjer når forsikringsselskapet skal gjøre opp skaden, og det finnes ingen motpart? Eller i verste fall, hva skjer om min sønn, som er stolt eier av førerkort - dør på veien, drept av en selvgod førerkortløs sjåfør? 

Absurd tenker du kanskje, og dette skjer vel ikke? Jo.... det er nettopp det som er så trist. I både mitt og ditt nærmiljø farter det rundt unge mennesker, i både små og store doninger - uten førerkort. Mennesker som tar loven i egne hender, og avgjør selv hvor viktig det er med opplæring i trafikken. Det som er skremmende, er at man hører om flere og flere unge som tar loven i egne hender. Flere og flere som mener at x antall år med Gran Teft Auto, er mer enn nok føreropplæring. Tenker du noen gang over, at uansett hvor pent du kjører - om du lar mobilen ligge, ikke kjører i påvirket tilstand, har førerkort - så kan det komme noen i mot, som ikke følger samme reglene? 

Overlagt mord, en handling som vil føre til streng straff. Å kjøre bevisst uten førerkort, og med evnt fatal konsekvens, at man kjører ned noen. Vil det da bli overlagt mord? Om motparten overlever, men bli livsvarig skadet - hva vil skje? Et menneske vil kanskje være pleietrengende resten av livet, mens den førerkortløse sjåføren kan gå fritt rundt og leve som vanlig, etter avtjent straff. 

Klarer du kjenne på, hvor urettferdig den følelsen kan være? Det kan være du, som må se på barnet ditt, mannen, kona, foreldre osv miste livsgnist og forsvinne inn i seg selv. 

Det verste? 

Det er faktisk at det ALLTID er noen som skjuler forbrytelsen. For det er et lovbrudd. Det er straffbart. Man er en kriminell og det kan bli et eller flere offer. De som skjuler at de vet om en førerkortløs sjåfør, er de sammensvorne? Er de en del av forbrytelsen? Ja det er de. Uten å kanskje tenke over det selv. 

Vet du om noen som kjører rundt i i bil, uten førerkort? Kjenner du noen? Noen som skryter av å bryte norsk lov? Tenk om vedkommende kjører på noen du er glad i? Tenk om vedkommende ødelegger noe du eier, ved å sneie borti? 

Jeg vil oppfordre alle som vet, eller evnt mistenker noen - for å kjøre bil uten førerkort. Meld fra! Uansett! Politiet kan verne deg, om du ikke vil at tipset/navnet ditt skal komme ut. Du kan redde liv. Ved å tipse Politiet på 02800, kan du bidra til tryggere veier. Nå som russetiden starter, tenk godt over hvem barnet ditt kjører med! 

Vær med å sett fokus, på denne farlig, utviklende trenden.. :( 

******

Dette innlegget la jeg ut her om dagen. I natt ble en "kjenning" tatt, nok en gang uten førerkort - her i nærmiljøet vårt. Gjør et lite eksperiment - søk på google "uten førerkort + din by", du vil bli overrasket. 

Legg merke til datoene på disse skjermdumpene - ser du hvor ofte dette faktisk skjer? 







 

 

Skremmende? Tenk om du treffer på en av disse, på vei hjem fra jobb? 

Bimmelim eller bommelom, var den løs?

  • 14.04.2016 kl. 21:07

Meg til sjefen: Hvis du smeller med den døra en gang til nå, så hekter jeg den av - så skal du få den igjen til Jul! 

Meg til mannen: Har du vært superflink å tørke deg, etter at du har bæsja? Nei men da fortjener du et klistremerke på kjøleskapet!  

Meg til kollega: Spiser du ikke opp matpakken din? Tenk på alle de sultne barna i Afrika..... 

Meg til nabokona: Nei men har du tatt på sminke helt selv du da? 

Meg til min far: Er du sikker på at du er heeeeelt ferdig? Det er langt til neste do vet du, du er sikker på at du ikke vil gå inn igjen, å prøve en gang til? 
Bilde er fra Dagbladet.no - (http://www.dagbladet.no/2011/08/17/magasinet/jesper_juul/barn/relasjoner/familie/17711734/) 


 

Jeg kom over et gammelt innlegg hos Casakaos, om dette tema. 

 

** Barnepsykolog: -Hvis man ikke ville sagt det til en voksen, la være å si det..

Og jeg må si meg enig med henne. Det ER faktisk ting man sier til barna, som man ALDRI ville sagt til en voksen. Hvorfor? Fordi man sannsynligvis har hørt det før, når man var liten - og glemt det. MEN! EN ting er sikkert, det passer seg ikke å ta det opp igjen nå, når de er voksne. Tingene ovenfor, er ikke ting man tenker: ah.. stemmer det, dette har jeg hørt før, og syns er ok å snakke om!  "Jeg HADDE faktisk avføring en gang før i dag, og var riktig så flink som fikk det til! "

Er det ikke slik, at mange ting man sier til voksne, gjerne er ting MAN IKKE ville sagt til sine barn? "Du skjønner det, at hvis du bare passer på hva du spiser - feks ingen karbohydrater, så forblir du slank og yndig som nå! Du forstår ikke? Nei men, klart det. Du er jo bare 3 år, men vi skal snakke om dette maaaaange ganger, innen du er 10". 

Om filteret mitt skulle gått gjennom voksen først, hadde det egentlig gått galt avsted. For jeg skjønner tanken. Dialog mellom voksne, krever (normalt) mer dannelse og intellektuell enn mellom barn. Barn sier uten blygsel "hvorfor er rompa di så stor?" Når jeg vurderer den setningen, om den tåler voksenfilter, så er svaret - absolutt NEI! Om man ikke har en utfattelig trang til å få seg en på tryne, eller en innebygd radar for bråk. Men jeg kunne fint sagt det til en 2 åring: "Hvor er nesa di? DER! Se så stor nese!!!" *holde fingertrikset for å vise nese* En voksen: sannsynligvis hadde regningen fra en eller annen plastisk kirurg, kommet i posten - på kort tid. 

Hvorfor skal alt overanalyseres, og dermed havne i totalt "ekstreme" uttalelser? (mine øyne) Tanken er fin den, bak denne artikkelen - men er det ikke omvendt? Barn er brutalt ærlige, voksne er brutalt... uærlige/gode til å dekke over. Barn sier ting som det er, voksne ikke. Det man ikke ville sagt til et barn, ville man sagt det til en voksen? Hva er da filteret? Ikke si til barna dine, noe du ikke ville hørt selv - er ikke det en fin konklusjon?

Den gyldne regel kommer stadig tilbake, og hvorfor skal ikke den gjelde mellom foreldre og barn også? (Den grad den kan det, i oppdragelsens forsvar) 

Gjør mot andre, som du vil at andre skal gjøre mot deg

Men så måååå det nevnes, at enkelte ting og tema, som man (heldigvis) unngår deler av voksenlivet - kommer tilbake den dagen man er gammel og staten blir dine nye "foresatte" Når man våkner til "Gooooood morgen Frue, nå må du slå opp øynene - kan ikke ligge her hele dagen vet duuuuuuu" (og så lurer man, som i tenårene - og hva er alternativet?) Så kommer man ut i matsalen: "Goooooood morgen, skal du ha skive med ost eller leeeeeverpostei? Nå må du være flink å spise opp aaaaaalt!" Og dagen går videre til formiddagsvakta kommer: "Har du bæsjet i dag? Var det løs bæsj, ikke? Da må vi finne litt mer vann til deg...." Ved nærmere ettertanke er det mulig at "voksenfilteret" kan fungere - man må bare vite hvilken generasjon - voksne - det er snakk om! 

#mammablogg #hverdag #barn #sitat #blogg #ord #mammaliv 

Førerkort, unødvendig og dyrt!

  • 11.04.2016 kl. 12:09

Å ta førerkort er dyrt, og inneholder en masse unødig undervisning. Overflødig lærdom, man overhodet ikke har bruk for - eller vil ha nytte av i trafikkbilde. At staten belaster oss med disse timene, når man ser hvor lite undervisning feks en mopedist må gjennom - er helt sykt! Sikkerhetskurs på bane, hva skal man med det? De færreste av oss, kjører i trafikken, som på bane - man lærer ikke en skit av det? Bremselengde på bane eller glattkjøring, unødvendig og ikke minst dyrt - det samme med langkjøring. Hvorfor kan ikke alle bare se på YouTube? Man kan lære å spille gitar på YouTube, og kan lære seg spansk med en app på telefonen. Hvorfor i alle dager skal man bla opp mellom 17 000 ,- til 40 000,- for førerkort? 

Dette er tanker som må rase rundt i hodet på enkelte unge mennesker. Mennesker som velger å kjøre rundt uten førerkort på bil. Det å sitte inne en "stålboks" med x antall hestekrefter under panseret, er trygt og morsomt for mange. Kanskje spesielt for unge menn/gutter som nettopp er blitt 18, og med blodferskt førerkort - råner de rundt i bilen, lovlig. Treffer de noen, eller er uheldige - er de opplært i både førstehjelp, hvordan de skal sikre ulykkesområde og hvem de skal kontakte. Forsikringsselskapet gjør opp skadene, og de kan kjøre på veien igjen - med mer lærdom i bagasjen. 

Men hva skjer, om min sønn - som pliktoppfyllende har fullført sin førerkortopplæring - treffer en, som har "lært seg selv"? Hva skjer om min sønn, som ville ha sikret skadestedet - blir forlatt fordi den førerkortløse sjåføren stikker av i frykt? Hva skjer når forsikringsselskapet skal gjøre opp skaden, og det finnes ingen motpart? Eller i verste fall, hva skjer om min sønn, som er stolt eier av førerkort - dør på veien, drept av en selvgod førerkortløs sjåfør? 

Absurd tenker du kanskje, og dette skjer vel ikke? Jo.... det er nettopp det som er så trist. I både mitt og ditt nærmiljø farter det rundt unge mennesker, i både små og store doninger - uten førerkort. Mennesker som tar loven i egne hender, og avgjør selv hvor viktig det er med opplæring i trafikken. Det som er skremmende, er at man hører om flere og flere unge som tar loven i egne hender. Flere og flere som mener at x antall år med Gran Teft Auto, er mer enn nok føreropplæring. Tenker du noen gang over, at uansett hvor pent du kjører - om du lar mobilen ligge, ikke kjører i påvirket tilstand, har førerkort - så kan det komme noen i mot, som ikke følger samme reglene? 

Overlagt mord, en handling som vil føre til streng straff. Å kjøre bevisst uten førerkort, og med evnt fatal konsekvens, at man kjører ned noen. Vil det da bli overlagt mord? Om motparten overlever, men bli livsvarig skadet - hva vil skje? Et menneske vil kanskje være pleietrengende resten av livet, mens den førerkortløse sjåføren kan gå fritt rundt og leve som vanlig, etter avtjent straff. 

Klarer du kjenne på, hvor urettferdig den følelsen kan være? Det kan være du, som må se på barnet ditt, mannen, kona, foreldre osv miste livsgnist og forsvinne inn i seg selv. 

Det verste? 

Det er faktisk at det ALLTID er noen som skjuler forbrytelsen. For det er et lovbrudd. Det er straffbart. Man er en kriminell og det kan bli et eller flere offer. De som skjuler at de vet om en førerkortløs sjåfør, er de sammensvorne? Er de en del av forbrytelsen? Ja det er de. Uten å kanskje tenke over det selv. 

Vet du om noen som kjører rundt i i bil, uten førerkort? Kjenner du noen? Noen som skryter av å bryte norsk lov? Tenk om vedkommende kjører på noen du er glad i? Tenk om vedkommende ødelegger noe du eier, ved å sneie borti? 

Jeg vil oppfordre alle som vet, eller evnt mistenker noen - for å kjøre bil uten førerkort. Meld fra! Uansett! Politiet kan verne deg, om du ikke vil at tipset/navnet ditt skal komme ut. Du kan redde liv. Ved å tipse Politiet på 02800, kan du bidra til tryggere veier. Nå som russetiden starter, tenk godt over hvem barnet ditt kjører med! 

Del gjerne - og vær med å sett fokus, på denne farlig, utviklende trenden.. :( 

 


 

Når barn blir voksne - for fort....?

  • 30.03.2016 kl. 20:50

Hva er det som får 10 åringer til å blogge om depresjon, 12 åringer om MK vesker, 13 åringer om selvskading, 8 åringer om shopping, 14 åringer som er tvangsinnlagt og blogger fra rommet, 16 åringer som i "har vært sammen med sin elskede i mange år og etter lang vurdering nå er blitt gravid". Hva er det som skjer? Hvor langt ned er "voksenlivsgrensa" flytta? 

Når en 16 åring har vært sammen med (kjent en kjærlighet de aldri har kjent før - noe jeg vil si er unaturlig, når man er 16 år og fortsatt ung) sin kjæreste og definerer det som lang tid, og har bestemt seg for å bli gravid, etter en lengre vurdering. Da undres jeg over hvor barndommene blir av? En 16 åring som har skilte foreldre, er i følge norsk lov ikke i stand til å selv bestemme hvem av foreldrene de skal bo hos, men det skal legges stor vekt på barnets ønske. Man får barnetrygd og bidrag til man er 18 år, man blir omtalt i lovverk og retningslinjer som barn, inntil man er myndig. Definisjonen blir dermed barn får barn... 

Hvorfor er det så viktig at voksenlivet innvaderer barndommen? Hvorfor skal det ikke være omvendt. Når en 12 åring sprader forbi meg med MK veske, til 6000,- og høylydt klager over at hun ikke har fått nye GANT sko, som de nettopp så - blir jeg betenkt. Hadde hun vært 17 år, hadde jeg tenkt "bortskjemt....", men når man er 12, noe moren påpekte pga pengebruken, tenker jeg: hjelp... 

Når det å benytte skoleretten sin ikke lenger er viktig, og økonomiopplæringen er Luksusfellen, seksualundervisningen har vært zitcoms på Disney Channel fra de var 7 år og livet handler om blogging - hvilken vei har utviklingen gått da? Dette henger litt sammen med innlegget jeg la ut tidligere i dag, med at barn ser hva voksne gjør. 

Hver generasjon utvikler seg til å være mer og mer selvrealiserende. Vi har mindre og mindre tid til å ta vare på våre gamle, og denne trenden vil nok ikke snu før vi er med på det selv. 

Av og til tenker jeg: håper ungene vil besøke meg på gamlehjemmet......:-) 

 

#hverdag #familie #mamma #mammablogg #medialiv #pappaliv #mammaliv #barn #foreldre #tanker#barn

Bil - det dyreste barnet?

  • 30.03.2016 kl. 19:32

Man kan jammen undre om det ikke det stemmer. Bilen trenger på samme måte som barna, omsorg, "mat" og litt kjærlighet. For 2 år siden var jeg på Jaren (15 min fra Gjøvik) og hentet denne bilen. Bilen er litt over 3 år gammel, og en drøm å kjøre. En MB B-klasse. Men jammen har den kostet litt... 

Jeg triller i overkant mange kilometer pr år. En god del over gjennomsnittsføreren - vil jeg tro, pga jobben. Når man triller rundt 40 000 i året, er nok det mer enn den normale husmoren triller. :-) Med andre ord, må man beregne litt mer utgifter - enn på en "normaltkjørt" 3,5 år gammel bil :-) 

Bilen har lagd skrapelyd i påsken. En lyd som skar seg inn i ryggmargen og lommeboka begynte å vri seg litt. I dag ble bilen satt inn på verksted, for å sjekke denne (dyre) lyden - og jammen meg... et femsifret beløp for å få den ut igjen... 

Så om man kaller Ben min, for det 5 barnet - er den desidert dyrest av barna, denne måneden. Samtidig som jeg satt å kikket over utgifter i dag, kom Jumbo og trengte nye sko. Hehe... nå er det straks vår, og det er bare å åpne slusene, pengeslusene - har du det slik? Vår og høst, er påfyll av stæjs, sko, jakker, klær m.m 

Godt man liker å shoppe? :-p 

 

Vil du ha DET som ved din side står...

  • 16.03.2016 kl. 12:27

Siden Facebook kom, har jeg følelsen av at jeg er kommet mye nærmere venner og bekjente - både friviliig og ufrivillig. Jeg er kommet mye tettere på hverdagen til folk rundt meg - og får dekket behovene for livsoppdateringer. Behov, jeg ikke visste trengte dekkes. Til tider vet jeg faktisk hvor babyen til X bæsja i morges, at en av mennene ikke har byttet boxer i dag - og det mest interessante: "forbannet"...... Prikk prikk prikk.. DET er en status jeg føler jeg får mye informasjon utav, uten å kommentere med et ??? .

Ved å sjekke innom FB et par ganger til dagen, sørger den online vennskapspasseren på, at jeg feks vet:

  • Hun som giftte seg med Mr Dreamy (dengang) i B-klassen, er nå singel, og var såååååå bakfull, på en onsdag
  • Middagen til Mr. A bestod av grandiosa i går
  • Mensen til Frk B er 4 dager for tidlig ute
  • Familie C, har fått lus
  • At D ikke har fått sex fra E på minst  5 dager
  • Bikkja til F dreit i hagen til G
  • H er fortsatt stormende forelska i sin kone, og det er aldri noe negativt i det hjemmet
  • I er alltid stolt over barna sine, som aldri har gjort noe galt
  • J har brent årsavgifta, fordi han er lei av at staten skal ha pengene hans
  • K gir beskjed om at hele verden kan ryke til hel****  og at dama ´kan gå samme veien 
  • At L spiste et eple til lunsj
  • M har hatt løs avføring
  • N brukte alt for mye penger på netthandelen, og derfor tar O hevn og bruker like mye på sko
  • P er opptatt med å chille
  • Q vil gjerne kjøre pirattaxi i kveld, R er med som kompis, tilfelle politiet er ute
  • S er tagget av T, som oppdaterer at de er på fest
  • U føler seg opprørt....
  • V vil ikke...... 
  • W støtter og liker V sin staus....
  • X liker ikke.... 
  • Frk Y har prøvd seg på Mr A, som fortsatt ikke har oppdatert annet enn grandiosaen 
  • Z er blitt eksen til X 
  • Æ endret status til "komplisert" 
  • Ø lurer på om noen andre har hatt #den følelsen ...
  • Å melder seg utav Facebook 

Til tider er jeg litt usikker på, om jeg nødvendigvis kommer nærmere vennene mine, med slike oppdateringer - eller som feks kun sier #denfølelsen. Osv.. Vi både underholder og "hever" oss på sosiale medier. Facebook , blogger, twitter, instagram. Er det slik at vi gjerne VIL fortelle alt, og alle VIL vite? Eller er det slik at folk egentlig ikke vil vite, men vi vil så gjerne fortelle? ;) Uansett, så redder ofte FB dagen - men mange lattermilde oppdateringer... 

 

PS. Oppdateringene er tatt utav hodet mitt, det er ikke slik at vennelisten min reellt så slik ut i dag :.-) 

 

#tanker #blogg #blogging #mamma #mammablogg #hverdag #facebook #foreldre #skepsis #sosiale medier

Leve gjennom sosiale medier....

  • 15.03.2016 kl. 09:31

Å for en flott solnedgang - nydelig mat - så flinke ungene er - jeg er syk - så den rare statuen - se så flotte muffins jeg har laget, ikke rør de! De må blogges.... Ida bomma på potta - vent med å tørke opp, #denfølelsen på FB først...

Kjenner du deg igjen? 

Tid... tid er noe vi med barn, ofte maser om - at vi har for lite av. 

Hvorfor er det da slik, at flere og flere mammabloggere - har mer og mer tid til å blogge? Gårsdagen her, føltes som et måkekræsj. Gjennom dagen følte jeg meg som den måka som traff terrassedøra. Alt for mye kropp, og for lite tyngdekraft til å elegant løfte meg gjennom dagen, smidig. Og muligens følelsen av for mange gjærete kirsebær i magen, der jeg flaksende sjanglet opp i seng, når dagen endelig var over. Det som slår meg da, er hvordan makter folk å sjonglere mye blogging og familie, på slike dager? Til og med (Seher.nos tittuleringer) suerbloggeren MammaentilMichelle, uttaler i pressen, at pga graviditeten og hektiske dager - ble det lite blogging i Februar. I noens øyne, synd og skam. I mine, sunn fornuft! 

Jeg satt 1 time i en krok, og observerte knøtta på dansing i går. Et "tidshull" jeg ser mange bruker til å blogge. Sitter å venter på poden, sitter å ser på ballettrening... men, jeg vil heller bruke tiden min på å se på knøtta - ikke "se", for å oppdatere folket om "at jeg ser på henne". Ved slike situasjoner, har man virkelig "vært med/sett" poden? Eller har man kun tatt bilde av han/henne, for å legge på sosiale medier - og er i realiten uten evne til å snakke med arvingen om opplevelsen etterpå, fordi "man var ikke tilstede". 

Når ungene er lagt -  sitter her å skriver til dere nå, #denfølelsen når man har alenetid og stillheten kommer - Når jeg er alene, er det hurramegrundt. Mange som følger meg, har lært at innlegg i kun kursiv med lite tekst, er mobilinnlegg. Dette er rett og slett fordi, selv om jeg setter pris på hver og en av dere lesere - setter jeg mer pris på situasjonen jeg befinner meg i. :-) Det å krype opp i sofaen, foran tv - og gjerne noe så dinosaurteknologisk som direktesendt tv (nå skulle ungene hørt meg) er fantastisk. Jeg arbeider til tider, nesten døgnet rundt foran en skjerm - så det å legge slike ting fra seg, er deilig! Jeg blogger også til tider på kveldene, men desverre (sorry til dere) så er det ofte kvelder jeg likevel sitter foran dataen å jobber, eller holder på med prosjekter/eller er på reise. (Kanskje naturlig nok, siden bloggen min er en delt jobb/privat blogg) Evnt kommer det et kort innlegg i kursiv.. :-) 

Er du en slik som går med mobilen i lomma hele tiden? Og kanskje har den med på do? 

Hvorfor det? 

Jeg har apple watch, og den hjelper meg å sortere viktige ting. Et nikk med klokka, og jeg ser om det er en uvesentlig FB oppdatering (Ja, FB er uvesentlig i mine øyne) - eller jobbmail som tikker inn. Sitter vi ved bordet å spiser, tar jeg ikke opp mobilen om det piper - med unntak om en av ungene er utav huset, og skal gi lyd. Etter middag blir mobilen lagt etter eller annet sted, og går i lydløs. "Finn iPhone" funksjonen på klokka, er hyppig i bruk. Alt for ofte vet jeg ikke hvor telefonen er, og ikke alltid klokka heller. Men, tross alle disse tiltakene - så har jeg dårlig samvittighet til tider, fordi jeg bruker alt for mye tid på mobil eller nett generelt. Nå sitter du kanskje med en følelse av at jeg disser generell bruk av elektroniske duppedinger, tilknyttet en form for nettilgang - men det gjør jeg ikke. Jeg setter tankepila, mot MÅTEN vi bruke det på, og NÅR vi bruker det :-) 

Gutta vokste opp med mindre nettmamma, enn jentene.. 

Det er egentlig både litt trist og rart å tenke på. Da gutta var små, var Nokia 3310 poppis, og man hadde nettopp fått muligheten til å kjøpe 5-linjers display telefon, som gjorde at med X antall titalls tegn - kunne lage en bamsefigur. SMS var dyrt og man kommuniserte minimalt, og fortsatt via fasttelefon, etter kl 17 for da var det gratis. 

Man kan si at, sjerp deg - det er utviklingen. Men liker jeg den? 

Liker jeg at totalen antall minutters oppmerksomhet, til tider går mer til ting som har volt og watt i kablene - enn blod og næringstoffer i årene? Tenker du noengang over det? 

 

Blogger du om livet og det du har opplevd i full oppmerksomhet, eller blogger du om livet - slik du så og opplevde det, i et lite øyeblikk av en situasjon? 
 

Godteri på lavpris

  • 10.03.2016 kl. 08:45

Slipp alt du har i hendene, bytt ut imddagsplanene og la grønnsakene vente. Slik føler man HELE verden nå gjør, når man leser nyheter på web. Jeg får følelsen av slik ungene sier: alle gjør det jo! 

Men gjør alle det? Løper alle som ville for å få tak i smågodt til 2,90? Priskrig. Jeg er sikker på at det finnes de hjemmene som kan trille påskekuler av marsipan - etter julehandelen. Muligens er det noen som kan ha riskrem til dessert også, hentet ut fra fryseren. Tilfelle det skulle bryte ut mandelmangel, er det sikkert noen som kan lage nøttebunn basert på mandler - shoppet i Desember også. Hvorfor gjør vi slik? Er det virkelig økonomisk? Eller ender det bare med at det blir dyrere? 

Først handler vi mye mer enn det vi faktisk trenger, og konsumerer. Så betaler vi ingenting for det, slik at butikkene ikke tjener penger (utenom håpet at vi tar med oss dyre varer, i jakten på marsipan og smågodt) og underpiser seg, og vi risikerer å betale mer - for andre varer på sikt. Jeg pleier å si at det koster penger å si hei til tannlegen. Dette stuntet er nok ikke med å gjøre smilet billigere... Har vi virkelig bruk for mer priskrig? 

Godteri er allerde nok eksponert i mine øyne. Har du opplevd, selv - eller sett på andres barn, som ligger foran godtehylla å hyler? Hylla som strategisk er plassert rett ved kassen, der man kl 1615 står med en trøtt unge, som absolutt viiiiiiiiiil ha den ssssjjjjjooookooolaaadeeeen nåååååååå!! Når man skal kjøpe ny støvsuger på Elkjøp, eller vaskemaskin på Expert - må man også tråkke over et barn, som blir oversett - der hun/han høylydt proklamerer at den snickerspakka på tilbud - bare mååååå de ha! 

Påsken nærmer seg, og her i huset som mange andre - gleder 4 barn seg til påskeegg. De går rundt å leter etter eggene inne eller ute, og de er fylt opp. Men størrelsen på eggene, og inneholdsnivået i de - er ikke mer enn at jeg helt ærlig, bryr meg svært lite, om smågodtet koster 2,90 eller 9,90.- Bilder surrer rundt på nyheter og sosiale medier, av tomme smågodthyller. Vi snakker i mange andre tilfeller om at barn utsettes for forskjeller, økonomisk ubalanse i opplevelser osv osv. Denne påsken slår en tanke meg; om ikke butikkene klarer å fylle opp hyllene igjen, vil noen barn ikke få besøk av påskeharen i år? Er vi kommet til det punktet, der barn faktisk risikerer å ikke finne smågodt i påskeegget? Joda, det finnes helt klart andre typer godteri man kan fylle egget med - men noen har dette som tradisjon. Ender smågodtet på kjøp/-og salgsider på Facebook til 16,90,-? 

At smågodt koster 2,90,- er nok moro for mange, men er det nødvendig? Har vi det så kummerlig, at vi må hamstre kilovis mer enn vanlig med smågodt under priskrigen? Eller for å vinkle det andre veien - har vi det så alt for godt, at uansett hva som prisdumpes, så MÅ vi bruke ekstra mange penger på det? 

 

Kjære lille spire i magen, hvem vinner anbudsrunden?

  • 08.03.2016 kl. 10:50

Kolikk, bæsjebleier, våkenetter, pupp eller flaske - spørsmål man bruker flere måneder på å gjøre seg klar mot, før den store dagen kommer. Vi mennesker har en egen evne til å glemme, eller fortrenge. Noe som er fantastisk, når det kommer til utvikling av verdensbefolkningen. Det er som at noen hjerneceller forsvinner med ammetåka/bæsjeblene, da mange kjenner eggstokkene klirre igjen - første natten man faktisk sover, en hel natt gjennom. Når grøten må skrapes ned fra veggen, (gjerne 3 dager etterpå - første ledige sjanse) og man slutter å rugge den stakkars handlekurven på Rema 1000 - da begynner kroppen å mase etter en til. For det er jo ikke såååå mye jobb..... 

 Å få barn - passende bokstavelig begrep. Det å skaffe seg et barn, virker til tider sidestilt med å skaffe seg en liten snuske, som enten biter i stykker alt du eier, eller klorer opp alt innen rekkevide - det neste året, politisk. Men når lille snuske for n'te gang har slått ned kaffekoppene fra bursdagsbordet med halen, tatt et jafs av lørdagspizzaen, eller gravd opp og markert på alle påskeliljene - kan man til tider vurdere omplassering. Forskjellen med den lille bylten som ikke går rundt på 4 ben, er at det ikke er like enkelt å omplassere han/henne - eller legger vi mer og mer til rette for det? Det er mye fokus på hvem andre enn foreldrene som skal ta vare på dette barnet. 

Tina Bru fra Høyre, foreslår nå at besteforeldrene skal få overta deler av permisjonstiden. På God morgen Norge, mener Bru at dette vil hjelpe, spesielt kvinner til å fortsette karrierelivet sitt - da det er mer "skadelig" for en kvinne og være borte fra jobb 1 år, enn en mann. "Besteforeldre en forlengelse av familien i dag", sier Bru. Ja det er de, som besteforeldre. Skal de overta foreldrerollen? En ting er å spørre om det er rettferdig ovenfor barnet - men er det rettferdig ovenfor besteforeldrene? Er det riktig å sette besteforeldrene i en situasjon, der de må svare ovenfor sine barn på dette? Det er stor forskjell på forlengelse/hjelp/bidra - og være en del av foreldrerollen. Er det disse sakene vi skal fronte på kvinnedagen?

Hvorfor skal vi fokusere mer og mer på pose og sekk? Det å være karrierekvinne og få barn - i 2016 skal det være fullt mulig. Men er det ikke slik, at man må ta ansvar for sine valg og handlinger? Vil man ha en karriere eller vil man ha barn, må det absolutt være et valg mellom de to? Og må man nødvendigvis få barn, mens man klatrer som verst oppover stigen? Hvordan utvikler man samfunnet, om man skal tilrettelegge for mindre familietid? Vi er heldige som har 42/52 uker permisjonstid. Den tiden kan man surre rundt med gulp på skulderen, blå under øynene, og samtidig nyte de tidene babyen sover - og kjenne på tilknyttingen man får til barna sine. Hvorfor skal vi ikke ta oss tiden til å være med vår nyfødte, når vi først har valgt å få han/henne? Fortjener ikke barna våre det?

Mange barn begynner i barnehage/går til dagmamma når permisjonstiden er over. Det er tilrettelagt for at kvinner og menn, kan gå tilbake til sitt arbeid, gjennom slike "omsorgstjenester". Hva med å snu fokuset, spesielt på en dag som denne? Burde det ikke være det samme, om det er far, mor eller besteforeldrene som er hjemme i permisjonstiden? Når mor kan være hjemme i permisjonstiden, uten å måtte grue seg, falle på karrierestigen, eller merke at man har fått barn - på annet vis, er man et steg videre. I mine øyne er det ingen seier å tilpasse kvinner og famiieforøkelse, etter "maskuline yrkeskrav". Jeg skal kunne bygge karriere, med min berettigede investering i barsel og permisjonstid, uten konsekvenser eller utvidet hjelp fra staten. 

Stopper verden, om vi blir setter av tid til vår nye verdensborger - skifter bleier selv, lærer barnet å snakke, se det første smilet, høre den første latteren, se de første stabbene stegene, og blåse på den første blåveisen - når de heiser seg opp og står ved bordet første gang? 

Eller investerer vi i barna, og deres utvikling? Og ikke minst, vårt eget forhold til barna? 

 

Fix & pay - hvem sin business?

  • 29.02.2016 kl. 19:54

Jeg irriterer meg. Jeg irriterer meg til tider mer enn nødvendig. Jeg irriterer meg til tider mer enn det er nødvendig, både på mine egne og andre vegne. Det raser rundt i media og på blogger - hvorvidt folk velger å fikse på kroppen eller utseende. Min første tanke, er selvfølgelig - hva har allmennheten med dette å gjøre? Jo, så kommer jo det innlysende - man har delt det på bloggen - eller sagt det offentlig. Da kan man mene noe om det... 

Det som kanskje irriterer meg mest, er det svært så lite, og ekstremt manglende nyanserte og store bilde i tema. Man drar frem 18-19 åringer, som fikser på utseende, for mange tusen kroner (som man også kan lure litt, innerst inne - hvor de får pengene fra) til 22 åringer som ANGRER BITTERT, på at de tok silikon for mange år siden. Når man er 22, hvor mange år siden har man å angre på da? 

Midt i all denne galskapen, ja - for jeg velger å kalle tenåringer som går bananas på klinikker for galskap - finnes det voksne mennesker som fikser på utseende. Men nå er det en gang slik, at når det er disse hormonelle, leve-livet generasjonen som setter "standard" i media - så blir de fleste årsakene til "reparering", overflødige og patetiske. (i mange sine øyne) 

Sett deg inn i situasjonen - Man står litt langt bak i køen, når de hormonelle genene utdeles. Det vil si, at strykebrett eller til nøds en fartshump - etter minstekravene for fartsredusering, er det man kan beskrive frempartiet sitt med. Disse to, blir i løpet av svangerskap og amming, på "akseptabelt" nivå, og man kan våge seg ut på byen med kort hår - uten at noen må studere deg to ganger, ekstra. Men så, etter denne perioden, når melkekjertler og alt annet er tømt - så er det som å koke en pose ris (boil in bag) og oppdage at alt innholdet ligger i grytebunnen, og dermed fiske opp to relativt slappe poser. 

Det er mulig, å ytre en viss forståelse - for at det fikses litt på fremparten.... 

Det finnes mange årsaker til å fikse litt på utseende. Og det viktigste poenget, er kanskje ikke hvorfor - men for hvem? Gjør man det for seg selv? Det kan man påstå - om en voksen dame/mann velger å fikse på småting. For å føle seg vel. En 19 åring, som ordner alt fra hårextensions til 10 cm platåsko - med alt som finnes av "hjelpemidler" i mellom - har jeg vanskelig for å tro at sitter hjemme en lørdag med sin nye 50 000 kropp, KUN for å føle seg generelt bedre. Ikke alle, men de fleste. Det blir som å male det perfekte maleri, som skal ligge utstilt i en nær slektnings gravkiste... 

Jeg innrømmer lett at jeg fikser på ting. Hver mnd faktisk. Jeg vokser og farger bryn, (noe jeg enda ikke har opplevd at noen stopper meg på gata, for de er så spesielle) og jeg legger gellack og fikser hendene/negler. (noe minstejenta på 7 er eneste som legger merke til, når er gjort) så jeg vil påstå at det meste av velvære, er for min egen del. Men så er det den berømte flodhesten og elefanten, som elsker å rygge den store rompa  - og slenge med snabelen rundt i glasshuset.... for klart det finnes et eller annet i meg, så gjør det for andre enn meg selv.. Hadde jeg vært en asosial eremitt, som aldri forlot huset - så hadde det vært en ting, for det er jo en grunn til at jeg ikke liker å gå usminket, i møkkete klær på butikken. Men slik er vi alle - forfengelighetens pris. 

Vi vil alltid ha noe vi vil oppnå. Lengre vipper, renere hud, smalere midje, større pupper, fastere rompe, mindre celluitter - og ønskene blir endret, etterhvert som årene går. Men hva er egentlig problemet? Om jeg vil bruke et femsifret beløp på nye fremdeler, eller tresifret beløp på bryn og negler - har allmennheten rett til  mene noe mer om det ene, enn det andre? Er det prisen, pengene man bruker på det - eller at man faktisk fikser på noe, som er den store stygge ulven? 


Hvem har ikke hengt en kjole tilbake, fordi den fikk en til å se ut som en struts med helsvelget vannmelon på midten? Hvem har ikke sittet på hendene, i håp at ingen skal se at man har revet over et neglebånd eller bitt på neglene - uten en skummel film foran seg? Eller hvem har ikke lidd på høye hæler, i håp om å oppnå de 3 ekstra cm? Det finnes "hverdagsforfengelighet", og det finnes "luksusforfengelighet", sistnevnte koster ofte litt mer enn den første... 

Før jul var jeg i en butikk på Oslo City. Jeg prøvde en kjole, som var drapert på ene siden - og tanken var den kanskje ville skjule den ekstra bumpen man har på midten. En bump som den rasjonelle delen av meg, syns er helt normal - etter en del svangerskap. Mens den urasjonelle delen av meg, mener at den ikke burde være der. Kjolen ble prøvd og tredd på, med god hjelp av en søt, snill, ung jente - jente, man er det, når man er 18-19 år. En jente, som i beste velmennende tone, skingrer rundt med størrelser og godord. Noe man tar med en klype salt, der man står med noe som ligner på en kondomdrakt i fint stoff - i hendene. Jaja... tre den på.... "åååååå den var du fin i..... den kan du bruke etterpå også"..... 

- Etterpå, hva da? Er tanken som raser rundt i hodet mitt, mens den rasjonelle delen av meg hysterisk prøver å roe den urasjonelle delen, som skriker: "jeg skal banke henne...." Men for en gangs skyld, ble jeg stum. Takket pent, lukket forhenget og tok kjolen av. Gikk rolig utav prøverommet, og sa takk for hjelpen - og jeg skal tenke litt på det.. 

Utenfor, sender jeg sms hjem - der den urasjonelle delen av meg - har fritt spillerom. Og får selvfølgelig full støtte tilbake! 

Mitt poeng med dette - er at det finnes mange gode grunner til å fikse på ting og tang - etter fylte 30, på lik linje med 19 åringen. Men årsakene og grunnlaget forandrer seg nok en del. Hadde jeg vært litt mer opptatt av hva andre sier, hadde jeg kanskje kjøpt kjolen - men en viss selvinnsikt gir årene en - og man skjønner forskjellen på provisjonssalg og komplimenter......

 

#tanker #kropp #media #blogg #mammaliv #skjønnhet #egenpleie #mote #inngrep 

Hva er galt med prinsesser og superhelter?

  • 28.01.2016 kl. 12:41

"Jenter kler seg ut som prinsesser og gutter som superhelter, nå dropper barnehagen karnevalet"

I en artikkel på adressa.no kan man lese at en barnehage i Trondheim, skal få bukt med kjønnsroller og kjøpepress, ved å stoppe karnevalsfeiring. Etter å ha lest artikkelen, sitter jeg med en følelse av at nå må vi sjerpe oss. Er det ikke oss foreldres eget ansvar, og lære barna våre dette? Og hva om  jeg er uenig? Hva om jeg faktisk liker prinsesser og superhelter? Hvorfor skal jeg og barna bli fortalt at det er galt, i et samfunn - å like det? 

"For noen, spesielt noen av de minste barna, har dette vært en kaotisk dag. Noen har ikke hatt en god opplevelse og synes det er ganske skummelt hvis at voksne er utkledd. Noen barn ønsker hekker ikke å kle seg ut. Barnet skal være med i prosessen, noe som gir mening og trygghet"

Jeg har fire barn, aldri har jeg opplevd at en av disse har fortalt om skumle voksne. Er det slik at den eneste mannlige ansatte i denne aktuelle barnehagen, kler seg ut som Hulken eller Iron Man? Da bør man kanskje heller se på hva de voksne  kler seg ut som, ikke ta fra barna en tradisjon. Mange syns Julenissen er skummel også, er det neste å ta bort alt som tilhører den den runde røde mannen og Rudolf til jul? 

"Vi ønsker å ha verdier som inkludering, medvirkning og kreativitet. Da passer det ikke inn i våre verdier å ha et arrangement der det er viktig å passe inn i ulike kjønnsroller. Det passer ikke inn i verdiene vi står for.

Det er heller ikke kreativitet rundt kostymevalget og vi ønsker at barnehagen skal være en del av de kreative prosessene til barnet. Kreativitet er en av verdiene vi vektlegger, sier hun."

Hva er kreativt med dette? Er det kreativt å si nei, istedenfor å finne andre løsninger? Hva med at barna i denne barnehagen, må måle seg med andre barn - som gledestrålende forteller om dagen sin, hjemme i gata? Hvordan har de tenkt å håndtere den forskjellen? Ved å sende brev hjem, å oppfordre alle foreldre til å nekte nabogutten å snakke om karnevalet - slik at ikke deres barn skal føle seg utenfor? 

I noen barnehager lager barna kostymene selv. Alt fra tskjorter som males, til mer avansert. I noen barnehager setter man tema. Hva er skummelt med et hjemmelaget jordbær eller en liten bie? Hva er kjønnsrelatert til det? Hva med å undersøke litt, og hjelpe evnt de barna som ikke har foreldre - som kan kjøpe kostymer, eller sy de selv? Bruktbutikker ++++ det finnes mange tiltak man kan hjelpe til på. Og som er MYE mer kreative, for unnskyld meg - å boikotte et karneval, finnes faktisk ikke kreativt en plass. 



Kan en gutt gå i prinsessekjole? Helt klart, kan en jente være superhelt? Hvorfor ikke? Istedenfor å bygge under at disse tingene tilhører spesifikke kjønn - som man gjør, ved å ikke tillate det. Burde barnehagen ha noen temadager i forkant, der man faktisk snakket med barna rundt dette med kostymer. 

" Mange barn kommer med kostymer, for eksempel prinsessekjoler, som man finner i kataloger eller som er kjøpt i lekebutikker. Hvis noen ikke har en slik type kostyme så blir det kommentert av andre barn. Det ønsker vi ikke. "

 

Jeg må si at dette er vel holdninger som må begynne hos foreldrene? Hvis barna i en alder av 3 år, mobber hverandre for antrekk - så vil jeg tro at dette stikker dypere enn karnevalskostyme. Har man "knekt" den sosiale musthave koden, gjelder som oftest dette både leker, klær, venner ++++ skal en dag i året - endre barns holdning til hverandre? Nok en gang burde det være fokus i barnehagen, at alle kostymer er flotte. Har man ikke riktig kostyme på karnevalsdagen, har man heller ikke riktig rosa bukse, eller blå traktorgenser. 

På mange måter skjønner jeg selvfølgelig poengene til barnehagen, men jeg lar meg likevel provosere. Årsaken? Fordi begrunnelsen er for dårlig. Om mine jenter vil gå som superhelter i barnehagen, er det mitt ansvar å la de få lov til det. Men i det barnet trer inn over dørstokken i barnehagen, er det deres ansvar å overta stafettpinnen. Om mitt barn synes det var ok å være superhelt hjemme, vil hun også syns det er ok i barnehagen - om hun bare får feedback på det. Og om et annet barn erter, men får tilsnakk - vil barnet fortsatt synes det er ok. 

Mer eller mindre alle barn vil oppleve følelsen av å være annerledes. Det er vår oppgave som foreldre og barnehage/skole, og lære de at det er faktisk helt greit av og til. Hvorfor skal de beskyttes mot ting, de kan lære å finne utav selv? Jeg beskytter også mine barn, men jeg velger mine kamper. Det å være en annerledes søt liten bie, vil jeg si er en liten utfordring i forhold til alt annet barna møter på i skolegården/barnehagen. Moteklær, riktige leker, ipad, ipod, iphone, ballkjoler - det oss foreldre som må sette grenser. Gjør vi ikke det, ender vi med å måtte nekte barna mye, frem til de flytter ut - fordi vi ikke har lært de begrensninger. 

Det å ha et hjemmesydd antrekk er faktisk ikke et nederlag for mange barn. Mine jenter har hvint av lykke hvert år. Og kostymene, de har kostet under 100 i materialer pr stk. De minste barna blir skremt ++ men hvorfor skal 1 åringene feire karneval? Det må gå an å tilpasse dagen, slik at de skånes - om det er det som er problemet. De store barna vil nok forstå, om de små ikke kan bli med - bare de blir inkludert og forklart hvorfor. 

Jeg liker både prinsesser, superhelter, bier, jordbær og både hjemmesydde og kjøpte kostymer. Hvorfor kan ikke jeg som forelder, få den tilliten - at jeg ville forstått en tilpasset feiring? Når jeg blir irritert og skuffa over slike handlinger, hva blir barna? 



#tanker #side2 #Nettavisen #blogg #mammaliv #foreldre #Karneval #barnehage #adressa #trondheim #meninger #kostymer #jobbmamma #liv #forelder #barn #lek #kjønnsroller

Ethvert snøfnugg er unikt..

  • 20.01.2016 kl. 20:32



Jeg har offisielt tatt en pause fra hele strikkedebatten, med en bismak. En bismak som sannsynligvis gjør at jeg trekker meg helt ut, til debatten blir seriøs igjen. Vi anklager Søbye for å skyte i alle retninger, mot målet. Det samme anklager jeg nå debattsider, kommentarer, FB ++++ det som startet som en reaksjon mot meninger, er nå som alltid - over på person. Da gidder jeg ikke mer...

Hvert snøfnugg er unikt. På avstand ser de like ut, men de er ikke det. Bare se på bildet, se som guttungen lar snøen falle over seg, og alle fnuggene ser like ut. Men hvert og ett er unikt. På samme måte er mennesker forskjellige. Jeg blir også forbannet over Søbyes uttalelser, men det er hans rett til å ha. Det er hans rett til å mene rare ting, og det er min rett å mene i mot. Basert på hans uttalelser, døpte jeg han "passende" titler, i forhold til i hvilken bås jeg plasserer slike meninger i. Han, som ser ut som alle andre, mener noe - en halv million klirrende strikkebok-lesende damer mener motsatt av. 

Om vi ser på bildet igjen, så føler jeg at vi nå kan bytte ut guttungen, med Søbye. Snøfnuggene er den halve millionen som vil han til livs. Skill sak og person! Jeg syns ærlig at  han er sur, gammel, utgått på dato, og uten viten om tema - men som kritiker! Ikke som person, utenfor sitt virke. Her begynner det nå å bli tragisk. Uttalelser som at han er sikkert "skilt, deprimert, går på antidepressiva, lenge siden han fikk sex, mislykka barndom... osv osv... " da er man så langt unna saken, som kan få kommet. Vi er faktisk inne på mobbing og til tider, trakassering. 

Vi skal inn i glorifiseringsdebatten igjen..! 

Vi skal stille Søbyes meninger i midten - og vi skal la alle fnuggene falle ned, en etter en - uten en snøball innimellom. Jeg er på ingen måter enig med Søbye, eller sympatiserer for hans kvinnesyn gjennom strikkebøkene. Jeg er heller ikke for andre veien, at menn skal macho- og maskuliniseres til nye høyder - gjennom "mannebøker". Men! Som person - må jeg si en ting... Søbye har baller, så det holder. For det kreves, slik debatter på sosiale medier utvikler seg.... 

 

Ha en fin kveld alle sammen! Her er det slutt på utetid og start på vokseninnetid :) 

 

#espensøbye #morgenbladet #meninger #side2 #nettavisen #jobbmamma #strikkebøker #håndarbeid #altomhåndarbeide #redaktør #ytringsfrihet #mobbing

 

Når stormen har lagt seg...

  • 20.01.2016 kl. 10:22


Med flere definisjoner bak -  det er deilig å se sola komme frem med varme og skinn. Selv om temperaturen utenfor har steget noen hakk, er den fortsatt kjølig og fin i hodet (heldigvis) Når man ser forbi alle de rare, merkelige sammenligningene til Espen Søbye, så har mannen gode poenger. Det er bare så feil å ytre kvinnesynsdebatt i en bokanmeldelse! 

Klart at man ser en tendens til glorifisering i hobbybøker. Hele kategorien oser av sterke farger, dandert mat eller folk, nyvasket tøy og pyntede barn. For det er slik vi consumere vil ha det. En grønnkornet, overkokt ertestuing, med en rotete, skitten benk i bakgrunnen - det sier seg selv at det ikke selger. Et møkkete barn, med snørr, grim grimase, som viser fingeren - klart ingen legger merke til skjerfet han har på seg, og får lyst å strikke det. Illustrasjon av bæsj og oppkast - det er ikke den boken du plukker med deg, når du skal bli mor for første gang.....

Markedskreftene og kommersielle aktører, skjult propaganda.. hvem styrer disse? Det er oss, oss forbrukeren... i og med at vi ikke vil kjøpe de bøkene med bilder av en ferdig tygget sjokoladebit, men heller en lekker bit med Pascal i bakgrunnen - gjør jo at disse finnes. 

Det at jeg pynter mine barn, til tider likt som i både sy og strikkebøkene - handler ikke å nedtrykke deres rolle i fremtidens kvinneverden - men min selvfølelse som mor. Å sende barnet med flokete hår, snørr i nesa, tre-dagers-truse som lukter lett, møkkete genser, hullete bukse og i crocs - på 17 mai, ligger langt fra min verden. Da kler jeg de opp, slik at de kunne passet rett inn i en slik bok. Hvorfor det er slik? Det er det mange årsaker til, men en av de er jo også frykten for at barnevernet skal knakke på døren 18 mai... 

Temaet hva vi gjør med kvinnesyn og roller - med å lage perfekte bøker og magasiner - på høyglanset 70 grams papir, det er en interessant debatt. Men den omfatter så mye! Det er så mange tema, som glorifiserer og som videre igjen kan tas inn i kjønnsdebatten. Jeg hater å bake rosa cupcakes, det finnes X antall slike bøker. Men jeg står jo helt fritt til å velge om jeg vil "utsette" meg selv for dem. 

Barn er barn for kort i dag. Alt for tidlig går de rundt i wightless bukser, Michael Kors vesker og snakker om p-piller. Barn ned i 14 årsalderen, blogger om graviditet og depresjoner - hvorfor ikke kle de opp i rosa strutteskjørt og strikkede alpeluer, så lenge det går. En del ting er med på å "forlenge" den uskyldige barndomstiden, andre er med å forkorter den. 

La oss gjerne diskutere kvinnerollen i dag, gjennom sosiale og trykte medier - men ikke gjennom kun strikkebøkene :-) 

 

 

Tidligere tekster som er publisert bl.a i sammenheng med jobb, finner du i gårsdagens innlegg - 2 stk 

Sur, gammel, uvitene kritiker i Morgenbladet? og God natt kjære kritiker  

 Innslaget på God morgen Norge, kan du se her: http://www.tv2.no/2016/01/18/underholdning/strikk/strikkedebatt/god-morgen-norge/7931211

 

#morgenbladeet #side2 #nettaviden #meninger #debatt #barn #håndarbeid #undertrykket #familie #jobbmamma #meneselv #godmorgennorge #strikkebøker #espensøbye #artikkel #bokanmeldelse #kritiker #bllogge 

Villedille - uhelbredelig?

  • 19.01.2016 kl. 10:59

"Den så utrolig praktisk ut"...."ååå den hadde vært super å ha..." .... "oi, den MÅ jeg bare teste...".... "Jeg kan jo bruke den til noe..?" Kjenner du deg igjen? Jeg er sånn! 

Stryke, klappe, kjenne på - verb som ofte gjør at lommeboka krymper seg, og visakortet føler en trang til å deaktivere chipen i frykt for å bli brukt for mye. Tråd, stoffer, garn, saks, spoler, målebånd, knapper, trykkføtter - det er ingen ende for hva som kan være kjekt å ha - når man har en hobby. Jeg pleier å si at jeg ALDRI skal begynne med scrapping - bare tenk hvor mye maling, stempler +++ jeg kommer til å dra i hus. Bare se alt jeg har klart å dra innover dørstokken til Silhouette og Scanncutmaskinen. (innrømmer glatt at papp og stempelkit, kaaanskje ikke har så mye med søm å gjøre - men det så utrolig morsomt ut å teste!!!!!) 

  • Jeg har trykknapper med hello  kitty på, som ungene har vokst fra for lengst...
  • Jeg har Jersey med Byggmester Bob, som jeg kjøpte av ren nostalgi...
  • Jeg har broderier, som skal lage tøfler og tilhørende antisklisåler, i str 24 (jentene bruker nå 33 og 34) 
  • Jeg har noen ruller med noe hvitt, jeg ikke husker hva man bruker til lenger...
  • Jeg har tråd, som jeg ikke lenger liker fargene på.... 
  • Jeg har trykkføtter jeg må lese bruksanvisningen til, for de så kjempepraktiske ut - den gangen jeg husket hva de gjorde
  • Jeg har 8 sysakser, fordi jeg ikke fant de første 6 når jeg først skal sette i gang å sy 
  • Jeg har X antall synåler, fordi jeg ikke husker hvor jeg la de andre
  • Jeg har 2 Parisknapper  som er like, fordi det ikke var flere, men de var så søøøøøøøøøte
  • Jeg har 2" biter, fordi jeg en gang tenkte jeg ville lære å quilte
  • Jeg har utelukkende positive "kjøp" tilbakemeldinger på ebay, flere hundre - noe som ikke i seg selv nødvendig er en god balanse? 
  • Etsy logger meg automatisk inn, uansett hvilken enhet jeg kommer fra.. 
  • Jeg har en skuff med ting jeg burde kastet, men som jeg ikke orker - fordi de er så fine... 
  • Jeg burde ryddet, men da må jeg konkret se alt jeg har - istedenfor å gjette, som gir en mindre mengde.....

Og slik kan jeg holde på inn i det uendelige... 

Det føles som en sykdom å "villedille". Alle de stoffbitene jeg har liggende bl.a - som overhodet ikke kommer til å bli brukt til noen her i huset, men som jeg ikke klarer å kaste. Mønster, knapper ++++ det kan jo hende at jeg kan bruke det til gavesøm en gang? Og de ligger jo ikke i veien, om jeg bare skyver de litt lenger inn i skapet? Hvor mange ganger trenger vi plassen under tvsofaen, er ikke det en ok IKEA boks høyde? 

Man får en egen livstil, tankegang og væremåte... når man blir bitt av basillen. 

I min verden, er det nesten, egentlig ikke unormalt å vrenge plagget i butikken - nååååå hvilken søm har de brukt her? Se, de syr ikke perfekt industriproduksjonen heller. TIl og med ikke venners eller familiens plagg, slipper unna alltid. Det er da helt normalt, og få studere tekstilsammensettingen? Skjerp deg, jeg skal bare se på lappen i genseren din!!! Ikke det? Er ikke det vanlig da?... Ikke det nei.........

Man tar seg i studere luene til medelever til barna, for den så da hjemmesydd ut - har den en "label" jeg kjenner igjen? Man blir en pest og en plage :-) 

I tillegg til at mannen vrenger seg av smerte, i det man passerer en håndarbeidsbutikk - vrenger økonomien seg av samme årsak. Uansett, ja det ligger MYE glede og psykriatisk investering i syrommet - men det er også mulig at det ligger litt overdreven eller unødvendig behandlingsmateriell der nede... *sparke* Jeg skylder det på hamstergenet. Vi sammenlignes ofte med apene, men hamsteren har også en sentral plass - hverfall i min syhjerne! 

Trøsten min i all galskapen? (som i tillegg er bedre nå enn før... tenke seg til hvordan det var... *ulp*) er at det er mye glede i alle de irrgrønne neonfargede biesebåndene, som jeg trodde kunne være fine å ha - og det er mye terapi å se inn i trykkfotskapet og gjette hva alle skal brukes til. Det er også utrolig mye ro, i det å sette seg ned med sprettekniven, som skulle ha spesialgrip - slik at jobben gikk lettere... (ok, definitivt dropp det siste. Oppsprett er en DR** jobb, uansett verktøy) Og det er viktig med spenning i hverdagen, noen som har kjent adrenalinet kicke inn - i det man setter på seg verdens mest uskyldige smil, og viser mannen med litt "høyere stemmeleie enn normalt" - de fiiiiiine stoffene man fant på salg? 

Konklusjonen - søm og shoppingdille er ingen logisk ting - men fytti så moro det er !!!!

Dog er jeg sikker på at dette kan sammenlignes med mange villediller - enten man er opptatt mote, har en annen hobby, interiør - villedille, kommer i mange former! 

 

#håndarbeid #hobby #søm #altomhåndarbeide #side2 #nettavisen #familie #homemade #shopping #syselv #lage #canon #canon7DmarkII

Løve eller pusekatt i speilet?

  • 13.01.2016 kl. 10:58



Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her? Hva tenker du, nå du ser deg i speilet? For min del kommer det an på, når på dagen jeg ser meg selv i speilet. Kl 0630, unner jeg ikke så mange utenforstående å se meg. Av og til blir jeg nesten litt redd når jeg passerer speilet selv :-p Smal i øya, håret rett til værs, gusten i huden og gjerne litt sminke fra i går... Nydelig, ikke alltid, men hey - thats me! 

Det er det indre som teller.... hvert nyttår, kan det stemme. Fettprosenten og musklene, på innsiden :-) 1 Januar er ofte startskuddet for mange når det gjelder dietter, slanking, muskelbygging osv osv. Ned i kilo, mindre fettprosent, øke muskler = det er det indre som teller :) Eller, var det ikke helt slik? 

I går hørte jeg plutselig Knøtta brøle på utsiden. og når hun kom inn var dramafaktoren, på høyde med Eiffeltårnet. Noen hadde spurt om vekta hennes!  Tenke seg til så frekt, i følge 7 åringen. Hadde hun vært 15 år, hadde jeg vært litt bedre rustet til å håndtere det. På spørsmål om hvorfor hun syns vekt var viktig, og hvorfor hun ble sinna - hadde hun ikke noe svar. Vet ikke helt.... var svaret. Når man er 7 år, skal Bolla Pinnsvin synges med latter og glede. Ikke med tårer og frykt. Knøtta går i 2 klasse, allerede i 1 klasse ble vi informert om at læreren brukte lang tid på å korrigere ord som feit, tjukk, ekkel og svær. Hva er det som skjer? Er det rart ungdom og voksne har dårlig selvbilde, om det starter allerede på 1 trinn? 

Det finnes i mine øyne, to typer korrigeringer...

De du gjør for din egen del, for ditt eget selvbilde - og de man gjør for andre. Hvorfor er man opptatt av hva andre måtte mene? Stor eller liten rumpe, små eller store pupper, rynker - ting som kvinner ofte sliter med, og som "lett" kan fikses. Noen gjør det for å "få tilbake" kroppen de hadde før, og andre for å få en kropp de aldri har hatt. Ingen av delene er galt syns jeg. Det man ser i speilet, skal ikke få en til å gråte eller gå inn i en dyp depresjon - og kan man "enkelt" endre på det, så er det en personlig avgjørelse. Jeg ser mange spør i blogger, om hva leserne syns - skal jeg operere meg. Det syns jeg hører mer hjemme foran speilet enn i bloggen. Det må være du, og bare du - som kan svare på det. 



Men med så "enkel" tilgang til endringer, stor fokus på vekt og kropp, eksponering av "den perfekte" kroppen - er dette med på å få 7 åringen til å gråte, når noen spør om vekta? 

 

#tanker #skepsis #barn #vekt #overvekt #mamma #mammaliv #foreldre #familie #råd #side2

Kreditt uten moral og opplæring?

  • 13.01.2016 kl. 08:00

Dette provoserer meg, min bank - som skal ivareta mine interesser (joda jeg vet fra Luksusfellen at den omsorgen kan være litt varierende) sender meg tonnevis med reklame for kredittkort. Jeg er også disponent på min fars konto, som er 77 år - og sønnene på 15 og 16. Det verste er at det sendes reklame til de også. Han på 17 varsles at han snart er klar for studentkonto, så fort han er 18 , og da får kredittkort med i pakken. Min far på 77 tilbys kredittkort i hue og ræva, akkurat som de tror at han er en eldre herre so, trenger 50 000 til å slå seg løs hos Ralph Lauren eller noe. (påstand, ikke viten.... ) 

Jeg får slike eposter også. Jeg blir like gær'n hver gang. Velg mellom 5 - 50 000 i kreditt og inntil 45 dagers rentefritt. Hvorfor er banken, som skal oppfordre oss til å spare, beholde vettet og ikke overforbruke - ved å nekte oss bil/huslån som er over ørene våre - på ene siden.... tilby oss kreditt til langt over lua, på andre? Banker og kredittselskapet er prisgitt de opplysningene du gir dem, ved søk av kredittlån. Dvs de har ingen kontroll på hva du måtte ha fra før, så lenge du ikke søker i den banken, du har alt fra før. 

Du kan ta opp 15 kredittkort (så mange tilbydere fant jeg via google nå) og få innvilget alle, så sant du er kredittverdig. Hva gjør dette med samfunnet vårt? Hvorfor er det blitt slik at det å havne på Luksusfellen, ikke er "unormalt" lenger? Hvorfor oppfordres det nesten til at folk skal gå en major økonomisk smell? Puss opp huset på kreditt, kjøpe sko på kreditt, handle kattemat på kredittkortet, kjøpe sofa med 9 mnd betalingsutsettelse - hvorfor er det ikke litt ære igjen av å eie sine egne ting? I min fars generasjon, er det utenkelig å kjøpe en seng på 9 mnd betalingsutsettelse - man sparer og bruker. 

Er vi blitt for sorgløse? De som virkelig sitter i det økonomiske klisteret, vil kunne fortelle skjødelsløse kredittkortinnhavere, hva virkelig kreditt er. Ikke komme seg inn på leiemarkedet, fordi det er mer normalt å bruke firma - som tar kredittsjekk. Renter som er så høye at man ikke klarer å ta regnestykket i hodet. Ikke kunne ha et mobilabonnement fordi man ikke er kredittverdig, forklar poden at man ikke kan ha internett eller tv. Ikke eie noe, ikke forsikre noe +++ når man viser velvilje eller starter opp litt betaling etter evne - konsekvensene er ganske så triste? 

Jeg kan godt forstå at folk som virkelig havner i klistret, gir opp. Menneskene som sitter i telefonmottakene, oppfører seg til tider, som at de var deres egne lommepenger de krever inn. Aggresive og sure, ikke alle - men noen, og de noen - kan være manges årsak, til at posten ligger uåpent i en skuff. 

Hvor skal unge og uvitende få vite om baksiden av kredittkortmedaljen? Hvorfor skal vi ha "røyking dreper" på sigarettpakkene, når vi ikke trenger "kan slå deg konkurs" på kredittkort reklamen? Koster ikke gjeldslavene staten en god del penger? På lik linje som helseskadene til røykere? Vi regulerer alkohol og røyk, hvorfor ikke regulere kredittkorttilgang også? Hvorfor advares det ikke, når man ser ungdommer helt ned i 19/20 års alderen - rekker å opparbeide seg gjeld opp i flere hundre tusen kroner? 

Man sier ofte, les det med liten skrift i kontrakten - men i dette tilfellet, så er det ingen liten skrift, som forteller hva konsekvensene er...

 

#økonomi #shopping #kreditt #bank #barn #foreldre #mamma #Mammablogg #mammaliv #hverdag #kort 

Rasist eller idiot?

  • 08.01.2016 kl. 16:38

Innpakket hverdagsrasisme, vil noen kalle det. Idioti på høyt plan vil andre si. Uvitenhet, tankeløshet eller rett og slett bare stokk dum? Jeg ser mange skriver om mobbing for tiden. Mobbing, ufin oppførsel, urettferdig fremtreden, erting - det finnes mange grader, og variasjoner. Jeg har ingen tåredryppende historie å henvise til, når det kommer tøffe skoledager og ustøtt fra venneflokken. Faktisk vil jeg nok trekke teppet over hodet, og gjemme meg litt, når slike debatter kommer opp. Ikke fordi jeg har noe å dele, tvert om. Det er akkurat som det er uskreven regel at jeg skal ha noe å dele... folk snur seg med lett forventning i blikket, om hva jeg skal si. Overraskelsen når jeg trekker på skuldrene, skjules gjerne av en skål eller kort taushet. 

Derimot, de historiene jeg kan dele - er både humoristiske og tankevekkende på en og samme tid. Jeg har bodd i mange byer, og de siste 7 årene har vi vært i Sørlandsbyen. Først her, begynte jeg å oppleve "rare" ting. Det å bli snakket SVÆRT tydelig tili butikken - var jeg overhodet ikke vant til. Eller å få komplimenter fordi jeg er så utrooooolig flink til å si bokstaven R..... "for slike som deg, er jo ofte ikke det." Uvitende, morsomme, uskyldige, godtmenende utsagn? Eller godt innpakket hverdagsrasisme? 

Se for deg at du står å steker kjøttkaker en solfylt sommerdag. Bølgeskvulpet slår mot brygga på utsida og sommeren viser seg fra sin beste side. Du lytter til måkeskrikene og nyter det å bo ved vannet, når sørlandet viser seg fra sin beste side - når måkelyden får en annen lyd. En raspende, slepende, irriterende nabokjerringlyd som blander seg med intense måkeskrik. Lyden borte ved døra, 15 cm inn over dørstokken - sier: "gud så godt det lukter, men kjære du - hvor har du lært å lage kjøttkaker hen?" I en brøkdel sekund vurderer man å overse personen, og la lyden blande seg videre med måkeskrikene, men man snur seg å svarer høflig at det har jeg lært av min far.. 

Man har dørskilt - på dørskiltet står navnet til alle de respektive folkene som bor innenfor døren. Sålangt meg bekjent er det svært få mennesker som på sin fødselsattest i et asiatisk land - som heter "Tone Irén". Når man likevel blir spurt av naboen, som går forbi skiltet x antall ganger pr dag - "er du adoptert?" Så svarer man høflig ja, litt i perpleks stemning - men også for å oppføre seg. Mottakelsen man får for det, er ikke en litt flau nabo, som trekker seg tilbake.. nei, man får et "ah, ja for du snakker så godt nok norsk....." 

Det å ta en lunsj på byen, eller en kaffe - sammen med gode venner, er noe mange kan kjenne seg igjen i. Men har du opplevd å stå i kassa for å betale, og en eldre dame kommer bort til deg - og spør: "vi har det godt her? Hva heeeeter duuuuu daaaaaa?" med slepende, tydelig, og stavende uttalelser - mens hendene går i en slags understrekene bevegelser. Man smiler og svarer like tydelig og sakte tilbake: "Jeg heter Tone Irén".... Hvem tror du blir oppfattet som frekk? Jo, meg. Jeg ler av det. Men damen? Hun ble sur.... 

Jeg er passert 35 år, og syns helt ærlig ikke jeg er gammel nok enda til å "ta det som et kompliment" når noen vil ha legitimasjon ved kjøp av øl eller vin enda. Joda, jeg ler og takker når de sier det på en hyggelig måte - og kan være enig i, at det er vanskelig å skille alder på folk. Men komplimentet smaker litt mindre godt, når det legges til: "det er så vanskelig å se på sånne som du..."..slike som meg ja... 

Å handle klær til mannen kunne også være en fiffig opplevelse i denne sørlandsøte byen før. Man går inn, finner det man skal ha, går til kassa - og spør forsiktig om den er normal i str. Betjeningen svarer kort at den er normal og hvilken str han bruker til vanlig. So fare, so good. Når svaret er; "det varierer, han er normalt en XL og 187 høy....." og du får et blkikk som gransker deg, og så "ok, ja da kan han bruke det. Moro at det ofte er litt forskjell på slike par som dere..." Som oss? Jeg er 165 høy, slank, halvt asiater - på hvilken måte er vi "oss par"? 

Det rare er at jeg kan le av slike hendelser, mediapappa blir sint på mine vegne. Jeg er voksen og tolerer det helt fint. Hadde jeg vært barn, hadde jeg ikke håndtert det likt. Men jeg slapp disse tomsete kommentarene i oppveksten. 

Hva er det som får folk til å slippe ut slike kommentarer? Jeg forstår godt at enkelte ikke sender tankene gjennom hjernekverna, før de slipper de ut i en lydfrekvens som kan høres. Men hvorfor blir de sure, mutte, fornærmet, irritert - ja de fleste synonymer til tverr - om de får en motreaksjon? Er det slik at man skal akseptere blindt slike kommentarer? Jeg gjør det. Mine barn har heldigvis aldri opplevd det. De er enda mer "utvannet" enn meg, for å bruke et uttrykk som står i stil med denne teksten - og har heldigvis ikke opplevd denne formen for smartinger. Men det gjorde ikke jeg heller, vil de møte de om 15 år? 

Er det uskyldig mangel på intelligens eller iq - eller er det pent, høflig innpakket hverdagsrasisme? Dog, til tider så er det innpakningspapiret nokså frynsete og slitt i kantene...... 

 

a



#tanker #hverdagsrasisme #humor #spøk #idiot #skepsis #side2 #nettavisen #mammaliv #jobbmamm

Kappløpet mot bloggtoppen - NM i elendighet...

  • 05.01.2016 kl. 17:12

 

Nå har jeg kikka gjennom blogshouts og toppinnlegg i kveld, og en tanke slår meg.. hvorfor tror noen bloggere at det å nå toppen - skal være et kappløp i elendighet eller provokasjon? Ved å sette opp mest mulig tragiske overskrifter, (og for såvidt tema) skal man kuppe leserne. Noen overskrifter er rett og slett bare usmakelige, og noen oser rett og slett "klikk på meg". Men i dag slo en annen tanke meg.. bastante, provoserte, sinna bloggere - det er ikke bare i innleggene, men også kommentarene. Det er akkurat som om det er om å gjøre, og skremme bort de som faktisk har klikket, eller turt å legge igjen en kommentar. Hvorfor det? Er for å hisse opp kommentarfeltet, slik at flere klikker - eller er det bare en underbevisst usmaklighet? 

Og hva er det med irritasjon? Jo eldre, jo verre..? Alle irriterer seg over noe, eller så handler det om å erte på seg flest mulig klikk. Jeg ser til tider litt humoristisk for meg noen komikere, som lagde en parodiserie på bloggere. Jeg tror jeg begynner å få taket på dette med blogging nå - jeg lagde jo en liste tidligere, men den kan helt klart utvides..

  • Vær sint, og helst angrip hele verden i headingen! 
  • Mener du at noen burde dø, drukne eller er utakknemlige, lag en heading der dette kommer TYDELIG frem
  • Har du ekstremslanket deg eller oppnådd andre, store, egne mål - ikke fokuser på egeninnsatsen, fokuser på hvor elendig alle andre takler det
  • Er du kroppfiksert, ikke innrøm det
  • Er du treningsjunkie, husk at ALLE kan "helbredes"
  • Blogger du om kaos, vurder å blogge om planlegging.. da blir det bedre (og self bonus med lesere) 
  • Ikke vært koselig, ingen liker positive folk, fotoblogg helst døde blomster.. 
  • Syns du dette ble litt vel lystig, blogg et sinnainnlegg om at det irriterer deg...

Hvorfor tror folk at sinna, irritert eller provoserende innlegg, er det eneste folk vil klikke på, via blogshout feks? Jeg personlig skipper dem ofte, elendighet finner man ved å åpne aviser, nettaviser eller se på nyhetene. Hvorfor skal vi bli "underholdt" med det? 

Blogg og vær glad - eller blogg om at det irriterer deg, hver sin lyst :-p

 

Bli en bedre blogger - Supertips!

  • 04.01.2016 kl. 17:22

 

  • Blogg om noe, det tar så kort tid å lese et tomt innlegg.
  • Førsteinntrykket teller - still for all del ikke opp i joggebukse på dagens outfit.
  • Bruk tydelige bilder, Picasso er over sin storhetstid - folk liker ikke å måtte tolke...
  • Bruk for all del en heading med ordene, "tips, sminke, sex, 16år og gravid, eller annen statusendring - for å få flest hits
  • Ha en fint design - innholdets kvalitet, har stor betydning for hvordan innpakningen er.
  • Oppdater så ofte du kan - selv om det innebærer "sitter på dass å driter..." Livet er blogging...
  • Ikke gi et inntrykk av at du har et liv utenfor bloggen, da mister du respekten blant leserne... 
  • Vær deg selv, det er straffbart med identitetstyveri...
  • Har du lite lesere? Lag et "Bli en bedre blogger innlegg", slik at folk tror du er stor...

 

Jeg er så fascinert over de som lager "bli en bedre blogger" innlegg. Og det er ingen hemmelighet, at de er nokså like. De er hardt inspirert av hverandre. En annen ting som er litt vittig - er at mange av disse, ikke akkurat ligger på topplisten selv. Nå er ikke jeg den som skal skryte på meg topplasseringer selv, og dager uten blogging kan man nesten høre ekko statistikkboksen. Men til tider, blir det som å sette en grandiosa-stekende teenager, til å undervise i gourmet faget. 

Selv om lista mi er humoristisk ment, er den likevel litt alvorlig. Noen vil nok ikke se humoren i oppsettet - blogging er i manges syn superseriøst, og før skulle man vinne i lotto (jeg glemmer alltid å spille) men nå skal man bli "chjendis og blogge". Jeg finner nok mest underholdning i at "bli en bedre blogger" innleggene, ikke er særlig kreative, eller egenartede - der de kopierer hverandre, men flytter litt på setningsoppbyggingen - for å gjøre det "personlig". 

Motebloggere - om man utvider det begrepet litt, så kan det omfatte litt mer enn dagen outfit, sponset tøy eller ønskelister. Ofte tenker jeg på de som trendbloggere. En moteblogger, er i mine øyne synonymt med "hermegåsa". Da jeg startet å blogge på blogg.no, florerte det med angst og depresjoner. I dag er det mobbing. Alt er viktige tema, men det er motetema. Om en toppblogger har blogget og fått suksess med tema, kan du banne på - at bloggverden følger etter. Motebloggere.... 

Mulig tema i min blogg, i morgen - skulle være ...Hvordan vurdere å blogge om botox...eller ...Topp 10 liste over hvorfor beholde en blogg med lite lesere...Det er temaer jeg ser for meg kunne fått noen klikk, troverdige og ikke minst - ikke noe jeg har funnet i en annen blogg, for 10 minutter siden  :-) 

 

#blogge #humor #skepsis #side2 #nettavisen #side3 #tema #mamma #mammaliv #foreldre #bloggtid #temaiblogg #hermegås #original #savne #bloggeom 

Mamma, ser du meg i 2016?

  • 01.01.2016 kl. 17:06

For over et halvt år siden, blogget jeg om det å se barna sine - i vår teknologiske verden. Det å se barna, forbi mobiltelefon, laptop +++ Jeg satt å så gjennom gamle innlegg, da jeg kom til å tenke på det. Nytt år, hvor mye ønsker jeg å la sosiale medier/teknologien styre? Nytt år, nye muligheter - er 1.1.2016 sjansen til å hvertfall stoppe opp, og tenke over det? Jeg syns det, og derfor vil jeg gjerne løfte frem teksten igjen....

**********************

Hvorfor tar vi for gitt at "barn ikke kan leke" lenger? Barn er (satt på spissen) et produkt av hva vi gjør dem til. Tillater vi at de blir passive, så blir dem det. Ipad generasjonen, kaller jeg jentene mine. Om ikke de blir regulert, tror jeg ipaden hadde blitt en naturlig forlengelse av nesa deres. 12 åringer går med Michael Kors veske på kjøpesenteret, og 10 åringer blogger om depresjon, hva skjer? I dagens målestokk, var jeg verdens mest umodne 10-12 åring. Jeg hang fortsatt som en apekatt i trærne, spilte fotball, så knapt på tv (det har vel noe med at pausebilde på NRK ikke var sååå interessant også ja..) og blogg - det fantes heldigvis ikke...

Men det jeg kanskje syns er mer trist, er voksnes mediabruk. Om ikke ipaden er blitt en forlengelse av nesa til barna - så er smartphonen blitt en forlengelse av de voksnes nese. Hvor mange må ikke innrømme at de en eller flere ganger (meg inkl.) sier mhmmm...... mens barna snakker til deg? "Mhmmmm'et" kommer av at fingeren scroller over Facebook, mail eller sms - istedenfor å peke på arket jentungen holder foran seg, og si "er det meg? Så fin!" Men, det er viktig å påpeke, det kommer! Men gjerne etter et vent litt vennen. Jeg prøver å la mobilen ligge, men likevel kan jeg nok arresteres. 

Mange sier pappa satt aldri å lekte med meg, eller at man kan huske at han gjorde det. Mine foreldre er av den generasjonen som har "lært seg" gulvlek. Det var ikke vanlig å krype rundt på gulvet, til tider og utide - på den måten fedre gjør i dag. Men med barnebarna gjør de (heldigvis) det. Men hvor mange vil om 20 år si: pappa/mamma satt alltid med mobilen..... er ikke det en ganske trist tanke? Er det bare fokus på barns bruk av medier og teknologiske enheter man skal ha - eller bør voksnes vaner fokuseres mer på? Er det ikke slik at vi legger grunnlaget for våre barns oppfattelse, av hva som er riktig fokus? Hvorfor blogger 10 åringer om depresjon, hvor "ser"/lærer de at sosiale medier er plattformen for slikt? Skal vi stoppe opp se oss i speilet, og se forbi utseende og videre inn på holdningene....? Bruk første dagen i det nye året, til å tenke over hvor mye du bruker en digital enhet, som er en "tidstyv". Mange foreldre har begrensninger til feks 1 time ipad, mobilspill +++ men går de foran som et godt forbilde? Når et barn spør om å få se en film, og mammaen svarer nei - med øynene klistret til mobiltelefonen - hvilke signaler sender det? 

Spørsmålet er, ser du meg? Og om svaret er "ja, om en liten stund..." kjenner jeg tristheten tar meg. Det er ikke barna som skal vente, det er det siste sladder på Facebook som skal... 

 

#tanker #foreldreliv #mamma #mammaliv #side2 #nettavisen #side3 #mammafokus #digitalverden #ipod #ipad #teknologi #barn #semeg #verden #fokus #2016 #nyttår #blogge #barn 

Snart nytt år, nye muligheter og ny følelse?

  • 27.12.2015 kl. 15:05

//Innholdet er sponset - annonselinker//

Som den heldige bloggeren jeg er, lå det mange fine pakker å ventet på meg - da vi kom hjem fa New York. Det stod 1 meter høy stabel, når jeg kom inn i stua. Dog tok en symaskin 58cm av den høyden, og en eske fra Cappelen Damm 30cm - resten var bestilte og sponsede pakker. Moro! Den ene var jeg litt spent på, for mens jeg var i New York, fikk jeg en henvendelse angående Nivea produkter. Jeg er nok dessverre litt kjip når det gjelder skjønnehetsblogging (dog, er det vel ikke akkurat den kategorien min blogg ligger i :-p ) delvis fordi jeg tåler svært lite produkter. Jeg har noen faste, som jeg er trygg på, og som i over år har vært trofaste mot huden min. Derfor kjøper jeg nok veldig lite annet, for å teste. 

Men, vi er da 6 stykker her i huset - og så lenge ikke ting lukter roser eller annet "girly" stæsj, bruker jentene, guttene, mediapappa - det som måtte stå tilgjengelig på hyllen. :-p 

I pakken var det en #Nivea Daily Essentials Double effect eye makeup remover, Nivea Daily Essentials Sensitive 3-i2 Micellar Water (disse er forholdt meg... hehe) og en Nivea In Shower Body Milk. 

Produsenten om produktet: Pleiende to-fase formel, beriket med kornblomstekstrakt, fjerner selv ekstremt vannfast øyemakeup. Det sarte området rundt øynene blir mildt, men effektivt rengjort og øyevippene beskyttes. Fjerner effektivt selv vannfast mascara og sminke, uten at du trenger å gni. Beskytter ømfintlige øyevipper med den pleiende to-fase formelen. 

Meg om produktet: Jeg var spent på denne, for det er ikke mange makeup removere jeg kan bruke. Både pga sart hud, og kontaktlinser. Jeg startet først med en liten dose på øyelokket, og tok forsiktig bort litt sminke. Satt med ned, og så en episode av "The Fosters" på #Netflix. #Netflixstreamteam Grunnen til det, er for å se om det bregynner å svi eller klø, noe det gjør svært fort om jeg reagerer på de! Denne hverken klødde eller sved! Jeg fikk fjernet sminken lett, og den lot seg fjerne uten å gni! Den etterlater en litt fet følelse, men det forsvinner så fort du har renset huden etterpå/vasket med varmt vann. For min del som lett blir rød, klør og svir i øynene - var denne kjempefin! Jeg har brukt NIVEA sine makeup kluter, og de måtte jeg kaste, de tålte jeg ikke, men denne gikk kjempefint! Anbefales! 

Denne har vi ikke fått testet enda skikkelig! Jeg har ikke turt å bruke den nå i julen, fordi jeg klør som skabb - om jeg reagerer. Men første dagen vi ikke skal ut på besøk eller noe, skal jeg skrive om denne! Dog har eldstejenta og minstegutten testet, og de likte den kjempegodt. Men de har helt normalt hud og reagerer ikke på noe spesielt. Jeg er mest spent på om jeg tørker ut og klør etterpå, for uansett hvor mye lotion det skal gi, har jeg en tendens til å reagere på slike såper. Jeg gleder meg til å teste !



Produsenten om produktet: Innovativ, effektiv og skånsom 3-i1 renseteknologi. Små oljemolekyler (micelles) løser opp og fjerner urenheter samt makeup fra huden, og rundt øynene på en skånsom men effektiv måte. Takket være den nye Micellarteknologien. Micellar Water gjenoppretter hudens balanse og behøver ikke å skylles av med vann. De pleiende ingrediensene både beroliger og beskytter huden, og etterlater den ren og myk.

Meg om produktet: Jeg har ikke brukt dette på kvelden men på morgenen. Årsaken er at jeg bruker serum og en del kremer, som krever at huden ikke har noe annet på seg - på kvelden. På dagen bruker jeg kun en vanlig dagkrem etter rens, og dermed kunne denne testes. Jeg har brukt den i 3 dager, så det er for tidlig å si noe om urenheter og diverse. Men nå i julen, er absolutt den aller beste tiden å teste det på. Mye fett og annerledes mat, gjør at huden oppfører seg annerledes. Men, det første er at den tørker ikke ut, klør ikke, svir ikke eller lager røde områder. Det er veldig bra. Jeg påfører den med bomullsvatt på samme måte som jeg ville gjort med tonic water av andre slag. Jeg er overrasket over hvor lett og fin den føles! Nå gjenstår det bare å se om den faktisk fjerner urenheter og gir den gløden jeg håper på :) 

Nivea er produkter som er fine og rimelige. Lett tilgjengelige for oss som raser rundt mest i dagligvarebutikker, og dermed lett kan få tak på produktene, om vi går tomme :) Produktmerket har vært på markedet i mange år, og mitt beste minne fra dette, er den lille blå boksen med fuktighetskrem. Husker du den? Den selges enda, og er kjempegod! Er du nysgjerrig på disse produktene, så se etter dem neste gang du handler. Du kan også lese mer om de her: www.nivea.no

 

#nivea #sponset #niveanorge #produkter #hud #skjønnhet #mammaliv #mamma #blogg #side2 #mote #livsstil #makeup #teste

Psykriatisk? Jeg vil gjerne booke et rom...

  • 15.12.2015 kl. 15:31

... passer det mellom 1 November og 22 Desember? Slik føles det til tider, når man er pårørende til noen som har et litt "dypere behov", enn poliklinisk behandling. Når en person selv frivillig går med på innleggelse - beholder de flere rettigheter i sin egen behandling, enn noen som legges inn med tvang. 



Den største og verste haken? 

Når man går over i en fase, der personen burde vært tvangsinnlagt, kan man ikke overgå - at personen allerede er innlagt frivillig. Selv om behandlingen ville vært annerledes. Man sitter som pårørende, og forstår ikke, hvorfor de ikke gjør mer? Min verden som pårørende, er en verden personen som er innlagt, ikke evner å forstå... 

En seng å sove i, gratis måltider, daglig rengjøring og 45 minutter samtaler... omtrent som å være på hotell? 

Det er slik det oppfattes til tider, og sitte i andre enden. Mobiltelefon, datamaskin - den psykotiske personen har fortsatt tilgang til alt dette, inne på avdelingen. På lukket - der er man heldig om man får beholde puslespill på rommet... Fri nettilgang, er jo også et pluss for pasienten - men kanskje ikke for folk utenfor sykehuset, som utsettes for psykotisk trykk.



Personen, som er innen min familie - har i årrekke hatt sterkt behov for psykriatisk behandling. Etter et par tiår med rusmisbruk, har hjernen et visst behov for "hjelp". Et kjennetegn er at personen selv - sjeldent ser at en grense krysses. Det er nær familie som må ringe instanser rundt, og be de "foreslå" en innleggelse. Etter x antall år i systemet, kjenner h*n så godt til rutiner, regler og system - at en liten "hverdagspause" går fint. Personen setter selv grenser for mye hvor mye familie og pårørende skal få vite, eller ha kontakt med behandlere. Personen selv, kan også sendes på "perm" til denne uvitende familien. Taushetsplikt og personvern, verner om pasienten, i den forstand at en psykotisk person - kan sendes på perm til en småbarnsfamilie, som ikke er rustet for hva som kan vente seg. 

Hvor store er konsekvensene om personen får tak i alkohol? Hva skjer om personen går inn i en psykose rundt julebordet? Hva skjer om personen anklager mine barn for fæle handlinger? Hva skjer om vi får besøk av politiet? Hva skjer om personen får tak i medisiner utover de h*n skal ta? Hva skjer om personen ikke tar medisinene sine? Sammen med alle disse spørsmålene, risikerer man at personen kommer på "perm". Vi som pårørende får av taushetspliktårsaker, ikke vite noe. 

Tenker de på, hvor uforberedt vi er på eventuelle hendelser? Vi kan ikke tilkalle en overlege, og evnt regulere medisinering - vi kan ikke bistå om personen blir paranoid.Og når vi spør om hvorfor personen kan reise ut, så er svaret igjen: h*n er her på frivillig innleggelse, vi kan ikke nekte utreise.. 

Ikke gi personen "perm" fra avdelingen? Joda, det kan man påstå, men realiteten er at denne personen lett som en plett, kan da skrive seg ut igjen. Så skal man evnt finne en årsak til tvang, som skal gjennom mange instanser. Dermed risikerer man at personen er reist avsted - lenge før det kan iverksettes. 

 

Og før man evnt kaster lover og paragrafer etter meg, om hvordan system og ting skal fungere - er det viktig å si at dette er faktisk slik JEG opplever ting. Jeg opplever gang på gang at en syk person skriver seg ut, og ikke er "tilfredstillende" nok til å bli tvangsinnlagt. Som 18 åring fikk jeg pårørendeansvar for en person, som til tider ikke evner å ta vare på seg selv. Ansvar for å besøke h*n 1 gang pr dag, ansvar for å ta telefonen til alle døgnets tider - fordi det var bra for pasienten. Var det noen som spurte om hva som var bra for en unge pårørende? 

Vi mennesker er satt sammen forskjellig, og det vil dermed si at noen helt sikkert bør vernes for slike vedtak og "overtramp" som en tvangsinnleggelse. Jeg vil anta at det faktisk finnes pårørende som kynisk ville brukt det til sin fordel. Men, skal likestillingsprinsippet også gjelde for psykiatrien? Skal "alle" ha samme retten til å - sett det på spissen: ikke bli frisk - fordi vi må behandle alle i samfunnet likt? Er det virkelig slik at man må ty til drastiske, til tider straffbare handlinger, for at man skal kunne gripe inn? 

For et par år siden, kjørte jeg fra Grimstad til Arendal - uvitende om at i mot meg - var en villmannskjørende psykriatisk pasient i bil. Pasienten var på rømmen fra åpen avdeling, i påvente av rettsak - der han var tiltalt for å ha kjørt ned og drept en politimann, i påvirket tilstand (tillegg til psyk. historikk) Først da han ble en gjentagende fare for samfunnet, ble han satt på lukket. og det til tross for at han allerde var siktet for å ha tatt livet av noen, altså i mine øyne - en fare for samfunnet. 

Poenget er, hvordan kan vi la en syk person delvis få lov å vurdere selv, hvor syk h*n er? Ja, personale, behandlere, sykepleiere +++ med kompetanse kan anbefale, vurdere, fraråde ++ men hvor mye kan de faktisk gjøre? Så lenge personen ikke har vært direkte til fare for seg selv eller andre (og i min/vår erfaring later det å være direkte fysisk angrep eller selvmord) så må man vente til det skjer. 

Det at familie eller pårørende som kjenner personen, ser at hele nettverket slites i stykker - og at personen utfører handlinger som vil være med på ytterligere skader for seg selv, teller ikke. Det at personen vil ha enda færre personer å forholde seg til, etter å ha slitt i stykker relasjoner - det er ikke psykriatisk sitt ansvar. 

At en psykotisk/paranoid person, kan sitte på eget rom - på psykriatisk enhet, å formidle ut til verden sine psykoser og paranoiaer... det er uforståelig for meg. Er det en illusjon at en psyk.post skal være til hjelp for personer, bl.a mot seg selv? Når de når et nytt stadium, som når den innlagte mener at både stat, sykehus og alle andre instanser er ute etter h*n. Og når man mottar kopi av anmeldelser på mail, som er sendt fra rommet på psyk.post - som er sendt til politiet - er det ikke da i ens fulle rett, til å undre over hvorfor? Hvorfor har pasienten tilgang og rom til dette? På svar på dette, er det hver gang - pasienten er på frivillig innleggelse, og dermed kan de ikke beslaglegge eiendeler. 

Hvilken del av behandlingen er dette bra for? At perifere mennesker blir dratt inn i en paranoid historie, der de til og med kan bli anklaget for ting. Ting som tyveri, vold, misbruk +++ en del av pasientens verden. Men de er fortsatt ikke direkte utsatt for fare. Er det ikke en slags fare, å bli dratt inn i falske anklager, som kan ha påvirkning i verste fall? Det mest absurde? Er at disse anklagene, anmeldelsene, brevene, mailene - sendes ut, bak en lukket romdør, på Psyk.post. 

Verden mellom det å være pasient og pårørende er ekstremt stor, tenker du noen gang over det? 

Jeg sitter nå, og veier for og imot å dele dette innlegget - det er å bryte en barriere med blandede følelser. Ikke bare å dele private ting, men også den dårlige samvittigheten. Dårlig samvittighet for å tenke tankene som jeg har. Dårlig samvittighet for å være skeptisk til å invitere noen jeg er pårørende for, inn i mitt hjem. Dårlig samvittighet for å være kritisk. Dårlig samvittighet for å ønske meg vekk fra situasjonen av og til. Dårlig samvittighet for å ikke forstå alt. Dårlig samvittighet for å ha kontakt med instanser bak ryggen på den jeg er pårørende for. Dårlig samvittighet for å ikke gå MER bak ryggen på den jeg er pårørende for. Dårlig samvittighet for å ha dårlig samvittighet... 

Livet som pårørende, for noen som ikke vil, men burde - er ikke lett... 

 

#side2 #psykriatisk #nettavisen #frittord #tanker #pasient #helsenorge #frustrasjon #liv #hardtliv #pårørende #misbruk #side3 #blogg #nytt #fokus #skråblikk #våreegne #tidtil

Jobbe, blogge = en og samme ting?

  • 09.11.2015 kl. 11:41



Det å blogge, er en heldagsjobb - er det mange som hevder. Det tar hele dagen, livet og er en livsstil. Mja... om man lever av det, så muligens? Jeg har skrevet om det før, bloggere som har en årslønn på blogging, men som egentlig ikke blogger - men er på snapchat, facebook, instagram osv osv osv... de legger ut 2-3 innlegg pr dag, og til tider kan være et reklameinnlegg. Innleggene er merket med: følg med på Fb, Insta, snap osv osv.. 

Når man begynner å blogge på et sted som blogg.no, blir man litt opphengt i plasseringer. I starten sjekket jeg statistikk ++ fordi man fikk plutselig en annen type verktøy å følge med på. For min del var det et lite sjokk, da jeg så at jeg mistet flere tusen lesere - på å flytte bloggen. Er da man kaller lesere for vanedyr? :-p I dag ble jeg plutselig gjort oppmerksom på at jeg lå plassert på forsidene igjen. Selv om jeg ikke tjener et øre på disse type listene, er det jo litt morsomt! :-p 

Bloggerfy er et samlested for alle typer blogger, ikke bare side2/nettavisen sin plattform. Der var det en leser, som hadde funnet meg på 2 plass i familiekategorien. Moro sånn sett å se.. 

436% i pluss lista.. hva den lista egentlig sier noe om, er jeg ikke sikker på.. men jeg er der... hehe... fra dagen før var det en del forskjell i antall lesere, mulig det er det den viser... 



Blogglisten.no, også en samlingsplass for mange blogger - uavhengig av plattform man er på... som nr 11 - og det er jo en del "kjente navn" i listen her. Moro dette også.. 

Plasseringer er moro, det er ikke til å skyve under stolen, men likvel er det jo innholdet, og ikke minst gleden av å dele noe - som skal ligge i bunn. Jeg "blogget" allerede i 96, men da het det bare "min hjemmeside".. hehe. Mange hadde hjemmesider, og den ene mer glorete enn den andre, med gif animasjoner som blinket vondt i øynene. Det er rart hvordan ting forandrer seg. Hjemmeside er nå blitt blogg, Blink.no er nå til dels Facebook osv osv.. sosiale medier overtas stadig av noe nyere. Facebook er vel århundrets "landeplage" og har overtatt alt innen markedsføring og skrytealbum - noe som i seg selv er litt trist.. 

Selv om jeg blogger selv, håper jeg likevel at mine barn vil finne seg litt "mer stabile" mål her i livet... :-) 

 

#blogge #side2 #foreldre #familie #mammaliv #lister #plassering #blogglisten #jobbmamma 

Canon Pixma - morsom testprodukt

  • 06.11.2015 kl. 16:53

Da er pakken hentet og esken var stor! Alltid moro med pakker, og denne er ekstra morsom, da den inneholder noen produkter jeg får leke med, fra Canon Norge. Fotoskrivere fra Canon, er noe vi har hatt flere av. Men ikke så avansert som denne. Denne kan skrive ut på cdplater, tosidig utskrift ++++ jeg har ikke fått lest meg opp på alt enda, men det er ufattelig mye - som jeg gleder meg til å teste! Dette er skriveren jeg har fått tilsendt, MORO!! :) I kjelleren har vi en Canon Laser, så denne her, den skal faktisk få stå i tvstua. Den har en nusselig, fin størrelse, til skriver og være! 



Og "Share your love", kampanjen som gir deg flotte ekstrating, om du har kjøpt et Canon produkt. (Se i linken for hvilke som kvalifiserer) I boksen er det masse gøy, og jeg ble ekstremt glad for å se - at de verdikupongene som jeg ikke fikk brukt sist, var med om igjen! Nå blir det å snuse på nytt objektiv, med gavekort på 500,- og Adobe Cloud! :) 

Boksen inneholder også en USB pinne, stofflenke, pusseklut, postkort med flotte motiver på, og litt andre verdikuponger. Pakken har en verdi på 2300,- så ikke nøl med å melde deg på, om du har kjøpt et kvalifiserende produkt! 

Størrelsen er nydelig! Liten og fin. Denne har ikke scanner funksjon - noe jeg tror utgjør den fine størrelsen på den. Den har innmating av ark fra front, og der legger man også i spesialark og evnt dvd/cd platene. Skriveren har fått plass i bokhyllen - ved siden av tv. I tvbenken står Airport Extreme, som printeren nå er koblet mot. Gleder meg vilt til å teste software og alt - man kan gjøre utrolig mye med denne. Men først, strikkehelg i Stavanger! 



#canon #canonnorge #side2 #blogge #hverdag #teste #produkter #canonpixma #canonskriver #shareyourlove #canonkampanje #canonshareyourlove #canontest

Blogging - livsstil eller hobby?

  • 30.10.2015 kl. 11:47

En bloggers liv - kan man si det, når man driver med blogging? Nei - egentlig ikke. Jeg vil påstå at det å blogge, er hva man gjør det til, en god porsjon flaks og tilfeldigheter. Samt en lille smule kløkt og utkrøpenhet! Hvorfor? Jo, fordi de som lager "fete" overskrifter, ofte svært villedende, cheezy bilder (i mine øyne) eller utlevere hele livet inkl doturene sine - er både smarte og dumme på en gang. De er smarte nok, til å forstå at lesere vil vite ALT, jo mer privat - jo flere lesere. Samtidig er de dumme nok, til å utlevere alt - som senere i livet kan ødelegge for de. 



Det å tjene til livets opphold via bloggen, er det noen som klarer - det å ha det som ungt, eneste mål, gjør meg litt lattermild. For hvorfor? Hvorfor er det så viktig å tjene penger på å eksponere seg selv? Å tjene penger/sponsorer på bloggen - er noe som både jeg, og mange andre har/gjør. Men for min del, i hobbyskala. Jeg har en trygg og god jobb ved siden av, og inntekter eller goder fra bloggen, er en bonus - for noe jeg liker å gjøre. Mange av tilbudene man får i løpet av en mnd, er ikke alltid noe jeg ønsker å tjene penger for. På veien mot en blogginntekt å leve av, må det nødvendigvis være en del produkter man har anbefalt eller uttalt seg om, som man ikke vil gjøre - den dagen de tjener så godt, at de KAN velge selv. 

I tillegg slo en annen tanke meg i går kveld - "alle" som blogger stort, er på ALLE sosiale medier. Og det er en absolutt nødvendighet, i følge dem selv. Twitter, Instagram, snapchat, Facebook, (er det flere) og det skjer noe der, til enhver tid! Er man da en blogger - eller et sosial mediaobjekt? I bloggen er det kanskje 2 innlegg - mens på FB, instagram, snap ++++ er det x antall oppdateringer pr dag. Bloggen er egentlig den som profilerer minst. Kan de kalles bloggere lenger, når alt foregår på andre medier? 

Jeg nekter, nekter plent både snapchat og annet, utover bloggen. FB min er privat, insta oppdatere jeg når jeg vil - og twitter, hm, den husker jeg ikke passordet til :-P For min del er blogg - nettopp det - blogg. Ikke en peker inn til alle andre sosiale verdener...

Jeg tror jeg begynner å bli gammel og sær...... :-p 



 

#blogg #blogger #tanker #skepsis #livet #mamma #jobbmamma #barn #foreldre #side2 #nettavisen 

 

 

Klikk klikk - morgen....

  • 29.10.2015 kl. 09:27

Kaffe, mail, morgentimer - arbeid. Kort oppsummert. I disse morgentimene forsøker jeg å vende meg til løsrivningsfasen fra macbooken - siden jeg har funnet ut at spaceknappen er en absolutt nødvendighet, de siste dagene. At det tekniske utstyret er på plass, er ikke bare gjeldende for søm og sydelen av meg, men hele gadgetme :) 

Jeg har tidligere fått noen spørsmål om hva jeg arbeider/blogger med. Jeg bruker nok hovedsakelig Macbook12", og litt mobil. Sistnevnte er jeg ikke kjempebegeistret for. Når jeg oversetter er det hovedsakelig iMac27" som er i bruk. Stor og fin skjerm. Jeg har tidligere tatt bilde av Applefamilien min, som består av: iPod nano, iPhone 6, iPad mini II, Macbook 12", iMac27" og Apple Watch. Itillegg låner Lille den gamle iMac21" min, og alle barna har iPad, iPod eller iPhone..... At man kan synce enhetene fint mellom hverandre, elsker jeg. Jeg bruker også litt en Microsoft Surface 3, til de tingene som KREVER W***** (fysj) :-p

Mens en annen "familie" jeg er svak for, og samtidig har mye glede av - både i jobb og privat, er Canon. I høyre meny, kan du se oversikt over hvilket utstyr jeg har - men kan man lære nok? Eller få nok tilbehør? Eller nok av det nyeste utstyret? :-) Jeg bruker kameranene mine utrolig mye, og kunne aldri tenke meg å bytte det ut, med annet merke. Vanesak? Ja det er det nok, og jeg er et vanedyr :-p

Både i hobby, jobb og privatsammenheng er kamera en viktig del av hverdagen. Det som er ekstra morsomt er at noen av mine bilder, er brukt i boken min - utrolig moro at Gyldendals grafiker syns de var så bra, at de kunne brukes. Planen var å bruke enda flere, men de er spart til ett nytt spennende prosjekt ... :-P

Jeg tror at er man over middels interessert i utstyr og dill - så gjelder det for alt man driver med. Symaskiner, strikk, hobbyer generelt - det kan fort bli en del utstyr. Noen som kjenner seg igjen? :) 

 

Ha en flott dag alle sammen! 

 

Bloggen ligger ikke på noe sponsoravtale hverken med Canon eller Apple

#canon #canonnorge #foto#bilder #blogg #mamma #jobbmamma #hobby #utstyr #kamera #optikk #mac #apple

Pengenes makt i bloggverden...

  • 13.10.2015 kl. 18:39



Jeg surfet rundt på blogg.no, og kom til å scrolle litt nedover på Mammaen til Michelle sin blogg. (før du leser videre, gjelder tankene mine ikke isolert Anna Rasmussen, men ja - hun er en av de jeg tenker på - og som utløste dette innlegget) Anna er 2 år eldre enn min eldste sønn. Min eldste sønn, som skal lære seg verdien av penger og hvilken type arbeid samfunnet vil kreve av han etterhvert. Og ikke minst, hva han kan forvente av inntekter - utifra sitt yrkesvalg, videre i livet. 

Jeg leser at AR tjener et 6 sifret beløp pr måned, i en alder av 19 år - og på blogging, som er en heltidsjobb i seg selv. I følge de selv. Ja, jeg skjønner godt at det koster å "produsere" slik at annonsører, sponsorer osv osv vil gi penger til bloggen, men kan det likevel kalles heltidsarbeid? AR skriver selv at inntekten skal bl.a gå til å kjøpe hus senere. Fornuftig, tenker jeg - rent isolert sett. 

Men, likevel slår tanken meg - hva lærer de om "real life"? De som er så heldige (Ja jeg vil kalle det for det) å tjene mange penger på bloggen - er ofte unge, og hva sitter de igjen med, når glansdagene er forbi? Jeg tenker ikke utfira mitt eget ståsted. Jeg er så langt fra en levedyktig inntekt på bloggen, at sosialstønad er luksus i forhold. Men fra en mors ståsted. Jeg klarer ikke la være tanken, tenk om det hadde vært en av mine barn? 

Jeg hadde selvfølgelig delt gleden over suksessen med de, men likevel bekymret meg utrolig mye for fremtiden. Hvor mange år, kan de være i "blogghimmelen"? Hva skjer når de skal ut i verden, gjerne uten en utdanning eller arbeidserfaring? Kommer de noe sted med tv eller reklameerfaringer, som arbeidserfaring? Vil de klare å "leve av seg" den 5-6 sifrede levestilen? 

De som blogger på høyt nivå, sier hele tiden at det er en heltidsjobb, som krever. Leserne setter krav til de, og for å holde seg på topp -. med følgende inntekt, må de yte. Ja det kan assosieres til det vanlige arbeidsliv. Men likevel, kan det? For min del, har jeg en sjef - og en haug med kollegaer som forventer innsats. Leverer jeg ikke, handler det om mer enn tapt sosialikon og penger, men en dårlig referanse videre i arbeidslivet. Tapte pensjonspoeng og inntekt. Mister jeg jobben, handler det om mer enn mange perifere lesere som vil bli skuffet, og glemme meg - så fort en annen toppblogger tar over. Nære kollegaer, venner og kontakter som vil bli skuffet. Mennesker en ofte har nær relasjon til. Jeg er overbevist om at en "nedlagt blogg", ikke har så mye å si på en CV - som "avskjediget fra arbeidssted".

En annen ting er antall år man bygger opp en god inntekt i "real life". Er jeg overlesset, kan jeg jobbe fra 07, og nesten rundt til neste morgen for å rekke deadlines. Den totale innsatsen på heltidsblogging - kan den likestilles med antall timer en vanlig arbeidstaker legger ned aktivt i en månedslønn? Selv om må ha fine bilder, hva skal man skrive, tekst osv osv i bakhodet som blogger - kan det sammenlignes med 10 -12 timer på kontoret, med konstant jobbing for å få en høy utbetaling? Jeg forbeholder meg retten til å være kritisk til det... 

Mange av toppbloggerne er selvfølgelig intelligente, og vet godt hva de driver med. Mange vil nok leve på inntekten sin i mange år, og mange vil nok være heldige å få jobber innen media - som resultat av rampelyset tidligere. Men så er det de, som ikke klarer å leve på pengene i etterkant. De som ikke klarer å gjøre ferdig utdannelse, eller ikke har nok arbeidserfaring - utenom blogging på CV'en - til å klare å forsørge seg. 

Hva med barna? Det sies at man kjøper bare det de har bruk for. Men alt annet? Alt man ser i bloggene som bloggerne sponses med. Superflotte rom, selskaper, klær, leker +++ det flyter over - det er klart at når en del av inntekten er "goodies", trenger man nødvendigvis ikke kjøpe noe til barna. For de trenger virkelig ikke noe mer, de har alt. Vil de lære forskjellen på sitt eget liv, og andre barn - som ikke mottar bloggaver? 

Når jeg startet å blogge i 2007, var det fordi jeg hadde noe på hjertet. Jeg blogget ikke noe hverdagslig på det tidspunktet, og min private del av bloggen - var passordbeskyttet. I dag blogger man om alt mulig. Og i tillegg, er ikke alltid blogging det man har på hjertet - men veien mot en inntekt. I salig forening av tilfredstillelse av vår trang til "kikkertrang". Vi elsker reality, og vi elsker blogging - vi elsker kort sagt, å være anonyme deltakere i andres liv. Og for noen, gir det en bra inntekt! :) 

 

(Bildet er en skjermdump)

#tanker #blogging #skepsis #penger #økonomi #tjenepenger #blogginntekt #blogg.no #mammablogg #mammablogger #mammaliv #foreldre #side2 #side3 #nettavisen #skrive #barn #hverdag #inntekt

Stopp eller mobb

  • 11.08.2015 kl. 11:43



Hvorfor en slik overskrift? Hvorfor ikke STOPP Å MOBB? Grensen over til mobbing - er vi klar over den? For en stund siden blogget jeg innlegg om medias påvirkning, når det gjelder kategorisering og statusstempel - hvor går skillet mellom informasjon og mobbing? 

Nå er det få dager igjen til skolestart, og straks vil alle våre sosiale medier flomme over - av "my perfect life" statuser, og gode tips. Debattene hvorvidt voksne er mest opptatt av seg selv, perfeksjonering av livet, evnt omsorgssvikt hos unge mammabloggere osv osv. blomstrer opp igjen etter en rolig "agurknyttsommer". Nettet flommer over av tester, shoppingtips +++ for å bli det "perfekte it" og for å oppnå riktig status.



Vi har stor fokus på nettbruk, og barna blir fortalt hvordan man skal oppføre seg på Facebook, instagram, snapchat og alle mulige andre sosiale plattformer. Mobbing, hetsing, ufine kommentarer ++ osv er noe de fleste foreldre ikke aksepterer. Men hva skjer når poden er gått på skolen/levert i barnehagen, og mamma/pappa setter seg ned foran dataen/åpner nettleseren på mobilen? Når man leser blogger, facebook innlegg/linker - og kommer til kommentarene - hva er det foreldregenerasjonen driver med på høyt nivå? Er ikke ufine kommentarer, angrep i alle retninger osv osv en slags mobbing, utført av voksne? Voksne mennesker som kommer med verbal juling, som setter barna i amatørlys - undrer vi da hvor barna lærer det fra? Hvordan skal barna lære, når foreldregenerasjonen til tider er verre?

Vi lærer barna nettvett - tidligere har jeg uttrykt min frustrasjon over barn - som ikke er barn lenger. Barn helt ned i 13 års alderen som blogger om depresjon, angst, selvmord +++ barn som fortsatt burde ha et godt og naivt forhold til livet - og det verste? Det ser ut til å nesten være en trend... men hvem skal lære de hva "nettvett" er? Hva møter disse 13 åringene? De møter en usensurert verden - gjerne en svært usensurert foreldreverden, der voksne blogger om alt fra sexproblemer, utroskap, aborter, og andre temaer - som en setter under kategoriene "lukkede og tabu". Tema som man helt naturlig holdt innenfor husets fire vegger før, er alle disse tabu? Er det derfor man ikke går rundt å roper at mannen har vært utro på gata? Man kan faktisk sammenligne blogging/FB statuser med offentlig hyling - ville du stått på torget å ropt "Jeg skal ta abort i morgen" for å få frem samfunnstabu-tema? Om ikke, hvorfor poster man det på web? Å blogge er som å rope ut på gata. De som er interessert, kan velge å stoppe opp og lytte...

 



Men i tillegg til vi til tider er nokså selvdestruktive og bidrar i stor grad til mobbing på nett selv, uten å tenke over det (og noen dessverre tenker over det) møter nå noen skoleelever opp til første skoledag, med klump i halsen. Hvorfor det? Fordi media passer på å beholde sitt stykke av mobbekakaLille Trine har ikke "Beckmann sekken 9 av 10 velger", mamma har ikke "så mye penger bruker gjennomsnittet på back to school tøy", mamma har heller ikke råd til "merkene som sikrer en stilfull skolestart". Pappa er lei seg fordi guttungen ikke kan få "macen alle bør velge VGS", eller råd til "slik blir skolepcen komplett"

Bestemor er lei seg fordi lokalavisa kan fortelle "disse scootermerkene er på topp" og hennes barnebarn, hadde ikke råd til en av disse. BUP blir tilkalt 2 skoledag, fordi Lise har sett at avisa tipser "slik får en slank og fin oppstart". 14 åringen sitter deprimert på rommet sitt, fordi hun tror at hun er den eneste på hele skolen - som ikke kommer med "se den omtalte skoleveska alle 16 åringer går med" til 4000,- 

Og lista kan gjøres lenger... 



Medias makt er stor, og stor grad gjennom Facebook, og andre sosiale plattformer. Men det er ikke bare barna direkte som påvirkes. Selv barn som ikke utsettes for medias rop, blir ofte påvirket - hvordan? Gjennom foreldrenes evige panikk om at barnet ikke skal bli akseptert. Foreldrene leser/passerer/klikker seg forbi 1000 "slik gjør du/ikke gjør du" og går gjennom en evig kamp med seg selv, hva som er best for barna. 

Men er det ok at media er de som setter dagsorden for status og aksept? Og hvor grensen til mobbing? Er ikke media en del av hele "mobbeorganet" når de lager kategorier i samfunnet? Den ene dagen fokuserer de på hvor ille det er at barn får skolevesker til 4000,- - neste dag er forsiden "se hva kjendisene kjøper til skolestart...." Overskrifter som "Er du en soss, eller harry?" Det er faktisk etter min mening mobbing... opplever vi barn i skolegården, gå rundt å spør sine medelever - hvorvidt de er harry, basert på klesstilen - ville vi kalt det forsøk på mobbing.... 

Hvorfor reagere vi ikke på at vi "mobbes" daglig i forskjellige medier? 

Spør kollegaen din om hun/han føler seg overvektig, eller om hun/han spiser riktig, fordi du syns han/hun er litt stor. Jeg vil anta at du nokså kjapt vil bli kalt for "ufin", et voksent ord for mobbing. Men media spør oss daglig om akkurat det samme, i fete store overskrifter. 

 



Jeg har en oppfordring til alle, i disse oppstartsdager. Tenk deg 2 ganger om før du poster på blogg/Facebook. Ikke fordi man nødvendig mobber eller er ufin til vanlig, men en ekstra liten tanke - bedre føre var, kan det påvirke noen andres 1 dag på skolen/arbeid? Og er alt i livet vårt, nødvendig å legge ut som en elektronisk selvbiografi? 

 

Bilder: google.no/open source

#tanker #skepsis #side2 #mobbing #skole #arbeid #mamma #mammablogg #tabu #frittord #meninger #barn #foreldre #hverdag #tenkdegom #stopp

 

 

Fortell meg hvilken bås jeg skal i....

  • 31.07.2015 kl. 12:09



Jeg merker at jeg blir så inderlig lei meg, og provosert over medier/aviser - som føler behovet for å være med å stigespillet - innen selvbilde og selvtillit. På mange arenaer forteller vi barna at de gode nok, som de er - og at man ikke  ha latest MK veske eller Gucci genser, for å bli godtatt. Men så er det noen som aldri svikter, lokalavisa her - kan i dag sette spørsmål ved, hvilken type er du? 

Jeg lar meg faktisk provosere, fordi uttrykk som harry og soss er noe jeg trodde var på vei ut.. Men takket være media er det tydeligvis noe tenåringene mine skal måtte undre seg over - hva er jeg? 

Blogg.no florerer rundt av tenåringer som gjennom bloggen, bekrefter at dette er en stor del av livet deres. Dagens outfit, shoppingtips, sminkevideoer - hvorfor gjør man det? Jo, for å vise hvilken kategori man tilhører. Og vi lesere? Jo vi bekrefter/avkrefter med antall klikk...

Jeg under meg over, hvilken kategori passer artikkelforfatterne inn i? Når arbeidsdagen er over, slenger de Lindex eller Helly Hanssen jakken over skuldrene før de løper ut i regnet - tar med seg ryggsekk kjøpt på Coop OBS eller veske fra Høyer? Er de harry eller sosser? Hvem av oss skal bestemme hva de er?

For min del, ville det aldri falle meg inn å kalle en kollega som har H&M tøy og ryggsekk fra G-Max - harry... i min verden, ville ingen kalle meg for soss - fordi jeg ikke hadde H&M tøy og ryggsekk. Hvilken bås vi plasserer menneskene rundt oss, er påvirket av hva vi lærer av resten av samfunnet.

I min barndom var Steinerskolebarna rare og harry, hvorfor det? Mitt første møte med steinerelever, viste seg at de var akkurat som meg. Noen var selvfølgelig annerledes, og stakk seg litt ut som eksentriske eksempler - men det gjorde da saktens noen av tenåringene på min "vanlige skole" også. Gothere som de kalte seg, stakk seg også ut på en annerledes måte - men Steinerskoleelevene, de var "stemplet" som rare - ikke av meg, men jeg lærte av samfunnet at de var det. 

Når man har lest denne artikkelen og lært hvorfor vi kler oss som vi gjør. Som tilsynelatende er hensikten.. Hva da? Skal man sitte med et fårete glis rundt munnen, og lykkelig ha fått bekreftet at man er harry? Eller nikket anerkjennende til artikkelen, fordi man er stolt soss? Eller skal man også stoppe litt opp, i vår til tider, fantastiske overfladiske verden - og tenke at noen faktisk kan få sin hverdag rasert pga slike artikler? De som ikke har råd til "selvtillitsgarderobe" - skal de møte opp 1 skoledag/arbeidsdag, engstelige for å være stedets Harry? Vi lar oss nemlig påvirke at media, i både positiv og negativ retning.... 

 

Del gjerne om du er enig, slike ting opptar meg (sikkert for mye... :-) ) 

 

#hverdag #barn #tenåringer #voksne #blogg #tanker #skepsis #agderposten #negativ #artikler #kritikk #mamma #mammablogg

NAV - selvforskyldt elendighet?

  • 19.07.2015 kl. 11:20



Jeg åpner Haugesund Avis, som er min "gamle" lokalavis, og ser med litt oppgitt magefølelse denne saken. Det er ikke første gangen at slike skjer på et NAV kontor. Vold, skyteepisoder, knivtrusler +++ men hvorfor skjer det? Når man ser på statistikken, og hvem som er brukere av NAV kontorene, slår tanken meg ofte - at det er nesten forståelig. 

JA, de er bare mennesker de som arbeider der, men JA, de er bare mennesker de som er brukere også. De som kommer til NAV er ofte mennesker som i utgangspunktet kanskje er på livets laveste trinn. Av forskjellige årsaker ender de med lua i hånda, og søker om hjelp. Ikke alle, men noen, møter arroganse, uvitenhet og til tider null forståelse. Det er ikke få brukere som opplever å møte "Gud" bak disken... og hva gjør det med et menneske?

Det heter seg at man skal være frisk for å være syk, det kan i mange tilfeller stemme. Jeg har selv opplevd å "forsvinne" i NAV systemet. Da vi flyttet fra østlandet ned hit, ble vi "hengende" igjen i systemet, og vi fikk stoppet barnetrygd. Og da undrer jeg meg, når man kommer ned på NAV kontoret, med minstejenta i vogn - 19 mnd gammel, og de hevder at man ikke har noen barn..... hva tenker hun bak skranken da? På min henvendelsen om de hadde tenkt å undersøke saken skikkelig, og om hun trodde jeg hadde stjålet med meg barnet i vogna - var svaret: det kunne ikke hun vite noe om.... der og da, kan jeg ha forståelse for de som blir rabiate... 

I fjor sommer sendte NAV meg et brev med beskjed om at legen min hadde sendt bekreftelse på at jeg var dødssyk. Jeg hadde en krefttype som førte til dødelig utgang, med kort forventet levetid. Jeg holdt på å svime av ved postkassestativet. Etter masse telefoner frem og tilbake mellom meg og fastlegen min, fikk vi tak i kreftregisteret, som bekreftet at de aldri hadde sendt dette til NAV. På vår henvendelse til NAV, kontoret som har sendt ut brevet - er svaret: vi er bare mennesker, vi gjør feil. Det ordnet seg jo ..... og nok en gang har jeg forståelse for at hendelser skjer, på NAV kontoret. 

Mennesker som gjerne har psykiske lidelser, skal forholde seg til et system som NAV ansatte selv, til tider ikke forstår. NAV kontorene opplever alt fra de som utvikler mastergrad i sugerør i statskassa, til de som står med lua i hånda - som BURDE fått stønader - som de ikke vet om/blir informert om. Ofte er de brukerne som er resurssvake og trenger hjelp, som må kjempe mest for det - og som må være sterkest. Hvorfor er det slik? 

En gang i tiden var NAV delt i to, Aetat og Trygdekassen - ja man kunne bli litt gærn av å fly mellom disse kontorene, men hvorfor ikke ha to instanser, som samarbeider? Hvorfor skal man tyne brukere, og presse dem inn i et hjørne med - vet ikke, vedkommende er ikke på jobb, du må fylle ut dette skjema så skal fagansvarlig se på det, du må vente til neste uke og snakke med de som kan det, det er ikke mitt fagfelt, jeg har ikke følgende fødselsdato - hun som arbeider med 1-15 Juli fødte er tilbake på mandag.... osv osv... 

Når en bruker står skamfull med nummerlapp i hånda, og har fylt ut skjema for 5 gang - fordi NAV ikke kan se å ha mottatt.... og med lav stemme kommer frem til skranken, og møter du må snakke høyere, jeg hører jo ingenting..... og så skamfullt søker på sosialhjelp fordi han er alene med barn, etter at kona stakk og han har mistet jobben - noe alle i rommet får med seg, fordi han må snakke høyere..... og får høylydt beskjed tilbake: Jeg sa i går at du måtte ta med kontoutskriftene for alle kontoene dine, det kan da ikke være så vanskelig å forstå? Brukeren mumler noe igjen, og får til svar: Nei dette går ikke an, du får komme tilbake når du har alt i orden. Brukeren ser seg fortvilet rundt og sier høyt: Men jeg har ikke tilgang, det er kona som hadde alt økomonistyret - alt har gått via hennes kontoer. Med oppgitt mine får han svar: Det var synd, da har du kanskje lært til neste gang å ta ansvar selv.... 

Brukeren ble truet med politiet - dette skjedde mens jeg satt nede på NAV for et par år siden. Jeg skulle i et samarbeidsmøte for en av mine ansatte i butikken, som jeg i etterkant fant ut - levde av å klistre seg fast i sykepengeordningen... 

Det er umulig å ikke sitte igjen med forståelse... ikke over at de faktisk slår, knivstikker, dreper - men at de blir pushet mot kanten til å vurdere det.... 

 

#nav #krise #blogge #mamma #mammaliv #jobbmamma #hverdag #tanker #kaos #staten #haugesundsavis #vold #avis #foreldre

Lommepengers eksistens i 2015?

  • 18.07.2015 kl. 12:49

Fra bombenedslag til strøkne forhold - fra sukk og stønn til medgjørlighet = det er lørdags formiddag her hos oss. Effekten av de 50,- kronene i lommepenger, er fantastisk. En annen ting er hvor gjerrige barn kan være, kan man også finne ut med disse 50 kronene. Jeg kjøper chips/popkorn og saft til lørdagskos, aldri brus eller godteri. Det må ungene kjøpe selv. Fra å handle mengder med godteri hver lørdag (dere får finne 3 ting, inntil str på de 3 tingene ble avklart - ble det ofte en god del  :-p ) til så si ingenting. Med seg i lommebøkene hadde de over 1000 kr hver, til Legoland i sommer. Lommepenger og rester av bursdagsparing. (rester, fordi begge to har faktisk brukt av dem i tillegg) 

Jeg leste noen artikler i dag om barns behov for lommepenger. 3 av 10 hevdes det i 2013 - fikk ikke lommepenger, men penger når de trengte det. Hvorfor det? Av disse, fikk 6 av 10 lommepenger uten å gjøre noe for de. Hvorfor det???? Jentene her må ikke gjøre mye, men noen småting, som symbol for at penger må jobbes for. Rommene skal holdes ryddig, men på lørdagene - skal det være helt strøkent. Klær skal være sortert, brettet og ryddet inn i skapene - og bort fra knagger på badet, og alt av leker og andre eiendeler skal være ryddet bort fra fellesrommene (stue, kjøkken, gang, tvrrom osv osv) Dette fungerer utmerket. De handler for litt, og sparer litt. Hvorfor skal man ikke lære ungene dette? I tillegg er de begynt å få småting som ta og inn av oppvaskmaskinen, bære ferdigbrettet tøy opp etter vask, bære ut søpla ++ 

Tenåringene har av naturlige årsaker flere plikter. De skal ta kjøkken i sin helhet flere ganger i uken, samt ut og inn av oppvaskmaskinen ved beskjed, de må støvsuge og vaske, passe jentene, legge rent tøy på plass, støvsuge hos sin morfar og klippe plenen ved beskjed - dette får de 300,- uka for. Av dette skal de håndtere drivstoff, evnt treningsenter, godteri og andre fritidsaktiviteter. De har også muligheter for å tjene ekstra ved bilvask, klippe plenen hos bestene +++ Skal de på kino, vurderes det for hver gang om vi sponser de. Hvorfor skal de ikke lære dette? 



Bilde: Nrk.no

 

På NRK og Netflix ligger norsk og svensk utgaver av Tenåringssjefen/Teenage boss. En haug "supersjarmerende" tenåringer, som får ansvaret for familiens økonomi. Heldigvis ender det som regel godt, men man kan bli helt himmelfallen når man ser hvordan de starter opp. I utgangspunktet (i mine øyne) temmelig bortskjemte unger, som kun tenker på seg selv - og behandler foreldrene som de aldri har gitt dem en krone. Nå er det virkelig pay back time. 

15 åringen som traver rundt med sin sorte Michael Kors veske, tastende på iPhone 6+, mens hun klør seg litt bakpå leggen med nymanikerte negler. Retter litt på Guess buksa  og Designer remix skjorta - og ber om bekreftelse fra sin venninne på at de helt nye conversene er kule! Og alt, kjøpt med mamma/pappas kredittkort. Er det slik vi vil ha det? Enkelte av de i teenage boss - er desverre slik, men null forståelse for at mamma/pappas lønn ikke er en gave fra himmelen, uten arbeid bak. 

Jeg tror det er sunt å lære barn verdien av penger, hva som koster og plikter - så tidlig som mulig. 7 åringen er akkurat i prosessen å lære verdien av 50,-. Det er en ny opplevelse når man skjønner at man ikke kan kjøpe alt man vil, bare man har noen kroner i hånda. 8,5 åringen er veldig opptatt av å summere, sjekke prislapper og sjekke hva hun har råd til. Dette syns jeg er bra. Det er ikke slik at barna skal spare seg til fant, for å oppnå noe de ønsker seg. Men motivasjon ved at de feks sparer halvparten og får sponsing, fungerer fint her.

Guttene her har iPhone6, noe som ved første øyekast vil gjøre at noen vil mene at jeg motsier meg selv. MEN! Begge guttene har telefoner med binding, som er oppført på meg. "inngangsummen" måtte de ha ved kjøp selv. 999,- Selve abonnementene på 200,- dekker vi. Det er noe jeg har gjort lenge, fordi det gagner oss å få tak i de, og deres sosiale liv - å kunne kommunisere med vennene og andre. For 200,- ringer og tekster de så mye de orker fritt. Bindingsgebyret må de dekke av sine lommepenger. Dvs at 3 av ukene pr mnd, trekkes 100,- av lommepengene deres. Dette er noe de fint justerer selv med å arbeide litt ekstra, slik at de som regel får utbetalt 300,- likevel. 

Noen diskusjoner har vi rundt penger likevel, spesielt angående kjøretøyene - men det skal jo også læres! :) 

Og med alle disse tankene i bakhue, sendte jeg jentene avgårde med lommepenger i lomma - på butikken. I tillegg hadde de med seg ekstra penger for å kjøpe rundstykker og noe godt til lunsj. Er det noe annet å gjøre, enn å tørke en tåre i øyenkroken - når Lille kommer hjem med blomster, som er kjøpt til meg! For lommepengene sine. Jeg fikk litt vondt av henne fordi hun hadde ikke kjøpt noe godteri - men gleden hennes over å gi blomstene, samt ha 10kr igjen til overs - er så deilig oppriktig, at man ikke kan annet enn å skyve alle andre følelser til side, og la seg bunnsjarmere! :-) 



Har du/dere lommepengeordning hjemme? 

 

#aktuelt #lommepenger #familie #verdi #penger #mamma #mammaliv #spare #kos #foreldre #oppdragelse

Blogg millionene !

  • 17.07.2015 kl. 19:52



Bilde er fra google.no/open source

 

Bygge på huset, kjøpe den nye Mercedes A klassen, Karibien på cruise, designershopping ++++ nå skal ALT bli gull og grønne skoger. Slik tenker kanskje noen, når de starter å blogge. Uten å dra alle under en kam, er min oppfattelse - at mange av de med dette som mål, er født noen tiår etter meg. Når jeg skriver i fare for.... så burde kanskje en del av mediahusene, tenke akkurat disse ordene - der de bruker agurknyttsesongen til å fokusere på de "rike bloggerne". Slik enkelte artikler blir fremstilt, er det blogge, synonymt med å kuppe tittelen og livet til Onkel Skrue. 

Reklame eller ikke reklame - det er det hotte på markedet i dag. Har man gått på do, på et utsted - og oppdaterer på Facebook "Sitter på dass å driter..." burde man nesten merket statusen med "sponset", så lenge man ikke har betalt for papiret, eller fått gratis inngang. Hvorfor gjøre ting vanskelig, når man kan gjøre det enkelt - het det i gamle dager... i riktig gamle dager. Da kunne man faktisk leve under en regel - så lenge man ikke fikk betalt, eller direkte sponset - så var man "klarert". I dag skal ting merkes i hue og ræva... ting begynner å nærme seg nivået; hvis det er en mulighet for at noen blir påvirket av brunosten du viser på frokostskiva di, bør det merkes med reklame! 

Hvorfor er det slik at Kronprinsesse Mette Marit kan vise seg både på TV, i ukeblader +++ i produktplasserte antrekk, uten å få en stor P i panna? Eller at kongebloggen ikke må oppgi at ting på bildet kanskje er kjøpt med rabatt? For er det noe jeg tviler på, så er det at de royale, ikke mottar noen form for rabatter eller goder - noen gang. Slik man leser enkelte advarsler i dag, er det snart ikke forskjell på hva som skal markeres reklame og ikke, bare det er et produkt. Wienerbrødet man spanderte på bestefar og tok bilde av, bør merkes med reklame - fordi det kan føre til kjøpepress på enkelte svake sjeler? (La oss håpe det ikke går så langt) 

De fleste teenagere som leser toppbloggere i dag, leser dem for å hente inspirasjon, shoppingtips +++ Det er neppe slik at de våkner opp en mandagsmorgen, og føler seg svinelurt over at bloggen de leste i går, inneholdt ting som kunne kjøpes! Vi lever i et interaktivt informasjonssamfunn - der de fleste bruker nettet til å samle produktkritikk - inkl. meg selv. Uansett om det er en bil eller krem jeg googler, så baserer jeg ikke troverdigheten på om innlegget er umerket, eller merket reklame. Det er innholdet og måten det er skrevet på, som avgjør om jeg tror på det. 

For meg som ikke er en toppblogger, og ikke tjener de angitte millionene, som media til tider liker å gi inntrykk av at alle sponsede bloggere får - så begynner det å bli vanskelig å vite når man skal merke ting og ikke. Og regel er du usikker så merk det, er ikke enkel å forholde seg til den heller. 

Jeg forstår at rene gaver, og innlegg man tjener penger/får gaver for å skrive, skal markeres. Men når jeg for eksempel får en gratis macaron hos Pascal, skal den merkes med reklame? Er den sponset? Jeg betaler min egen lunsj, og blogger om en bra cafe - og uten at eieren vet om bloggingen, får jeg gratis påfyll som en hyggelig gest - er det sponsing/reklame? 

Kanskje ting begynner å ta litt av? Men hva tar av, forbrukerrådet som pirker ned på hver minste detalj, eller produsentene som kanskje bevisst, misbruker bloggernes lyst på gratis ting = gratis markedsføring. Er det egentlig produsent/butikkene sin skyld at bloggerne nå sliter med markedsføringsprinsippene? Kanskje det er en dårlig kombinasjon med pågående bedrifter og mottakslystne bloggere? 



Bilde er fra google.no/open source

 

#blogging #sponset #reklame #merking #tanker #blogg #mamma #mammaliv #blogget

 

 

 

Hvem lurer hvem?

  • 21.05.2015 kl. 22:30

Troverdighet... et ord man bruker når det passer en? Finnes det offer for troverdighet? Man kan bruke humor på mye, og jeg er ikke kjent for å ha låst tunge - når jeg kan ironisere noe. (som mine faste lesere sikkert har funnet ut :-p ) men i kveld sitter jeg med en tom "ironikonto". Kan man spøke om troverdighet? Og ikke minst, ønsket om å være det/få det? 

Fortiden kom å bet meg i halen i går, (og da mener jeg halen, for halebenet er langt inne, ubrukelig og stort sett bare i "veien" om det skjer noe med det. Og den usikre smaken jeg sitter med i dag, føles som et halebensbrudd... ) en person jeg aldri har snakket med før, aldri har møtt i virkeligheten, aldri måtte forholde meg til - tok kontakt og ønsket en samtale om en felles bekjent. Gjennom samtalen river alle følelsene i en, følelser som vekker både bitre, sinte, usikre, rare og meningsløse følelser til live - fordi man avslutter kapitler i livet. Så kommer rullegardina... 

Man har en samtale om en felles person, en person som har utsatt begge parter for dårlige opplevelser, opplevelser man ikke måtte ta stilling til på mange år - og som var lagt minneboksen. Opplevelser som selvfølgelig er med på å forme deg, slik man er i dag - på et vis. 

Blir man farget av fortellingene? Etter så mange år, forventer man å finne "en ro" i at noen andre har samme oppfattelse som deg? I mitt tilfelle, ble jeg trist. Trist over at andre evnt har måtte oppleve det samme, trist over skjebner som får sine liv snudd opp ned, trist over at personer ikke forandrer seg - og bygger seg selv opp på andres skjebner... men det er en ting jeg i kveld, ble mest trist av - og det er følelsen av tvil... 

Følelsen av usikkerhet, følelsen av å finne sprekker i stoyrene - når roen senker seg over tankene. Følelsen av at noe stemmer, men ikke alt. Troverdigheten på stedet, var den der? Eller ble den økt av gjenkjennelse? To skjebner som sitter med samme følelse over et annet menneske, men ikke helt av samme årsak, og med forskjellig "utgang" på situasjonene - men man deler samme følelsen av skuffelse og kanskje litt foraktelse. Når denne troverdigheten søker støtte og medhold fra deg/meg, hva gjør man da når tvilen begynner å rive litt... 

i en situasjon der to personer, går fra elsk til hat forhold - og i prosessen søker støtte fra andre hold, da kommer behovet for troverdighet frem. Og når begge sider har "elementer fra virkeligheten", altså man kjenner igjen situasjoner og deler av historiene, gir det troverdighet nok? Begge partene vil jo fremstå som mest mulig troverdig, utfra deres ståsted - men når man kjenner igjen personlighetsbeskrivelsene av den ene parten - gir det motsatt part, nok troverdighet? 

Forvirra tanker på en sen kveld.. 

Har du opplevd lignende? Der du har havnet midt i en konflikt du overhodet ikke ønsket/eller trodde noengang du ville bli bedt å ta stilling til? Og der du ender med å fundere over, hvem lurer hvem? 

#tanker #kveld #blogg #kaosihodet #konflikter #forhold #fortid #erfaring #mamma #mammablogg #vennskap #barn #ekteskap #samliv #elsk #hat

 

 

Smart som en peanøtt

  • 10.05.2015 kl. 15:53

Man sier at dyr er koselig, intelligente og.. ja, la oss stoppe der litt. Findus - oppkalt etter Gubben og Katten, Findus Grønne erter. Nydelig pus, masse selskap i, men altså litt kort.. Såpass kort, at han desverre ble lagt 1 meter ned i jorda for to år siden, etter å ha traska foran en bil - litt for sakte. Nå er det vel slik, at i dette tilfellet ble teoriene bekreftet - man skal ikke ta kattungene for tidlig fra moren. Findus sin mamma, ville ikke ha noe mer med de å gjøre, da de var 7 uker gamle. Noe som resultetert i at vi fikk en bitteliten rød katt, på 8 uker i hus. Mye glede, og mange rare situasjoner. Feks, hva er det som får en katt, til å vise agressjon mot nisser? Alle nissene som stod fremme til ju, ble enten bitt i stykker, eller så stupte han mot de og sloss som det gjaldt livet.. noe må de ha minnet han om.. :-) 

Så har man popkorn, en katt skal vel normalt ikke sette seg i sofaen sammen med ungene - og begynne å fiske etter popkorn, for så å spise det...... 

Avleggere, som ble satt i en skål med vann - de hadde aldri vann - derimot var katta aldri tørst... 

Klatre.. en naturlighet for kattepuser, både opp og n..... nei, ikke ned... da er det mer normalt at eierne, klatrer opp, for å få pusen ned - i følge denne katten hvertfall.... Samt hoppe opp i esker, bokser, og kofferter.. kjempemoro! Spes bokser, men komme utav de? Skal man det? Hæ? *kom å løft meg utav daaaaa...*



Som sagt... Findus - grønne erter... evnt skulle den bare hatt navn "erten"? :-p 

Den vi har nå... den burde også vært omdøpt - fra Covu til Garfield...

Har du dyr? 

 

#dyr #husdyr #Mamma #mammablogg #foreldre #hverdag #pusekatt #katt 

Speilene våre

  • 06.05.2015 kl. 16:11

Vil bare oppfordre dere til å ta en titt på to innlegg som jeg har postet før, tankene i dem opptar meg litt om dagen...

Voksenlivet, full fart inn barndommen

Barn - se meg

 

#hverdag #familie #mamma #mammablogg #medialiv #pappaliv #mammaliv #barn #foreldre

Voksenlivet full fart inn i barndommen

  • 06.05.2015 kl. 12:25

Hva er det som får 10 åringer til å blogge om depresjon, 12 åringer om MK vesker, 13 åringer om selvskading, 8 åringer om shopping, 14 åringer som er tvangsinnlagt og blogger fra rommet, 16 åringer som i "har vært sammen med sin elskede i mange år og etter lang vurdering nå er blitt gravid". Hva er det som skjer? Hvor langt ned er "voksenlivsgrensa" flytta? 

Når en 16 åring har vært sammen med (kjent en kjærlighet de aldri har kjent før - nei det vil jeg si er naturlig, når man er 16 år og fortsatt ung) sin kjæreste og definerer det som lang tid, og har bestemt seg for å bli gravid, etter en lengre vurdering. Da undres jeg over hvor barndommene blir av? en 16 åring som har skilte foreldre, er i følge norsk lov ikke i stand til å selv bestemme hvem av foreldrene de skal bo hos, men det skal legges stor vekt på barnets ønske. Man får barnetrygd og bidrag til man er 18 år, man blir omtalt i lovverk og retningslinjer som barn, inntil man er myndig. Definisjonen blir dermed barn får barn... 

Hvorfor er det så viktig at voksenlivet innvaderer barndommen? Hvorfor skal det ikke være omvendt. Når en 12 åring sprader forbi meg med MK veske, til 6000,- og høylydt klager over at hun ikke har fått nye GANT sko, som de nettopp så - blir jeg betenkt. Hadde hun vært 17 år, hadde jeg tenkt "bortskjemt....", men når man er 12, noe moren påpekte pga pengebruken, tenker jeg: hjelp... 

Når det å benytte skoleretten sin ikke lenger er viktig, og økonomiopplæringen er Luksusfellen, seksualundervisningen har vært zitcoms på Disney Channel fra de var 7 år og livet handler om blogging - hvilken vei har utviklingen gått da? Dette henger litt sammen med innlegget jeg la ut tidligere i dag, med at barn ser hva voksne gjør. 

Hver generasjon utvikler seg til å være mer og mer selvrealiserende. Vi har mindre og mindre tid til å ta vare på våre gamle, og denne trenden vil nok ikke snu før vi er med på det selv. 

Av og til tenker jeg: håper ungene vil besøke meg på gamlehjemmet......:-) 

 

#hverdag #familie #mamma #mammablogg #medialiv #pappaliv #mammaliv #barn #foreldre #tanker#barn

Det blir 1967,40,- Pose?

  • 05.05.2015 kl. 11:28

Har du tenkt over spørsmålet "Pose"? når man handler - og alt ligger som et fjell nede i enden av samlebåndet? Første gangen jeg stusset over dette, var i 2007, da jeg hadde handlet X antall ting, stod med en baby på armen, 2 vimsete gutter rundt meg - og nada mer i henda. (Altså ikke ekstra bæreposer i ammebh'en, mistenkelig dype lommer i jakken, handlenett i bukselomma, eller bil som jeg skulle lempe en og en ting ut i.) Dette var før den store handlenett ånden kom over oss - så det var ikke like selvfølgelig at man hadde det i lomma, som kanskje det er nå. En annen ting, er at det var på dette tidspunktet man begynte å ta penger for posene..

For ikke lenge siden, dukket tanken opp igjen. Jeg står litt stresset i kø på Rema 1000, har handlet for nesten 2000,- og det er mye småting. Jeg har nøkler, lommebok og mobil i hånda - bukse og genser på, ingen jakke med dype lommer. Det blir 1967,40,- Pose? Sier den hyggelige damen bak disken. I et brøkdel av et minutt raser hjernen gjennom et hav av tanker.. 

Om jeg putter 2 x 1,75l melk under ene armen, brødene under andre armen, kaviar i lomma, Norvegia i andre lomma (nei, den er for stor....) tannkrem går i lomma, dusjsåpa i baklomma, ketchupen under haka, tomatene i bh'en - nei håpløst. Jeg kan kaste alt tilbake i handlekurven og legge alt løst i bilen, men da må jeg inn å hente poser når jeg kommer hjem....hmmm.. Be om banankasser? De er vel gratis....

Ja takk, poser. 

En stund lot butikkene posene ligge foran kassen (noen gjør det enda...) Da kunne jeg ta så mange poser jeg ville, uten å bli spurt om det innlysende. Miljøforkjemperne roper jo hurra for at butikkene priser poser, spør og er gnien (enkelte i kassa er sånn: "trrrrrrenger du MER enn 2 poser da?") Som om det er sparepengene deres jeg skal bære varene i. Handlenett er miljøvennlig og fint, men jeg er elendig til å huske det ene jeg har - og det blir ikke så økonomisk om jeg skal kjøpe ett nytt hver gang. (Jada jeg kan la de ligge i bilen osv osv, men da skal jeg huske å ta de ut igjen...) 

Men for å presisere det, så er ikke dette noe jeg irriterer meg over hver gang jeg handler (bare når vognen er full og jeg åpenbart ikke har store nok lommer, eller tenkt å bære ut varene i skjørtet)

Men jeg skal være stor nok til å innrømme at ved julehandelen - når vi handlet for over 4000,- 4 masende unger rundt bena, en stk stressa meg som lempa varer unna i poser (etter selvfølgelig det fine spørsmålet) og dama i kassa, begynte irritert å skyve varene nedover og sukke høyt - var det rett før jeg vurderte å bli irritert, for så å bli det! Jeg hadde lagt mange poser på båndet i starten, men ikke nok. Jeg spurte om jeg kunne få ett par ekstra poser, noe hun sukket tungt bekreftende til - og sier 3 kr! Akkurat der og da ba jeg høyere makter om at oppdragelsen skulle holde overtaket, der jeg drog kortet mitt på 3,- etter over 4000,- i mat. 

Så kommer det stolte øyeblikket.

Jeg kikket over lappen, og så at jeg hadde betalt for 15(!) poser i forkant, jeg hadde 9 stående i kurven, inkl de 2 jeg nettopp hadde betalt for. Da gikk jeg tilbake, viste kvitteringen og ba om å få pengene igjen for de 6 posene! Du kan tro de to tenåringene ble stolte!!!! 

Slik går dagene.... 

#hverdag #familie #mamma #mammablogg #medialiv #pappaliv #mammaliv #barn #foreldre #skepsis #tanker 

Hjemmemannen - ord som holdes

  • 02.05.2015 kl. 17:30

For en tid tilbake, kom jeg over en give away hos hjemmemannen, og jeg likte humoren i innlegget. Jeg meldte meg på, ikke fordi jeg trengte sokker (jeg har en del tilsvarende, nydelige eksemplarer selv her.. ) men fordi jeg syns det var humoristisk.

Det viste seg at det kun var meg som hadde giddet å stoppe opp, og bli med. Men hjemmemannen hadde høytidlig trekning, og ikke minst rettferdig! Og jeg ble den heldige vinneren.  Jeg takket pent, og tenkte ikke mer over det... mandag var jeg tilbake på jobb, og hele give awayen glemt. Så når jeg er hjemme igjen - ser jeg ligger en underlig pakke på bordet. 

Det er altså hjemmemannen, som på eget initiativ har funnet adressen min, og sendt de lovede sokkene. To sjokolader (som ungene nå har fortært) og et brev, ligger sammen med sokkene i konvolutten.  Jeg fikk nesten litt latterkrampe når jeg leste brevet, og så at han faktisk hadde brukt tid (og penger) på å sende dette til meg. Tusen takk! 

Jeg har ikke prøvd sokkene, da de i utgangspunktet desverre er alt for store for meg, og det er for vamt for ull nå. :-P 

 

#hverdag #familie #mamma #mammablogg #medialiv #pappaliv #mammaliv #barn #foreldre #giveaway #overraskelse #moro #humor

Bli en bedre blogger - supertips!

  • 01.05.2015 kl. 20:59

  • Blogg om noe, det tar så kort tid å lese et tomt innlegg
  • Førsteinntrykket teller - still for all del ikke opp i joggebukse på dagens outfit
  • Bruk tydelige bilder, Picasso er over sin storhetstid - folk liker ikke å måtte tolke...
  • Bruk for all del en heading med ordene, "tips, sminke, sex, 16år eller annen statusendring - for å få flest hits
  • Ha en fint design - innholdets kvalitet, har stor betydning for hvordan innpakningen er
  • Oppdater så ofte du kan - selv om det innebærer "sitter på dass å driter..." Livet er blogging...
  • Ikke gi et inntrykk av at du har et liv utenfor bloggen, da mister du respekten blant leserne... 
  • Vær deg selv, det er straffbart med identitetstyveri...
  • Har du lite lesere? Lag et "Bli en bedre blogger innlegg", slik at folk tror du er stor...

Jeg er så fascinert over de som lager "bli en bedre blogger" innlegg. Og det er ingen hemmelighet, at de er nokså like. De er hardt inspirert av hverandre. En annen ting som er litt vittig - er at mange av disse, ikke akkurat ligger på topplisten selv. Nå er ikke jeg den som skal skryte på meg mange lesere, og i går - da jeg knapt blogget, var vel antallet - på det lavest ever. Men det blir som å sette en grandiosa-stekende teenager, til å undervise i gourmet faget. 

Selv om lista mi er humoristisk ment, er den likevel litt alvorlig. Noen vil nok ikke se humoren i oppsettet - blogging er i manges syn superseriøst, og før skulle man vinne i lotto (jeg glemmer alltid å spille) men nå skal man bli "chjendis og blogge". Jeg finner nok mest underholdning i at "bli en bedre blogger" innleggene, ikke er særlig kreative, eller egenartede - der de kopierer hverandre, men flytter litt på setningsoppbyggingen - for å gjøre det "personlig". 

Mulig tema i min blogg, i morgen - skulle være ...Hvordan vurdere å blogge om botox...eller ...Topp 10 liste over hvordan få mindre lesere....Det er egentlig temaer jeg ser for meg kunne fått noen klikk, og samtidig originale - og være troverdige, for min del :-) 

 

#hverdag #familie #mamma #mammablogg #medialiv #pappaliv #mammaliv #barn #foreldre

 

Bedre morgen enn han her?

  • 29.04.2015 kl. 08:59

 

Jumbo ringte kl 0716 i morges, litt panikkslagen - heldags og forsoving. Hva er det med teeangere og logikk til tider? Jeg var i dusjen, så jeg hørte ikke mobilen, og i mellomtiden hadde heldigvis logikken kommet på plass. For hva med å vekke mediapappa som er hjemme, og spør han? Normalt ville jeg sagt at det var logisk, fordi jentene er hjemme, men såpass tidlig - rekker de det. Men det er litt søtt da? Ring mamma i Danmark - hun fikser opp! :-p 

Ha en flott dag, nå skal jeg på jobb - med litt mindre panikk i bagasjen enn Pondus! 

 

#humor #jobbmamma #morgen #mammablogg

Det ble da folk av meg... (ungdom og alkohol)

  • 28.04.2015 kl. 22:50

Tidligere i dag viste jeg et bilde av Aftenposten Oppvekst - der tema bl.a var Sender du med tenåringen en flaske vin på fest? Jeg fikk mange fine svar på det innlegget - og lovet samtidig å skrive litt om det. 

Jeg leser meg grønn på dette om dagen. I følge dette magasinet, så er det omtrent en bragd om man ikke har rørt alkohol, innen man er 16. Er det det? Mulig. Noen sier: Jeg kjøper, for da er jeg sikker på at de ikke kjøper hjemmebrent. Vet du det? Eller kommer vinen du kjøper, på toppen av det andre? 

En typisk setning jeg har bitt meg merrke i, er Det ble folk av meg, og jeg drakk fra jeg var XXX år. Ble det folk av deg? 

Hva er det som er så ille med å vente med å kjøpe alkohol til poden/jentungen til de er 18? Lar du tenåringen kjøre å på shopping, uten førerkort?  For da har man jo konotroll, men vet i det minste, at de har bilen. Tar du opp kredittkort i ditt navn, til 17 åringen - fordi da vet du at h*n ikke forfalsker signaturen eller på en annen måte setter seg selv i gjeld? Oppfordrer du 13 åringen til å ha sex - fordi da vet du at h*n har det, og får ingen overraskelser? 

De fleste oppgående mennesker gjør ikke de tingene ovenfor - fordi man forholder seg til norsk lov. Norsk lov sier at man ikke skal kjøre bil uten førerkort, man kan ikke ta opp kredtittgjeld eller annen gjeld - før man er myndig. Man oppfordrer ikke mindreårige til å ha sex, fordi man gjerne vil at de skal vente - og fordi norsk lov sier at det er straffbart - om man er under 16 år. Det er helt klart at disse tingene skjer likevel, men foreldre - oppfordrer som regel ikke til det.

Hvorfor skal man da bryte norsk lov, og kjøpe alkohol til mindreårige?

 

#skepsis #mamma #mammablogg #aftenposten #oppvekst #tenåring #alkohol

One little mouse..

  • 27.04.2015 kl. 09:07


Katter = sadister? Klokken er 0825, barna er levert på skolen og vi tror at arbeiderne oppe er ankommet! Det høres slik ut. Vi koker en kopp kaffe og går opp, nei..... ingen snekker. Hva? Der er katta, inntyllet i plasten - hm... I det arbeiderne kommer, raser katta ned, med noe loddent i kjeften... og under sofaen. Hurra!! Årets første mus er løs i stua, og i DEN stua. Her står jo nemlig overhodet ikke, ting stablet til taket, og umulig å komme til. 

Arbeiderne fikk seg en god latter iallefall, der vi drev å løp etter katta - musa, i en blanding av, kjeft, ros og puuuuuuuseeeen... for å få han til å gå ut. Neida... . tjukk i hue er han, så han virra rundt mens musa er på frifot. Til slutt ble musa bært ut, med katta etter - og her ser dere en riktig så fin kosestund mellom mus og pus .-) 

 

#hverdag #familie #mamma #mammablogg #medialiv #pappaliv #mammaliv #barn #foreldre

Er du en av de?

  • 27.04.2015 kl. 08:05

Er du som hun her? Starter du dagen slik? :-p De til venstre, kunne vært illustrasjonen verdig her i huset, en god morgen - men verbalt, ikke fysisk. Men hun til høyre, er jeg heldigvis ikke. Men gud så fristende til tider... :-) 

 

#hverdag #familie #mamma #mammablogg #medialiv #pappaliv #mammaliv #barn #foreldre

Kvinner vs mannfolk

  • 26.04.2015 kl. 20:15

Eller er dette en mann, forkledd som kvinne foran Nelly.com? Hehe, jeg tror nok absolutt at det finnes slike menn også, om ikke hadde nok ikke nettbutikker som selger gadgets og diverse, hatt livets rett :) Jeg elsker Frode Øverli sin Pondus, og har "fulgt" familien, siden de kom på trykk. 

Har du en favorittegneserie? 

#lese #tegneserie #blogg #Mammablogg #mamma #mammaliv #medialiv #pondus 

Man KAN (tro) få byggstøv gjennom kroppen....

  • 26.04.2015 kl. 16:10

Man føler man; puster det, spiser det, snyter det ut, drikker det og omtrent driter det! Jeg snakker om byggstøv. Til nå byggstøv vs me = 100ørtentusen - 0 !!! Man gleder seg vilt og hemningsløst til ny 2 etasje, og på veien overbeviser man seg selv, om at litt "fiber" i hverdagen, det er bare sunt. Så når det er snakk om at en hel "weetabix" ligger i klar i morrakaffen, da blir man litt lei... i tillegg er det faktisk bokstavlig talt, at man driter byggstøv. Eller ok da... (grrrr at en god story alltid skal ødelegges med fakta) jeg trodde det, og var på (bare nesten..... heldigvis) bloggedokumentasjonsnivå - da jeg kom til å se rundt meg. Der lå det pent lag med byggstøv, i resten av badet. Ok. Jeg er ikke kommet så langt enda. (heldigvis) 

Fordelene med byggstøv? 

  • man tror man får innmari mye fiber i seg
  • man innser at man ikke trenger en hel byggplate med fiber i seg, etter en stund
  • Man finner ut at man kan ha byggstøv, på innsiden av buksa - OG at det slutter  å klø etter en stund
  • Man slipper å teste spikermatte - det er nødt å være samme feelingen å ligge på min madrass akkurat nå
  • det blir fastere snørr (i følge knøtta hvertfall) 
  • Man får renset slimhinnene godt, og kjenne at man har en hals å klø i (ikke alle som har det) 

Finnes helt sikkert flere årsaker, men det er ikke vits å opphøye dette for mye! Vil jo ikke kvalifisere flere til luksusfellen, eller andre grusomme økonomiske konsekvenser, fordi man blir avhengig av alle de gode fordelene, og bare MÅ ha byggstøv i huset. Nå er det vel liten sjans for det, men.... 

Det er bare 2 dager igjen, maks 3... nei, 2. Jeg velger å være positiv, og som byggmester Bob en gang sa: "Kan det fikses, JA det kan!! 

 

..... Håper jeg.... 

 

#mamma #mammablogg #tanker #humor #hus #interiør #blogg #hverdag #ombygging #bygge #hus #kaos

Penger som kommer og penger som går

  • 25.04.2015 kl. 00:22

Jeg tror jeg sier natta til dere alle sammen, før jeg ser en episode av Luksusfellen. Jeg blir egentlig like trist av å se det hver gang, samtidig så gir det et fint inntrykk av menneskers tankegang. Hvordan "det ordner" seg mentaliteten overgår fornuft - i større grad nå, enn feks i min fars (77 år) generasjon.

Jeg lurer ofte på hvordan det går med disse folkene i etterkant? Ikke en mnd etterpå, som når ekspertene kommer tilbake - men ett år eller tre?

Bloggnavn - www.XXXFRUE.blogg.no

  • 24.04.2015 kl. 22:21

Fotballfrue, komikerfrue, pilotfrue, designfrue, wwwfrue... Alle som blogger har vel mer eller mindre fått med seg Fotballfrue og Komikerfrue. "Merkenavner" som har satt seg godt i blogg/mediaverden. Hvem fikk ikke med seg photoshop krisa til fotballfrue, og hvem fikk ikke med seg "magebildedebatten" etter at komikerfrue viste seg frem, 4 dager etter fødsel. Alt dette er i grunnen god underholdning for noen, og litt tidens tann - når det gjelder hva vi vil lese om på nett. :-) 

Men en annen ting som fascinerer meg litt, er alle disse "fruene" som dukker opp. Når jeg kommer over en www.XXXFRUE.no blogg, så har jeg begynt å se litt på datoene, og ofte er de av "nyere" dato. Bondefrue, Bakefrue, Hoppefrue, Supporterfrue, breddefotballfrue, elektrikerfrue, fitnessfrue, treningsfrue, houstonfrue, perfektbærumsfrue osv osv osv osv... Hvorfor? Jeg skjønner at det er en hype, men min tanke; hva er meningen? Er det for å få mest mulig hits, eller er det helt tilfeldig at man velger XXXfrue tittel? Jeg ser det er noen titler som er mer populære enn andre, og er de opptatt - kan man alltids sette ett tall bak www.xxxFRUE82.no feks. 

Jeg har tittelen mediakaos, ene og alene fordi vi er et totalt kaos her til tider, med 4 barn - katt og naboens barn ++++ I tillegg driver mediapappa innen radiobransjen på riksdekkende nivå, og jeg arbeider i Skandinavisk publikasjonsfirma/magasinutgiver. Dermed passer tittelen. Våre barn er vokst opp med "media" på mange plan, og er vant til både å være stemmer på radio, bilder i kampanjer/magasiner. Det er nesten litt "for normalt" for dem, da de spør "skal de bildene brukes i blad mamma? Kan du ta bilde og legge på datamaskinen?" osv... Guttene er ikke der lenger, men småjentene elsker det. Lager vi "mediaglade" barn? Ingen av guttene har blogg, og jentene vet ikke enda helt definisjonen til en blogg - men jeg ser at mange, helt ned i 8-9 års alderen har blogg her på blogg.no. Det syns jeg er for ungt... (min mening, ikke kritikk) 

Når man velger en tittel på en blogg, hva tenker man da? Er det noe veldig gjennomtenkt, eller er det viktig at deler av tittelen er i "vinden"? Hva er bakgrunnen for din bloggtittel?

 #blogg #tittel #hverdag #skrive #tema #mamma #frue #blogge #spørsmål #undre

Bilde: lånt fra www.bouvet.no 

Youtube klipp Minising

  • 24.04.2015 kl. 21:31

 




Finn.no - useriøs kjøper eller selger?

  • 23.04.2015 kl. 21:08

Mc klær, utsyr ++ ting man stort sett kikker på med egen interesse og 4 barn. Det er begrenset hva man kjøpet nytt, når 3 av barna pluss pappaen i huset - skal utstyres, denne sesongen. (Feks ny bukse ligger i listene, ny buff til pappaen ligger i to ekstra elektriske punkt, to sett hansker - ett er innvilget - det andre ligger i ekstra isolasjon osv) noen som lurer på om vi er under oppussing? Ja, vi er det :-)

I dag fant jeg et perfekt sett på finn. I den grad brukt og uprøvd, kan falle inn i den kategorien. Jeg kontaktet selger og hun ville ha forskuddsbetalt. Jeg har litt dårlig erfaring med det, og ville bruke finn sitt betalingssystem. Da betaler man inn til finn, selger må bekrefte sending og jeg må bekrefte mottatt. Om ikke jeg gjør det, blir pengene stående hos finn.no til avklaring er på plass.

Denne løsningen ville hun ikke bruke. Hun jobbet faktisk ganske mye, og hadde ikke tid eller ork til å sette seg inn i det. Nå skal det sies at det kun er å fylle ut et skjema, og trykke ok.

Jeg svarte og takket for svaret, og jeg at desverre var betenkelig med å kjøpe av noen som ikke ville bruke finn.no

Til svar fikk jeg at det var da bare tull, for hun hadde handlet med mange og det hadde alltid gått bra. Det var bare å overføre og ringe henne, om jeg var usikker.

Jeg takket nei en gang til, og sa at jeg desverre hadde hatt negativ erfaring med forskudd, på store beløper og snakket med selger dengang.

Til svar får jeg da; det er ikke sikkert du vil være ærlig å bekrefte mottatt. Selv!! om pengene ikke går tilbake til deg igjen, det kan være du bare vil ødelegge for meg......

Det er da man skjønner at man kommuniserer med et barn/tenåring eller en som ikke er heeelt i vater.

På det tidspunktet bestemte jeg meg for at jeg klarer meg uten..........

#mc #shopping #mamma #blogg #mobilblogget #medialiv #mammablogg

Tekst VS bildeblogger

  • 22.04.2015 kl. 11:33

Jada, de hører sammen. MEN! Jeg liker å blogge "på farten". Dvs jeg bruker mobilen mye, og legger inn en kort tekst under. (Man skal jo alltid ødelegge en god story med fakta, og her er fakta, at jeg syns det er noe skit å tekste på mobilen.. og ja, jeg er sånn dinosaur, so ikke tekster så lange sms heller.) Lenger innlegg tar jeg på dataen. (så lenge de holder seg unna sykemeldinger, j.f reinstalleringer i forrige uke...grrr enda...) Når jeg surfer rundt, ser jeg mange blogger har lange tekster og litt bilder. Jeg personlig liker nok mest å "bloggsurfe" i bildeblogger. Lange tekster, leser jeg - om jeg har god tid, og ikke bare "surfer".

Ofte kan bilder si mer enn ord, og holder å bli litt supplert. Jeg føler ofte at "bildeblogger" byr på seg selv, i form av "dokumentasjon på ektehet". Mange blogger syns jeg er tydelig "regiserte" og oppsatt, og da mister jeg litt lysten på å titte innom flere ganger. Ved å mobilblogge/bildeblogge (som jeg, dinomamma kaller det) føler jeg også at det er enklere å ha en "livlig" blogg, ofte oppdatert og gi leserne en plass "hos oss". :) 

Hva liker du? Mest tekst, mest bilder? Kombinasjon er selvfølgelig fint :) Meeeen. ved en, hva liker du å "surfe" rundt til? 


 

#tanker #mammablogg #hvilkenblogg? #pappablogg #famileiliv #medialiv #blogg #mamma #pappa #interiør #tekst #foto #bilder #innlegg #media #lese #hverdag #oppdatere #skrive #blogge

Vrooom vrooom....

  • 22.04.2015 kl. 08:30

MC RYPA LILLE ! Lille er blitt skikkelig mc rype, og storkoser seg på på sykkelen. I dag har vi kjørt til skolen, til Lilles store glede. Jeg vil tro en 8 åring som er popstjerne i dag - guttene i klassen stod med STORE øyne, da vi ankom og noen av jentene sa med slepen stemme "ååå men du er heeeeeeldig...." Det er ikke mye som skal til, når man 8 år, for å komme i fokus. Sammenlignet med bloggverden, har vi kanskje noe å lære? ;) Tenk å være 8 år igjen, dog oppleves dramatikk og elendighet like godt på kroppen, i like stor skala som oss voksne - men det å "ikke vite at man er sorgfri".. en deilig tanke, nå i voksen alder. Skjønte man det dengang? Overhodet ikke. 

Men tenk så deilig, at hele dagen er reddet og lykken? Det er å få kjøre 1 km på motorsykkel til skolen :-) 

#mamma #mammablogg #hverdag #kjøre #kos #mc #livet #barn #foreldre #mobilblogget


Sytemelding

  • 19.04.2015 kl. 22:51

Blogg- heite, provosererende overskrifter og tidspopulære tema

  • 19.04.2015 kl. 21:34

Jeg har tidligere laget innlegg, der jeg er litt skeptisk til enkelte ting ved bloggere... Den siste var om Bloggere dramatiserer ting for flere lesereDet er jo unektelig slik at disse temaene, kanskje ikke er så populære å touche alltid, men nå er jeg da et; brent barn, som ikke skyr ilden :-p 

De siste dagene har jeg fulgt disse temaene, og hvor mye elendighet er det å finne her på blogg.no? - MYE. Det skremmer meg, hvor mange unge tenåringer, som legger ut psyiske syke - innlegg. Der de åpent skriver om tvangsinnleggelser, selvmordstanker, frustrasjon, angst og depresjon. Dette er barn, som kanskje hadde hatt godt av å få litt veiledning ang blogging? Det er fint at man er åpen om ting, men dette risikerer de, at vil følge dem resten av livet. Hva skjer den dagen de får "en bedre hverdag"? Når de opplever mestring, finner kjærligheten og skal ut i jobb - og de blir googlet? Tenker de/foreldrene over det? 

7 åringer som blogger, når de skal klikke seg inn på forsiden til blogg.no for å se etter nye innlegg - så havner deres innlegg ved siden av "Kake og fit** dagen".Selvmordsinnlegg ligger under, "kutte-seg-innlegg" ligger over, og en dose dagens outfit lenger ned. Det er både fint og ødeleggende et bloggsamfunn, der man opplever mangfold og et lite stykke realisme. Men disse 7 - 8 -9 åringene, burde ikke de også skjermes "for seg selv?" Vet/tenker foreldrene over hva deres 7 -8- 9 åring leser/ser inne i sin bloggverden? Min 8 åring vet ikke hva blogg.no er enda..... 

X antall "jeg strekker ikke til innlegg", i salig forening med "jeg har fått nye pupper" - toppet med noen overskrifter som LYSER - "Jeg vil ha oppmerksomhet". - Headinger som "Fu** you, Du er stygg, Jeg hater alle" osv osv... og det verste? Disse ligger ofte høyt oppe på leselistene. Blogger som tar for seg ikke-perfekt-liv, eller realistisk koselige familieliv, har lave - hvorfor det? 

Er det fordi vi elsker å meske oss i elendigheten til andre? Vi vil helst le av andre, eller lese det som garantert kan kritiseres? Hvem husker ikke fotballfrue sin photoshop skandale? Hun var et forbilde, som skuffet! På hvilken måte skuffet hun? Hvilket forbilde var det som raknet? At man ikke lenger kunne stole på at å være gift med en fotballspiller er glamorøst? At kropp ikke alltid er perfekt? Forbilde, at man må få en god blogg for å tjene til livets opphold? Eller at glansbilde ikke stemte slik vi vil ha det? Var det forbilde eller glansbilde som brast? Dette er overhode ikke noe kritikk mot Caroline B.E i seg selv. Dette gjelder jo alle store profiler. Hvorfor selger SE&HØR bedre enn dagbladet? Osv osv...Er de virkelig forbilder, eller figurer som presenterer noe vi vil være? Er skuffelsen at de er mennesker, slik som oss? Med feil og mangler? Vil vi skånes for at blogghverdagen er "tilpasset" oss lesere? 

Har du noen gang tenkt over at vi daglig, kritiserer kommersielle bedrifter på sosiale medier? Fikk du med deg Eursoko sin kampanje "gutter vil ha sko å leke i, jenter vil ha pene?" Den lagde ramaskrik, og kjeden plukket boardsa ned. Hva med bloggere som leverer rosa cupcakes og blå lastebil kaker, fotograferer sponsede rosa babyklær og guttesykler - hvorfor krever vi ikke at de mister "retten til å blogge"? Kjeder som kritiseres for bruk av tynne modeller og for mye fokus på kropp - hvorfor leser vi blogger som har hundertusener av hits, som omhandler det samme?

Hvorfor lages det ikke landsdekkende demonstrasjoner, mot at slikt finnes? Er ikke disse bloggerne like mye forbilde og fremtredende etterhvert, som store kjeder og reklamer? Reklamer for botox, silikon, sponsede innlegg om hudpleieprodukter - dette er ting vi aksepterer, flere hundretusen av oss, hver uke. Disse krever vi ikke av nettet. Har du reflektert over dette noen gang? 

Disse tingene er en ting - det som er mest trist er at jeg den siste tiden har sett mange nye blogger - med utrolige tekster i. Hver dag! kommer det nye innlegg, med grusomme tanker, angstproblematikk og selvmordsvarsler. Hvorfor er den sosiale media verden, blitt stedet for å legge ut dette? 

Vil vi at våre barn skal få et bloggsyn på verden? Klarer vi å skille og oppfostre de, til å vite forskjellen? Eller vil de ha som mål å tjene penger via sponsing og rosa cupcakes? Er målet å gifte seg, få barn og være "17 år og gravid", og blogge om et perfekt hjem? Hvorfor er jeg her? Jeg har den siste tiden blitt mer og mer trist og overrasket, over denne bloggverden. Jeg har blogget i over 7 år, og var ikke klar over at verden utenfor "mitt sneversynte" bloggunivers, var så ekstremt. Men ja, hva gjør jeg? Jeg er her... jeg er en "ulest dråpe med mine 180 - 300 " lesere, her inne. Men jeg blir! Jeg føler at en motvekt er viktig og etterhvert havner jeg i 40+ kategorien og er nok enda mindre interessant. Men likevel... 

Innerst inne, håper jeg nå at noen vil lese dette uten, penis og pølse, gravid eller sex i overskriften :) 

Og så lenge jeg har 4 barn, som skal vokse opp i denne bloggsfæren - så vil jeg vite hva den inneholder og gjøre den lille biten jeg kan - for å balansere den :) 

 

#mamma #mammablogg #medialiv #foreldre #gjørsågodtmankan #pappaliv #mammaliv #hverdag #skepsis #tanker #foreldreliv

 

Bloggere - en arena for sympati?

  • 19.04.2015 kl. 14:15

Vil du vinne billetter til Dyreparken? Har du råd til å reise? Alle som daglig klager over dårlig økonomi og at det går utover ungene i bloggen sin - er det bare for å få oppmerksomhet? Flere lesere? Alle disse spørsmålene stilte jeg meg selv i forgårs - og jeg vil gjerne dele innlegget med dere igjen. Er det pinlig å melde seg på noe slikt? Skulle det være det, har man muligheten å sende meg en meld. Men! Når man legger ut detaljert "klaging" i et blogginnlegg - hvorfor skulle det da være flaut å delta? Stopp litt opp, og tenk over hvor ærlig er egentlig en blogghverdag? ;) 

 Vil du delta er linken HER

 

********************************************************

 

Det er nå over 3 timer siden jeg la ut innlegget mitt, der jeg annonserer give away tur til Dyreparken - for de som ikke ikke nødvendigvis har muiigheten til det selv. 3 timer er kanskje ikke mye, men om forholdene virkelig var  - slik mange fremstiller sin livssituasjon her på blogg.no, skulle det da ikke ha rent inn kommentarer? Det er fredag kveld, og rent teknisk ser man at aktiviteten er høy på plattformen. Det er tett mellom innleggene og tydelig at mange er inne å leser.

Daglig florerer forsiden av "dårlig råd"  eller psykisk helse. Mange innlegg blir jeg rørt over, fordi de toucher meg rett i hjerterota - hva? Jo nettopp at barna er i fokus. Fokus fordi man ikke har "råd til ting, som alle andre får oppleve", fokus på at pga en av foreldrene er syk, får ikke ungene "oppleve"noe - da økonomien henger sammen med sykdomsbilde osv osv... 

Men hva sier det om ekteheten over bloggerne? Når det kan gå over 3 timer , uten en eneste kommentar (utenom en nydelig støttekommentar) og ingen vil gripe sjansen til å melde seg på en gang? Det foreligger mulighet til å sende meg en melding, om man ikke vil stå frem med begrunnelsen til og med. Folk deler sexlivet sitt, antall partnere, hvordan de liker å bli  ****, sine psykiske lidelser, timeavtaler hos barnevernet - og da blir jeg faktisk svært betenkt over at et slikt tiltak ikke får mer respons. Jeg vet, hadde det vært meg - og man snudde på hver en krone - ville jeg hevet meg over en slik konkurranse, og tenkt "jeg vinner aldri men det er verdt forsøket". Jeg hadde ønsket meg togbilletter, teltplass - alt jeg kunne, for at ungen min skulle få oppleve en slik tur. 

Dette er overhodet ikke et syteinnlegg, over "ingen vil delta". Men et "wake up blog world" innlegg, vil verden bedras? Tenk over hvor tett det er mellom økonomi/helse/rop om hjelp innlegg i forsiden, bl.a på blogshout, som jeg har hatt ett innlegg om før, HER.  Og hvor lite interesse det er for en slik sjanse som dette. Gi meg gjerne input og kommentarer, om ikke give awayen treffer godt nok, burde det vært mer inkl ? - forventer man mer? Er det flaut? Hva? 

For inntrykket mitt er akkurat nå, at vi er på en utrolig overfladisk bloggplattform  - der det bare gjelder om å bli lest? 

Jeg vil veldig gjerne ha feil...


 

#forbannet  #meninger #skepsis #blogg #mamma #mammablogg #foreldre #detbeste #syte #klage #bloggverden #økonomi #familie #reise #opplevelse #giveaway #konkurranse

Har over 70% egen bloggfotograf?

  • 18.04.2015 kl. 23:16

Kanskje litt teit spørsmål i noens øyne, men når jeg ser på dagens outfit/make up, interiør +++ blogger, så er ofte bloggeren med på flotte bilder. Og de er ikke tatt med selvutløser - om ikke fakta isåfall er, at de stiller liv og helse til rådighet for bildene. Jeg ser ikke helt for meg at de har et stativ midt i veien, som de løper frem og tilbake til - eller står med fjernutløser, og viker unna trafikk - når det dukker opp. 

Jeg ser også for meg at strandbilder er vanskelige å få til. "trykk på knappen - løøøøøøp". *plask* Tross vannsplash, mageplask i vannet +++ sitter sminken og håret, som er et skudd! 

De få selfiene jeg har tatt av meg selv, er ikke akkurat i verdensklassen. All verdens utstyr, har vanskelig for å redde meg fra det heseblesende inntrykket - der jeg løper mellom kamera og punktet jeg skal stå. Utav fokus, feil hvitbalanse, uggen iso osv osv.. innen 1 av 100 bilder er bra, er det mer en øl/et glass vin som frister, enn å blogge :-) "Alle har en venn".... Joda, det er da jeg skjønner at jeg er for gammel for den slags blogg. Min venninne på snart 34, med 5 barn - summen av mine, dine og våre - ville trodd det hadde raknet for meg, om jeg ba henne ta bilder av meg - ved kjøkkenbenken. "Og så må det se heeeeelt naturlig ut". 

Ser dere bare på bildene og tenker "nydelig", eller funderer dere av og til over, hvordan i svarten får de til å blogge så mye, om seg selv, illustrert med seg selv? Jeg har mye å lære i denne type bloggverden enda skjønner jeg :) 

#mamma #mammablogg #medialiv #foreldre #gjørsågodtmankan #pappaliv #mammaliv #hverdag #tanker #foto #blogg #bilder

En "ikketreners" bekjennelse

  • 16.04.2015 kl. 11:02

 

I 2012 drev jeg å trente, spiste riktig, var utholdende - i mer enn 6 uker! I 2013 holdt jeg på i 4 uker, og i 2014 .... prøvde jeg da? *tenke* I 2015, fikk jeg samme følelsen som de to jentene over her, referer til. Opp 10 kg på et halvt år! Er det #%$%$$ mulig? Å filleriste badevekta hjalp ikke stort, ei heller kjefte på den, grine til den, true med å knuse den, eller andre virkemidler som normalt vil funke! Jeg mener å huske jeg sparket til den også...... (det har jeg forøvrig ikke sagt til mediapappa, jeg kom faktisk ikke på det - da han syns vekta oppførte seg så rart etterpå... ) 

LCHF for alle penga, ble løsningen! Og jammen... på 8 uker, forsvant 7,5 av kiloene. Jeg sitter UTROLIG mye stille i løpet av en arbeidsdag, og når middagen er inntatt - så energinivået på bunn. Å løpe en tur (sa jeg at jeg har drevet med det også?) er ikke aktuellt. Dagens trim: Lage middag, spise den, gå inn i stua - til nøds til jobbpulten og arbeide litt til) Før hadde jeg inntil 10 reisedøgn pr mnd, da var hverken vekt eller trening noe problem. Jeg var aktiv hele dagen, fikk i meg lite, men sunn mat og trente på kvelden når jeg var på hotellet. Minuset med dette, er bare det, at man reiser i rykk og napp - så noe jevnt resultat - blir det ikke. 

Nå er vurderingene kommet dit: LCHF igjen - eller prøve en ny runde trening. En litein stund trente jeg ved Fresh Ftiness i Arendal sentrum. Dengang SKULLE DET JAMMEN bli andre boller (... eller ikke bokstavelig da men... ) Jeg jobbet en liten periode i sentrum og så for meg en time før jobb, eller etter.

Før: kom meg aldri inn tidsnok, først kjøre ungene - 20 min trening, glem det. La mediapappa kjøre ungene - utslitt og sovnet nesten på jobb.

Etter: Ble aldri! Ferdig på jobb kl 16-17, tanken på å gå opp (alle de trappene) å trene, det var ikke helt i tankene - så tja.

Det ble (som vanlig) noen månder støttemedlemskap (jeg meldte meg inn der, fordi .. YEY ingen binding, bare 1 mnd oppsigelsestid - jada, hvem glemmer da å si opp avtalen?) før jeg gav opp igjen, og faktisk husket å si opp... 



I november 2014 åpnet Kick Trening en ny avdeling, rett her ved oss. Det kan (teoretisk) sykles dit. (eller lett kjøre motorsykkelen) Gå... (noe jeg måtte da mediapappa og jeg ikke kommuniserte godt nok, og jeg endte med å gå fra Krøgenes i fullt motorsykkelutstyr, i 15 varmegrader og vårsol) eller kjøre... De har PT, og jeg tror kanskje absolutt det er det jeg må teste... viljestyrken er ikke sterk nok, til å teste trening igjen uten - tror jeg :-p

Men hvordan dette funker, er jeg usikker på. Og så er det - jeg har sett noen av de som går inn der.. herreminfred.. jeg og de, samtidig DER inne? Tja... for å si det slik, vil jeg tro at dette vil gi dere lesere, FULL VALUTA (om dere hadde betalt for å lese da.. hehe) å følge med på.

Vil jeg meg selv så vondt? Vil jeg utsette meg, og ikke minst familien for dette igjen.. hehe... Hold dere fast! Redaktøren har altså nå, forfattet en mail til trenerne, og SENDT! Så får vi se da.. om 2015s trening, ender i fingertrim = mail, eller om jeg faktisk får gjort noe helfysisk med dette! 

Jeg spurte for noen dager siden, om noen fra Arendal hadde erfaring med Kick, men fikk faktisk ikke noe svar - på akkurat det :) Jeg hadde kanskje håpet på en en litt artig blogg, med step-by-step, le-med-meg-mens-jeg-trener-meg-opp, for noen superseriøs blogg, med riktig mat og STORE muskler, er jeg ikke klar for enda. Ikke fant jeg noen sposnet-jeg-trener-blogg heller, noe jeg nesten ble forundret over. (Ikke generellt, for det finnes det MANGE av her inne på blogg.no :-p ) 

Mulig det er på tide at noen lager en le-med-meg-YOU-CAN-DO-IT-BLOGG? :-P 

Akkurat nå kjenner jeg at jeg er helt malplassert i denne blogg.no verden - utrolig mange "proteinretter", yogainnlegg, PT trening, trening generelt og mange mange flinke treningsfolk og mammaer - og hva gjør jeg? Jeg trener hjernen min, med å tenke på å trene..

 

Jeg venter på svar fra Kick.... step 1 ! :) 

 

#trening #mote #skjønnhet #barn #foreldre #mamma #livet #hverdag #nivå0 #mammablogg #humor #Personligtrener #mammaliv #jobbmamma #håndarbeid

Tekst vs bilder ?

  • 14.04.2015 kl. 14:53

Jada, de hører sammen. MEN! Jeg liker å blogge "på farten". Dvs jeg bruker mobilen mye, og legger inn en kort tekst under. Lenger innlegg tar jeg på dataen. Når jeg surfer rundt, ser jeg mange blogger har lange tekster og litt bilder. Jeg personlig liker nok mest å "bloggsurfe" i bildeblogger. Lange tekster, leser jeg - om jeg har god tid, og ikke bare "surfer". Ofte kan bilder si mer enn ord, og holder å bli litt supplert. Jeg føler ofte at "bildeblogger" byr på seg selv, i form av "dokumentasjon på ektehet". Mange blogger syns jeg er tydelig "regiserte" og oppsatt, og da mister jeg litt lysten på å titte innom flere ganger. Ved å mobilblogge/bildeblogge (som jeg kaller det) føler jeg også at det er enklere å ha en "livlig" blogg, ofte oppdatert og gi leserne en plass "hos oss". :) 

Hva liker du? Mest tekst, mest bilder? Kombinasjon er selvfølgelig fint :) Meeeen. ved en, hva liker du å "surfe" rundt til? 

 

#tanker #mammablogg #hvilkenblogg? #pappablogg #famileiliv #medialiv #blogg #mamma #pappa #interiør #tekst #foto #bilder #innlegg #media #lese #hverdag #oppdatere #skrive #blogge

Bloggshout - masete pengemaskin...

  • 12.04.2015 kl. 11:41

Se min blogg - den er fin og jeg roper budskapet mitt - mange ganger. Jeg har for første gang prøvd BloggShout goldt og skjønner nå at da blir jeg uthevet og får 3 fine stjerner bak. Ok, naise. Det kostet meg 30 kroner. Greit nok. Så har man vanlig roping, det koster 15 kroner. Tjenesten i seg selv er jo både effektfull, fin og sikkert fin for mange. Jeg ser det er mange som "går igjen" på denne lista.

Det som forundrer meg mest, er når samme innlegget blir ropt mange ganger, på kort tid ja det kan skyldes en teknisk feil, men tja... 30kroner X mange ganger = MANGE PENGER. En fantatisk pengemaskin for Nettavisen/side2/side3. Men.. når man er en blogger/blir en - blir man så opphengt i antall lesere, trafikk +++ at man er villig til å bruke flere hundre kroner på tjenester, for å bli sett? Pr måned eller kanskje pr dag?

Det er ikke bare tenåringene som belaster (mor og fars?) regningen, men godt voksne mennesker, som bruker roping effektivt, mange ganger til dagen - samme innlegg. Og noen er kanskje litt uheldige, med at det er litt få andre ropere - akkurat når man vil rope litt til... :-) 

Og nå skal jeg rope, for å se om det har noe effekt - får man valuta for pengene? ;-p 

#blogg #meninger #skeptisk #penger #mobil #tjenester #side2 #nettavisen #hvorfor? 

www.XXXFRUE.no ?

  • 10.04.2015 kl. 19:06

Fotballfrue, komikerfrue, pilotfrue, designfrue, wwwfrue... Alle som blogger har vel mer eller mindre fått med seg Fotballfrue og Komikerfrue. "Merkenavner" som har satt seg godt i blogg/mediaverden. Hvem fikk ikke med seg photoshop krisa til fotballfrue, og hvem fikk ikke med seg "magebildedebatten" etter at komikerfrue viste seg frem, 4 dager etter fødsel. Alt dette er i grunnen god underholdning for noen, og litt tidens tann - når det gjelder hva vi vil lese om på nett. :-) 

Men en annen ting som fascinerer meg litt, er alle disse "fruene" som dukker opp. Når jeg kommer over en www.XXXFRUE.no blogg, så har jeg begynt å se litt på datoene, og ofte er de av "nyere" dato. Bondefrue, Bakefrue, Hoppefrue, Supporterfrue, breddefotballfrue, elektrikerfrue, fitnessfrue, treningsfrue, houstonfrue, perfektbærumsfrue osv osv osv osv... Hvorfor? Jeg skjønner at det er en hype, men min tanke; hva er meningen? Er det for å få mest mulig hits, eller er det helt tilfeldig at man velger XXXfrue tittel? Jeg ser det er noen titler som er mer populære enn andre, og er de opptatt - kan man alltids sette ett tall bak www.xxxFRUE82.no feks. Mulig jeg er sær, men jeg reagerer faktisk mindre på - www.fruhansen. www.frularsen - det er når man "bare" blir fruen til noen, jeg stusser litt... ordkløveri :-) 

Jeg har tittelen mediakaos, ene og alene fordi vi er et totalt kaos her til tider, med 4 barn - katt og naboens barn ++++ I tillegg driver mediapappa innen radiobransjen på riksdekkende nivå, og jeg arbeider i Skandinavisk publikasjonsfirma/magasinutgiver. Dermed passer tittelen. Våre barn er vokst opp med "media" på mange plan, og er vant til både å være stemmer på radio, bilder i kampanjer/magasiner. Det er nesten litt "for normalt" for dem, da de spør "skal de bildene brukes i blad mamma? Kan du ta bilde og legge på datamaskinen?" osv... Guttene er ikke der lenger, men småjentene elsker det. Lager vi "mediaglade" barn? Ingen av guttene har blogg, og jentene vet ikke enda helt definisjonen til en blogg - men jeg ser at mange, helt ned i 8-9 års alderen har blogg her på blogg.no. Det syns jeg er for ungt... (min mening, ikke kritikk) 

Når man velger en tittel på en blogg, hva tenker man da? Er det noe veldig gjennomtenkt, eller er det viktig at deler av tittelen er i "vinden"? Hva er bakgrunnen for din bloggtittel?

 #blogg #tittel #hverdag #skrive #tema #mamma #frue #blogge #spørsmål #undre

Bilde: lånt fra www.bouvet.no 

Penger FRA NRK - kryss i taket?

  • 10.04.2015 kl. 07:05

Hvor ofte får man penger FRA rikskringkastingen? Det er ikke ofte! Men ok, jeg skal ødelegge en god story med fakta :-) I mars var jeg på en samling, arrangert av NRK - reisekostnadene ble betalt tilbake :-p Men moro lell!

Alle er litt bifile

  • 09.04.2015 kl. 23:36

Hvertfall i følge klikk.no og kvinneguiden. Jeg kjenner at jeg faktisk lar meg litt provosere av utsagnet. Det er inn i headliners tid, å være utagerende, spennende, grensetestende osv innen sexverden. Jo bedre heading, jo flere lesere av artikkelen. Men går det ikke litt langt når man trekker påstanden til å gjelde alle? Teen min setter seg litt i halsen (og den er flytende, skal litt til) når jeg kom over denne, som link i en annen blogg. Jeg har ingenting i mot homofile, lesbiske, bifile, transeksuelle, eller hva jeg måtte ha glemt - men jeg syns medias opplysningsbehov, går litt vel langt - når vi skal informeres om at vi alle har en bifil side - vi ikke visste om. Ok, om så er - så tror jeg at jeg klarer meg litt til i livet, uten å måtte lese flere slike artikler. Vil du lese, finner du den her:

http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article830612.ece

Hva tenker du om denne type artikler? Spennende, informativt eller bare en smørje ord for underholdning? :-)

MC Rype?

  • 09.04.2015 kl. 12:48

Mediapappa erter meg av og til med å kalle meg "den orientalske rypa", tatt fra Flåklypa. I og med at jeg har tatovert solan på ryggen og blir kalt det til tider - passer det jo. Men, orientalsk mc rype, går det an? :-) En av mine svakheter (jada jeg har mange) er motorsykler. Litt festlig kombo, mc og vesker feks :-p noen flere som kjenner det kribler i kjøregenet, i disse solfylte dagene?

mediakaos

Arbeid og hverdag forenes i herlig hverdagskaos = MediaKaos. Kaoset er en familie + 1 rampete hund & 1 lat katt.

Siden jeg arbeider med håndarbeidsmagasiner, bærer bloggen preg av det. Jeg startet å blogge i 2007, en ren håndarbeidsblogg - med lukket privatdel. Etterhvert begynte jobben og flyte mer og mer sammen med hverdagsblogging, og alt ble slått sammen. I 2015 ble bloggen flyttet over til blogg.no

Profilbilde: ©Fotograf Mona Hauglid


Alle bilder som ikke er merket med annet, tilhører MediaKaos. Bruk og kopiering skal avklares med meg.

Snarveier:
Giveaway & Konkurranser
How to/Sy & Strikk
Oppskrifter mat
Syskoler AOH
Strikkeskoler AOH

Du finner flere kategorier i rullegardinen lenger ned på siden, og noen hurtiglenker øverst på siden.




Lik på Facebook
Lik på Facebook

SNAPCHAT: mediakaos




Søk i bloggen


Mitt kamerautstyr:
Canon G7X

Canon 7D Mark II

Canon 100D

Canon Legria Mini

Optikk:
Canon EF 85mm 1.8 USM
Canon EF 40mm F2.8 STM
Canon EF-S 55-250mm f:4-5,6IS
Canon EF 35mm 1:2
Sigma 17-50mm F2.8 EX DC OS
Sigma DC 18-125 1:3,5-5,6 HSM

Blitz:
Canon Speedlite 580EX II

Symaskiner:
Maskinene er ikke sponset eller under noen form for "avtale" eller sponsing

Maskiner nå:
Bernina B780
Bernina B560
Bernina 330
Babylock Enlighten
babylock Ovation
(Singer sveivemaskin)
Brother Scanncut 900

Tidligere maskiner:
Bernina L220 Cover
Juki MO-1000
Bernina 1150 MDA
Bernina 215
Bernina 550QE
Babylock Enlighten
Brother Covermaskin
Husqvarna Viking Ruby DeLuxe
Janome coverPro CPX
Janome 350E
Singer Quantum Stylist 9960
Husqvarna Viking H|Class 600E
Husqvarna Viking Designer Ruby
Pfaff Creative 2058
Pfaff Creative Vision
Bernina Aurora 440QE
Elna 8300
Babylock Evolve Wave
Janome MB4
Bernina 1300MDC
Janome Decor Computer 5200
Janome Decor Computer 4100
Pfaff Creative 2170
Babylock Evolve uten wave
Janome CoverPro 1000
Yamata Overlock
Bernina Bernette 55

Tips og råd - Janome CoverPro ligger i den gamle bloggen.


Følg meg via:
Follow
toppliste for bloggere - ToppBlogg

Instagram: @toneirena


Reklame


Personlige merkelapper til håndarbeidet
Söker du namnband namnlappar, då skall du besöka labelsandribbon.se

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - Diverse tilpasninger, header og moduler av Mediakaos